Viser arkivet for stikkord ytringsfrihet

Rødt utestenges fra partilederdebatten

RØDT UTESTENGT FRA PARTILEDERDEBATTEN
Nå hører jeg på partilederdebatten fra Arendeal på NRK og savner Rødt i panelet. Vi i Rødt betaler lisensen på linje med andre.
NRK er en statseid institusjon og plikter å følge demokratiske spilleregler. NRK skal være et talerør for mangfoldet i samfunnet og er finansiert gjennom lisensen som du og jeg betaler. Er ikke vi som sympatiserer med og stemmer Rødt en del av mangfoldet ? Vi betaler jo lisensen på lik linje med andre.
Som kunder av varer og tjenester kan vi i de aller fleste sammenhenger nekte å betale for varene og tjenestene hvis ikke disse dekker våre krav. Og som medlemmer i organisasjoner kan vi droppe å betale medlemskontingenten hvis organisasjonen ikke fyller våre behov. Men dette gjelder ikke i vårt kundeforhold til NRK.
Som kjent blir Rødt utestengt da partiet ikke har representanter på Stortinget og ligger for lavt på meningsmålingene. Jeg minner om at Rødt har 3 representanter i bystyret i Oslo og er godt representert mange steder i landet.
En ekstra utfordring for Rødt er at partiet har ingen rike tanter og onkler som kunne støtte oss i valgkampen. FRP og Høyre får millioner i valgkampstøtte fra sine rike milliardærvenner. Fagforbundets valgkampbudsjett var på 16 millioner og ga valgkampstøtte til AP, SV og Senterpartiet. Rødt fikk ingen støtte. Dette vet NRK som støtter de store og svikter de små. Og da er det ekstra vanskelig å forstå at en statseid institusjon som skal opptre nøytralt knebler ytringsfriheten for noen grupperinger.
Når dette er sagt vil jeg rose Akers avis som er så flinke til å ivareta mangfoldet i Groruddalen. Her slipper alle til fra ytterste høyre til ytterste venstre, fra barn til eldre, fra alle tros- og kirkesamfunn, fra alle organisasjoner og institusjoner m.m. NRK har noe å lære fra Akers avis. Som mangeårig abonnent betaler jeg mitt årlige abonnement med stor glede.
Min oppfordring : støtt Rødt facebooksiden « Vi som krever at NRK tar med Rødt i partilederdebatten og Valgomaten !
Gunn Pound
Medlem i Rødt

Nachspiel til besvær

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter.

Retusjert av politiske grunner


Ellers så kan det jo være greit å ta med seg erfaringene fra Bill Clinton. Til tross for et ganske alvorlig overtramp, til tross for harbarka nekting og så blottlegging/avsløring, og så langflat beklagelse – så ble han gjenvalgt. Han fikk gjennomført mye, og var til tross for et grovt feilsteg i forhold verdier som amerikanske politikere må inneha, en populær president blant svært mange.

Hoksrud har jo egentlig opptrått mye mer korrekt når han først ble ferska. Innrømmet og trakk seg øyeblikkelig. Ikke noe om og men, ingen dårlige unnskyldninger. Jeg er også tilbøyelig til å være enig i Halvors vurdering om at han ikke er politisk død – særlig når en ser hvordan det norske folk har reagert. Vi har dem som har reagert som meg, som synes dette med prostitusjon er alvorlig. Og så har vi faktisk svært mange som er uenig med meg – noe diskusjonen her inne er et greit bevis på. Vi får nok se Hoksrud igjen – og holdningene han har vist i etterkant, kan føre til en bedre Hoksrud en versjonen før overtrampet. Ikke at jeg kommer til å stemme FrP – men tror ikke han er borte fra politikken.

Hadde forresten ei venninne av meg som sokner til SV, som mente at TV2 hadde mistet all legitimitet. Det sier vel egentlig litt, når det kommer meninger av en slik art fra venstresiden.

Når det gjelder “vanstyret” til Stoltenberg, så tror jeg nok at vurderingen din er noe feil Halvor. Selv om det er mange som ikke liker “AvgiftsPartiet”, så har AP og Stoltenberg vist seg som en solid politisk aktør de siste seks årene. Vi kom oss gjennom finanskrisa med AP i føringa, Stoltenberg har vært prinsippfast i Marie Amelie-saken, vi har fått tilnærmet full barnehagedekning (selv om det er noen definisjonspørsmål som vipper), regjeringen holdt hodet kaldt etter 22. juli – og til tross for at 3 departementer, herunder statsministerens kontor står uten kontorer, så har det blitt klart at det ikke blir noen utsettelser på slike ting som statsbudsjettet. Gahr Støre har vist seg som en politisk aktør med stor tyngde, slik som på konferansen på Island der han mer eller mindre uten å si det direkte ba den franske ambassadøren å reise et visst sted – Nordområdene skal forvaltes av statene som er i nordområdene, Island, Grønland, Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og USA. Alt i alt – Stoltenberg har vist seg som en god statsminister, og regjeringen har vært solid – selv om Stoltenberg har vært noe arrogant i en og annen debatt. Hvor vidt AP vil sitte i makta i neste periode, tror jeg mer vil handle om oppslutningen til de øvrige rødgrønne. Det har jo også vært signaler fra både SP og SV om å trekke seg ut fra samarbeidet – riktignok kun fra grasrota, ledelsen virker fast på at samarbeidet eksisterer og består – men det kan fort bli endringer.___

*Overfor viste innleggs kommentar hadde Frank Olsen i Tråden – Med buksene nede.
Jeg skrev da en kommentar til dette innlegget i tråden:
Frank Olsen. Vet du hva ordet dobbelt moral betyr? ( Kanskje skrev jeg: Du kan ikke vite hva ordet dobbelt moral betyr) Norge forteller Brasil hvordan de skal forvalte regn skogen, Norge deltar i kriger i andre land osv. Du applauderer for Støre sin uttalelse om å be Frankrike forlate forhandlingene om Nordområdene. Det er dobbelt moral. Ap politikere har tilbudt unge jenter en jump start i politikken mot sex.

Dette var i grove trekk hva jeg skrev. Jeg har ikke AP rose ved mitt navn så Hallgeir Westrum strøk innlegget fordi jeg ikke fulgte tråden. Dette er et godt bevis på at AP ikke aksepterer kritikk.
Nå er det bare 4 år siden siste kommune valg. Da var det også en sex sak som ble omtalt om enn ikke i pressen. Dette var en kjedelig sak mellom to høgre politikere som var på grensen til kriminell handling. Jeg har aldri vært involvert i politikk og det er derfor ikke fra det miljøet jeg hører mine informasjoner om at også politikkere har seksuelle behov.
Jeg har aldri sagt nei takk til en kosestund og forstår til fulle at politisk engasjemang ikke fjerner sex behovet. Selv ikke hos AP folk. Heldigvis!*

Har de rødgrønne blitt en trussel mot ytringsfriheten?

Etter nyhetsoppslaget på TV2 i kveld må jeg bare spørre om det: TV2 i kveld kl 22.00. Politikere på visitt på Aker og Ahus, korridorpasienter er plutselig borte. Etter sending ringer en pasient som sier at nå er de på plass i korridoren igjen, og kaos rår som vanlig. En sykepleier blir spurt om hvordan situasjonene har vært etter den økte pasienttilstrømmingen. Hun blir tydelig usikker, ser bort på ledelsen.
Er det Kina vi bor i? Nå tenker jeg på ytringsfrihet i den forbindelse? Er det slik at ansatte får munnkurv? Jeg blir sjokkert og ikke minst skremt? Er det en kommuniststat jeg bor i? Hva blir det neste?
Hvor er frihet og demokrati? Slik jeg ser det i denne forbindelse er AP og SV største trusselen mot vårt demokrati og ytringsfrihet. Jeg blir faktisk skremt.
Hva er dette for en politikk, ikke rart folk er anonyme i debatter på nettet!

Ytringsfrihet og Demokrati i Norge?

Har vi ytringsfrihet i Norge må det være lov å spørre om.
Ytringsfriheten blir sagt å være undertrykket i Kina og Kina har et politisk system som har vedtatt lover som straffer de som uttaler seg negativt mot det eksisterende regimet.
Norge har hatt demokrati og ytringsfrihet. Vårt demokrati synes å ta slutt ved valgurnene. EØS avtalene, som politikerne vet at demokratiet har nedstemt, blir vedtatt og derved har Norge blitt en ikke talefør handelspartner med EU.
Dette må være likt med å inngå ekteskap mellom en elefant og en mus, og tro at musen kan styre ekteskapet.
Dette ekteskapet tvinger musen til å dra mer av lasset til elefanten i tillegg til at musen allerede har problemer å konkurrere med elefanten før lasset økte på grunn av ekteskapet.
Tvangsekteskap er forbudt ved lov, men det synes ikke som om demokratiet er sikret ved lov. Derfor har Politikerne ved gjentatte handlinger vist at de mener seg selv for å være over Norges lover. Dette er etter mitt syn ikke rett, og de burde vært underlagt loven på linje med vanlig dødelige.
Derfor så har de laget avtaler med EU via EØS avtaler som gjør det dyrere å overleve i Norge. Dette fører igjen til økte kostnader for industrien.
Dårskapen lyser av de avtaler som er gjort, og medført at vi ikke lengre er herre i eget hus. Det eneste som gjenstår av demokratiet er de politiske valgene, for å velge politikere som ikke kan styre landet slik velgerne ville fordi tidligere politikere har fratatt oss råderetten ved å omgå de demokratiske grunnreglene.
Ytringsfrihet virker i Norge som i Kina, men med det unntaket at avstraffelsene har ulike avstraffelses metoder, noen lovlige og andre ulovlige og utenfor loven. Hva lovene sier i Kina vet jeg ikke, og det er ei heller mitt bord.
Hvordan kan jeg blande meg inn i Kinas indre anliggende og samtidig lukke øynene for det som skjer i eget land?
Hvorledes kan vi kritisere Kina sitt system av ytringsfrihet, når varslere i Norge blir forfulgt og straffet etter andre lover enn de som demokratiet har bestemt?
Ytringsfriheten for varslerne skal i tillegg også beskyttes av egen lovbeskyttelse for varslere.
Til tross for ytringsfrihet og egen lov for å beskytte varslere, har det blitt et mareritt verre enn døden for mange varslere som har varslet innen stats administrasjon, omsorg, bevaringsinstitusjoner, militære og byråkratiet.
Kina straffet tyver ved å hogge av en arm i tidligere tider. Denne straffemetoden førte til at ingen behøvde å montere låser i sin bopel fordi ingen tok sjansen på å stjele noe med slik avstraffelse.
For noen dager siden ble jeg oppringt av en fortvilet far som klaget over den dårlige behandlingen hans 97 år gamle mor fikk på pleiehjemmet.
Det er ganske klart for meg at de som jobber i pleie og omsorg ser klart og godt at de ikke gir den omsorgen som skal til for å gjøre hverdagen levelig for de pleietrengende og syke.
Det ville vært naturlig at de som sliter med å strekke til for å hjelpe sine pasienter, ville varsle om de forhold som gjør at de ikke kan gi tilstrekkelig pleie.
De velger heller å slite litt mer i stedet for å varsle, fordi de vet at en som blir varsler vil fortsatt måtte slite i sin jobb mens vedkommende blir hudflettet av byråkrater og fagforening, og med et fysisk og psykisk sammenbrudd som takk, har medført at varslere har blitt nærmest et sagablått. Avstraffelsen for å ytre seg er derfor like effektivt stoppet i Norge som tyverier ble i Kina.
Politikerne lover og lover, men lovnader endrer intet. Det må handling til. Handling er ikke å produsere byråkrater som kun pålegger sliterne som utfører jobbene, flere og flere byråkratiske skjemaer som derved gir de enda mindre tid for å utføre de jobbene de er utdannet til å utføre.
Hvorfor er det ikke de ansatte som skal bestemme hvorledes de skal gjøre den jobben de kan, men et stykke papir fra en tilfeldig ansatt byråkrat?
Min bil må nå EU kontrolleres, tidligere var det statens Bilsakkyndige som hadde bilkontroll ansvaret. Det fungerte også. I hvert fall mye bedre enn hva en semitrailer fra EU presterer med sommerdekk på fjelloverganger i Norge vinterstid.
Er det EØS regler som gjør at Norge har begynt å bruke sommerdekk på vinterføre også innen helse og omsorgsbemanningen?
Lykkelige pasienter gir lykkelige pleiere og færre pleiere på trygd. Politikerne vet at de må lytte til sine velgere. Kloke gode ledere vet også at de må lytte til sine ansatte for å lære å være sjef for en produktiv bedrift.
Ingen sjef har fullført jobben i sin bedrift før ingen vet om sjefen er på jobben eller hjemme på grunn av at han styrt sin bedrift til å fungere godt med eller uten hans tilstedeværelse.
Hvilken statsbedrift kan møte dette kriteriet?

Åpent brev til Oslo Politidistrikt

3. mars 2010

Oslo Politidistrikt
Postboks 8101 Dep
0032 Oslo

Lørdag 27. februar ble undertegnede, sammen med seks andre mennesker, bortvist fra Skippergata i Oslo. Fire av disse delte ut løpesedler til forsvar for ytringsfriheten i respons til forbudssonen som er opprettet i Oslo sentrum for å hindre markeringer mot pelsindustrien.

Selv var jeg kun tilstede som observatør og kameramann for et dokumentarfilmprosjekt.

Selv uten å ha delt ut løpesedler ble jeg bortvist fra Skippergata 27. februar, og måtte i tillegg avgi legitimasjon, inkludert fødselsnummer, til politiet.

Ettersom jeg ikke har brutt noen lov ved min tilstedeværelse i Skippergata, vil jeg med dette ha all informasjon politiet insisterte på å hente fra meg, slettet fra deres systemer.

Videre vil jeg også klage på bortvisningen, da jeg ikke har hatt grunnlag for å forstå at det skulle være ulovlig å oppholde seg her.

Motsatt av det Oslo Politidistrikt opplyser pr telefon og mail, nemlig at politiske markeringer ikke trenger tillatelse fra politiet, men at det er meldeplikt dersom markeringen kan forårsake ordensforstyrrelser, samt at forbudssonen kun gjaldt politiske markeringer mot pels, opplyste de to politibetjentene (K410 samt ID-løs kollega) i Skippergata noe ganske annet.

Vi ble både fortalt at vi trengte polititillatelse for å oppholde oss i Skippergata, og at utdeling av løpesedler for å fremme ytringsfriheten ikke var lovlig i denne sonen. Vi ba videre om informasjon om hvor dette er hjemlet for å bedre forstå regelen, men politiet ville ikke opplyse oss om hvor i regelverket det er hjemlet at fredelige markeringer, eller utdeling av løpesedler, er forbudt eller krever særlig søkeplikt.

Jeg ser frem til å høre fra dere, og forventer at mine personlige data som innsamlet på lørdag fjernes fra deres systemer.

Jeg krever og imøteser også følgende informasjon fra Oslo Politidistrikt:

  • Full oversikt over hvor regelen som vi ble bortvist under er hjemlet, når den ble gyldig, etter hvilke vedtak, samt i hvilket organ.
  • Full oversikt over forbudssonen – hvilke adresser som omfattes som senter for radiusen på 250 meter, og hvilke ytringer som er forbudt innenfor denne sonen.
  • Gyldig kart over forbudssonen slik at bøter på femsifrede beløp kan unngås ved filming i Oslo sentrum.
  • Kortfattet redegjørelse for hvordan Politidistriktets nyskrevne regler kan hindre fri ytring uten å være i strid med Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet.

Torstein Viddal (sign)

Hvor kommer det nye lojalitetskravregimet ved norske arbeidsplasser fra?

I de senere årene så har ordet lojalitetskrav dukket opp ved mange arbeidsplasser her i landet, og det faktisk parallelt med at det har vært mye snakk om viktigheten av å ha ytringsfrihet. Vel, det å prøve å kombinere det å kreve lojalitet med ytringsfrihet, det skurrer veldig i mine ører, for ekte lojalitet er jo noe man får og ikke noe som kan kreves. Så ordet lojalitetskrav høres for meg ut som en floskel som kan misbrukes til å kneble ytringsfriheten.

-

Selv om man ikke har lojalitetskrav ved en virksomhet, så vil selvfølgelig folk allikevel ikke uten videre røpe forretningshemmeligheter og taushetsbelagte opplysninger, for det har jo med ens plikter å gjøre og ikke med lojaliteten til ens overordnede å gjøre, og jeg vil anta at frivillig lojalitet medfører at arbeidstagere oppfyller sine plikter på en bedre måte enn ved krav til lojalitet.

-

Dessuten så mener jeg at lojalitetskrav kan gi mye ufrihet og kynisme på en arbeidsplass, fordi arbeidstakere da for eksempel kan føle det er svært lite gunstig å gå videre med å påpeke mobbing, misligheter og korrupsjon, på arbeidsplassen, hvis sjefen selv ikke vil ta tak i slikt. Derfor mener jeg at et lojalitetskravregime kan bidra til å skape flere brutale sjefer rundt omkring. Slike lojalitetskravregimer finner man utvilsomt både i privat og offentlig sektor.

-

Hva skal man i det hele tatt med lojalitetskrav på norske arbeidsplasser? For etter min erfaring så etablerer den type sjef som ser det som svært nyttig å lytte respektabelt til sine underordnede, også ganske lett god lojalitet fra sine underordnede (hvis man da har myndighet nok til å være sjef), og da blir det tydeligvis sjelden at underordnede ønsker å fly rundt med sladder om sjefen, men nok heller tvertimot. Og en viss offentlig debatt om en virksomhets drift og prioriteringer er jo noe som en sjef bør godta som en del av den frie samfunnssamtalen, fordi virksomheten jo er en del av et samfunn.

-

For min del så synes jeg å se mange tegn til forknytte og ufrie lojalitetskravregimer rundt omkring her i landet nå, og endel sjefer synes tydeligvis at det kan være grei kutyme å slenge ut kommentaren «ingen kommentar!», uten videre forklaring, hvis noen vil stille kritiske spørsmål til virksomheten.

-

Problemet med mindre ytringsfrihet i den norske skolen er tatt opp i teksten «Skremmes til taushet» 19.10.2008 (dagsavisen.no ). Der står det:

-

«Fire av fem rektorer mener skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen. Hver femte grunnskolerektor sier de har fått refs etter å ha uttalt seg offentlig.»

-

Er det slikt vi ønsker å kalle et demokrati med ytringsfrihet? Hva er det så som styrer denne utviklingen? Vel, min påstand er at demokrati, med et stort innslag av reell ytringsfrihet, er noe som stadig må jobbes fram og holdes vedlike, fordi inhabilitet og skjulte avtaler ellers har lett for å ta overhånd.

-

I den samme teksten fra dagsavisen.no så står det:

-

«I Lillesand kommune har man allerede tenkt nytt. I 2005 vedtok kommunen et eget åpenhetsreglement, der det slås fast at alle ansatte, til enhver tid, har full rett til å uttale seg offentlig – også om kritikkverdige forhold. Den eneste begrensningen knytter seg til taushetsplikten.
Ordfører Arne Thomassen (H) forteller at det er har vært et klimaskifte i kommunen.
– Tilliten mellom ansatte og ledelsen har økt. Det samme har arbeidsmoralen gjort. Vår erfaring er at ansatte forvalter åpenheten på en veldig ansvarlig måte, sier Thomassen.»

-

Dette er altså en solskinnshistorie fra Lillesand, og jeg tror de fleste innbyggerne der setter veldig stor pris på den økte åpenheten de har fått der. For meg så ser det dessverre ellers ut som om mange norske kommuner nå har forvillet seg inn i en lukkethetskultur i de senere årene, og i slike kommuner kan man utvilsomt føle mangel på åpenhetskultur helt fra man henvender seg ved sentralbordet i kommunen, og til man for eksempel blir offer for grov utnytting ved videre saksbehandling.

-

Så jeg mener eksempelet fra Lillesand neppe er noe som vil spre seg videre av seg selv uten et betydelig folkelig engasjement med bevissthet omkring hvordan mekanismene bak lukkethetskulturen fungerer, og jeg prøver derfor å gi et bidrag til et slikt engasjement på denne bloggen.

-

Det nye norske lojalitetskravregimet mener jeg dessuten gir mer påtatthet, og mindre ekte entusiasme, blant folket, det vil si mindre ekte frihet. Dessuten så mener jeg at et slikt lojalitetskravregime også vil kunne bidra til mer korrupsjon i samfunnet, og det gjennom at det slik blir vanskeligere å varsle om korrupsjon, og også gjennom det at folk slik i økende grad kan bli villedet av byråkratiet.

-

«Norge rykker ned på verdens korrupsjonsranking» 22.09.2008 (transparency.no), så kan en lese en redegjørelse om økende korrupsjon her i landet.

Blasfemisaken er vunnet!

Vi (folket) vant, og ut av ruinene av en merkelig hendelse i regjeringen kan man lære følgende:
- Jens er pragmatikeren heller enn ideologen
- Liv Signe har ennå noe å lære om politikk
- Bernt Aardal har ikke skjønt hva som har skjedd,
og: internettet har vokst i Norge også til å bety noe.

Islamkritikk er ikke rasisme

Frank W. O. skrev: Det er IKKE rasisme å kritisere islam eller noen annen religion, man kan hudflette islam uten å skulle beskyldes for rasisme. Men å diskriminere eller forfølge mennesker fordi de bekjenner seg til islam eller en annen religion, det er rasisme.

Stig H. skrev: Jo, det er rasisme fordi muslimer er ett med sin religion.

Stig, det er få ord i det norske språk som er så misbrukt som ordet «rasisme». La oss først se hva Caplex nettleksikon definerer ordet som:

rasisme, syn el. holdning som bygger på antakelsen om at menneskene kan grupperes i raser hvorav enkelte er “høyerestående” og andre “laverestående”. Antakelsen har intet vit. grunnlag, men brukes for å undertrykke og forfølge mennesker på grunn av deres “rase”, hudfarge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav.

<http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9329233>

Det ser for meg ut til at du har misforstått rasismebegrepet. Kritikk av islam er ikke rasisme, det er … kritikk av religionen. Det er ingen som påstår at menneskene som tilber disse religionene er mindre verdt, laverestående eller underutviklet i forhold til andre folkeslag, det er kun handlingene til disse menneskene som kritiseres.

Og jeg synes at kritikk av islam er på sin plass. Det gjelder ikke bare den, men alle religioner som tar seg litt vel til rette, for eksempel kristendommen. Her forskjellbehandles ingen.

Jeg er, som du sikkert har skjønt, ateist — lever i en gudløs tilværelse og trives med det. Samtidig har jeg ikke problemer med at folk velger å tro på det de måtte ønske, enten det er guder, djevler, nisser eller troll, så lenge det skjer på et personlig plan og de ikke prøver å påtvinge det på folk som ikke har den fjerneste interesse av å sløse bort livet sitt på denslags.

På dette planet har det i en tusen års tid vært litt gnisninger mellom oss hedninger og kristenfolket, men de siste hundre årene har det etterhvert gått sånn noenlunde bedre. Vi blir ikke lengre brukt som opptenningsved, og vi kan si vår oppriktige mening om hva vi synes om religionen innenfor rimelighetens grenser. Det vil si Straffelovens sovende paragraf 142 som ikke har vært brukt siden Arnulf Øverland holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i 1933. Og grunnen til at vi kan gå ut offentlig med dette synet uten å bli straffet på de mest bestialske måter, er nettopp på grunn av fritenkere som opp gjennom historien har satt spørsmålstegn og åpenlyst kritisert den hensynsløse makten som Kirka hadde over folket. Disse tapre menn og kvinner ofret liv, eiendom og anseelse på grunn av ting de trodde på, og som resulterte i det både religiøse og ikke-religiøse folk i dag nyter godt av: religionsfrihet og frihet fra religion. Denne friheten er en av våre fundamentale rettigheter, og den er i likhet med Ytringsfriheten etter mitt syn ufravikelig i et sivilisert samfunn.

Og denne «ytringsfriheten», den har noen interessante egenskaper. Når man bruker den, kan det faktisk skje at noen føler seg litt støtt. Og det er nettopp det dette dreier seg om: Det er ikke måte på hvor støtt disse muslimene blir. Ved den minste religionskritikk, hyles det opp om rasisme, hatefulle ytringer («hate speech») og blasfemi. Problemet her er at islam ikke har vært vant til at folk protesterer åpenlyst mot steining, henging, brenning, avkapping av lemmer, tvangsekteskap, burka, kvinnediskriminering, påtvungne ritualer og jeg vet ikke hva. Det er rett og slett en gigantisk kulturkollisjon i emning som er dømt til å medføre bråk.

Nå er det lett å misforstå meg i den retning at jeg mener at dette gjelder muslimer generelt, det er selvfølgelig ikke tilfelle. Det er et lite mindretall av voldsomt religiøse som protesterer, men de er til gjengjeld jævlig høylytte. Vi har her i landet vært forskånet fra de mest graverende eksempler på kramperespekt for denne religionen; det eneste måtte være ting som en grisetegning på et sykehus som måtte fjernes på grunn av at noen muslimer ikke skulle føle seg støtt. I Nederland sluttet Fortis bank å dele ut sparegriser for å ikke støte muslimer. Noen er mer hensynsfulle enn andre, og går for eksempel til det skritt å forandre navnet på det gamle, tradisjonsrike eventyret «De tre små griser» til «De tre små kattene» for å … ja, ikke støte muslimer. Og lista bare fortsetter og fortsetter…

Er ikke dette tragikomisk? Kall meg en ubarmhjertig råtass, men det er min personlige oppfatning at tåler man ikke å se eller høre en gris uten å bli alvorlig støtt, har man et problem, og man går med vilje inn for å være vanskelig. Til dere muslimer og andre religiøse fundamentalister som blir støtt av griser, Muhammedtegninger, vantro hunder, homofile, selvstendige kvinner, ateister og så veldig mye annet, har jeg denne meldingen som her frembringes i all vennskapelighet med sukker på:

Jeg respekterer din rett til å si det du vil, tro på det du måtte ønske og å innrette ditt liv etter alle de regler som denne troen din måtte kreve. Det jeg derimot ikke kan godta, er at disse selvpåførte reglene som du har fått det for deg at du må følge, også skal gjelde for meg. Min ytringsfrihet og frihet fra religion er viktigere enn din rett til å ikke bli støtt. Tusenvis av menn og kvinner har ofret livet for at vi i dag i det hele tatt har ytringsfrihet, og det ville være en hån mot deres offer og minne å gi den opp for å tekkes deg og din (etter min mening) forskrudde virkelighetsoppfatning.

Utenom det, håper jeg at vi kan komme godt overens.