Viser arkivet for stikkord grådighet

Hurra for hotellstreiken

HURRA FOR HOTELLSTREIKEN
Maidag lys og grå – på Karl Johan vi står
Streikevester lyser opp i kamp for bedre kår
Lokal forhandlingsrett – ei lønn å leve av
Bak faner – flagg de går i vårens vakre tog
Med pengebingen tung som bly
Med grådighet – profittbegjær – fra by til by
Hotellbaroner seiler støtt på Høyrebølgen blå
Vi roper høyt – stå på
En dag de pengebingen åpne må
Og dere er i mål
Solidaritetsklem fra Gunn Pound

Først meg selv så meg selv igjen.

Flåten har i flere år kritisert lønnsnivået til sjefer. Med rette etter min bedømmelse. Derimot ser ikke LO sjefen samme problem når det gjelder ham selv og mottar en årlig gode fra en varamannspost i Raufoss som er høyere enn hva en minstepensjonist som har vært en av hans medlemmer får i årlig pensjon. Det bør tillegges at Lo sjefen er varamann og har ikke styremøteplikt for å motta denne smøringen som kommer på toppen av andre lønnsgoder på ca 2 millioner Norske kroner.
Trygve Hegnar frykter for at SAS kan gå konkurs og at derved får Norwegian det Norske markedet alene og mener derfor at skattebetalerne skal betale SAS utav konkurs. Nå er vel ikke Hegnar den vi oppfatter som pådriver statlig bruk av penger på slike redningsaksjoner. Men som Røkke så også Hegnar, begge vet at de må sitte nær kua for å melke henne, og hvis de sparker kua kan hun sparke tilbake og ikke gi mere melk selv om juret er fullt.
Og for de som ikke har fulgt med i svingene så er Hegnar hovedaksjonær i Hurtigruten som bekjent har store statlige tilskudd.

Grådighetskulturen

Sult, arbeidsløse og rikdom.
NRK TV 1 viste for noen dager siden et program om den Russiske Tsar familiens enorme rikdommer på smykker, og kommenterte at Tsar familien fortsatte sine sløsinger med verdier mens landet folk sultet og millioner døde av sult.
Tsar familiemedlemmene og sosieteten fortsatte og leve livet med overdådige fester ol. Godt avskjermet fra fattigdommens herjinger. Reportasjen gav en slags uttrykk for at dette var mulig å gjøre i den tiden, mens det var uvirkelig at slikt kunne skje i vår tid.
For noen dager siden vart Spanias Konge tatt med buksene nede på en veldig kostbar elefantjakt i Afrika. Kongen beklaget dette til det Spanske folk på TV, men er en beklagelse nok? Personlig er jeg stor motstander av enhver form for trofe’ jakt, men i dette tilfellet synes jeg at Kongens har vist forakt for sitt folk som sliter økonomisk.
Dagens VG nett avis omtaler Reiten sine godtgjørelser fra Norsk Hydro. Forskjellen i lønn fra de som har kjeledress og de som har dress, er det vanskelig å kunne svelge, uten kvalme. Slike lønnsforskjeller kan ikke forsvares utfra et arbeidsmessig synspunkt, men dessverre er det fortsatt slik at enkelte får økonomisk gudestempel helt ufortjent. Reiten er en lettvekter i så måte sammenlignet med det vi har vært vitne til i finansverden og som var grunnen til den økonomikrisen den vestlige verden fortsatt ikke har kommet seg utav.
Grådigheten til Banker og Finansinstitusjoner ble styrt inn på grådighetsstien av grådige smarte finansguder ala Reiten, men de lønnene og bonusene disse tok ut er langt større enn hva Reitens fattigslig lønner, bonuser samt pensjoner utgjør.
Da Tsar familien samlet sitt gods og gull, var det bare en håndfull del av befolkingen som kunne hamstre seg rike, men i dagens verden og økonomiske system er det flere millioner mennesker som hamstrer seg til rikdom på bekostning av oss alle. Det er nemlig den vanlige mann og kvinne som i fellesskap må betale regningen når banker og finansfyrstene sine grådighets kultur har fått grunnmurene til å briste.
En økonomi uten pengesirkulasjon er ikke en levekraftig økonomi. Skadevirkningene av grådighetskulturen har resultert i at pengesirkulasjonen har stoppet opp, finansfyrstene sitter på sine formuer, bankene og finansinstitusjonene får strengere krav til sikkerhet, og derved blir store deler av den risiko villige kapitalen borte og arbeidsløsheten øker nærmest i takt med befolkningsveksten.
Den riktigste måten å ta tak i de økonomiske problemene vil være å starte med å sette stopper for grådighetskulturen.
En hver bedrift må underlegges; en for alle, alle for en. Slik at hvis sjefen får en opsjon, bonus eller pensjonsgode ol. Skal alle ansatte få samme mulighet.
Aksjegevinster må beskattes slik at det blir attraktivt å eie aksjer over tid. Aksjer som eies i sekunder, og gevinsten av dette eierskapet beskattes 99%, men aksjer som er eid i for eksempel 30 år kan selges uten at det blir ilagt skatt på salgsgevinsten.
Hvis dagens Tsar familier – finansfyrstene og bedriftslederne – i milliontall, får fortsette sin grådighetskultur, kan verdenssamfunnet stå overfor en lignende oppstandelse som kommunistene satte i verk mot Tsar familien og den ledelse.
Hva vil du skal skje?

Hvem bestemmer banksjefens lønn?

Stortinget vedtok i går enstemmig en krisepakke på 350 milliarder kroner for å få pengene i sirkulasjon mellom bankene igjen.

Børsene over hele verden falt kraftig i går. Oslo Børs falt nesten ti prosent, mer enn de fleste. Det ekstra fallet i børsverdien på norske bedrifter henger sammen med at Norge i utlandet blir vurdert som et oljeland, som følger oljeprisen nedover. Børsfallet over hele verden, viser at nedturen i verdens realøkonomi vil fortsette.

Finanskrisen blir nå løst over hele verden, ikke bare i Norge. Men krisen i realøkonomien, der du og jeg jobber, kjøper og selger, er ikke løst. Gårsdagens vedtak på Stortinget er bare et lite skritt på den lange veien ut av nedgangstidene.
I det perspektivet var det avslørende at Fremskrittspartiet og KrF i går heller ville diskutere banksjefenes lønn. Ingebrigt Sørfonn (KrF) og Siv Jensen (Frp) krever at regjeringen griper inn mot banksjefenes lønn. Sørfonn sa det er «unntakstilstand» og anklaget regjeringen for at den ikke våger å fryse lederlønningene i bankene.

Jens Stoltenberg (Ap) maner banksjefene til moderasjon, men ville ikke bestemme bankenes lønnspolitikk. Et forslag fra Fremskrittspartiet, fikk i går bare partiets egne stemmer.

Mange er provosert over banktoppenes bonus, provisjoner, svimlende lederlønninger og milliardene i utbytte til eierne. Men staten er eier i DnB Nor og kan ikke godt klage over eierne. Politikerne må delta i debatten om moderasjon, finanspolitikk, lederlønn og utbyttepolitikk. Men det er bankenes styrer som er stedet for å ansette og avsette banksjefene. Det er ikke Stortinget som skal vedta banksjefenes lønn. Det skal bankenes styrer. Hvis staten som eier er misfornøyd med styret, er det bare å stille på generalforsamlingen å velge et nytt.

Det er flere grunner til at det ville være galt å stille betingelser til bankene:
– Finanspakken inneholder ingen statsstøtte til bankene. I land som har stilt betingelser om begrensninger i lønn og bonus, som Storbritannia og Sverige, er det statsstøtte. Banksjeflønningene er på et helt annet nivå enn i Norge. I Norge gir ikke staten bort èn eneste krone til bankene. Statsobligasjoner veksles mot bankenes sikreste boliglån. Hensikten er å gjenopprette tillit mellom bankene og få pengeflyten i gang igjen.
– Banksjefenes lønns- og ansettelsesvilkår er forhandlet og avtalt. Mange lønns- og arbeidsavtaler er nok preget av at bankene har hatt mange år med lettjente penger og lite prisbevisste kunder. Men Stortinget gjør en tabbe, hvis de endrer arbeidsavtalene. Hva ville LO si hvis Stortinget stilte krav om at deres tariffavtaler skulle skrotes?
– Krisen som har rammet norske banker, skyldes ikke dårlig norsk bankhåndverk. Norske banker er solide og godt ledet på alle nivå. Men vi kunder bør skjerpe oss, og bytte bank, for å skjerpe konkurransen mellom bankene om å betjene oss bedre.

Neste jobb er å snu nedgangstidene. Den jobben blir mye mer krevende enn gårsdagens.