Viser arkivet for stikkord demokrati

Rødt utestenges fra partilederdebatten

RØDT UTESTENGT FRA PARTILEDERDEBATTEN
Nå hører jeg på partilederdebatten fra Arendeal på NRK og savner Rødt i panelet. Vi i Rødt betaler lisensen på linje med andre.
NRK er en statseid institusjon og plikter å følge demokratiske spilleregler. NRK skal være et talerør for mangfoldet i samfunnet og er finansiert gjennom lisensen som du og jeg betaler. Er ikke vi som sympatiserer med og stemmer Rødt en del av mangfoldet ? Vi betaler jo lisensen på lik linje med andre.
Som kunder av varer og tjenester kan vi i de aller fleste sammenhenger nekte å betale for varene og tjenestene hvis ikke disse dekker våre krav. Og som medlemmer i organisasjoner kan vi droppe å betale medlemskontingenten hvis organisasjonen ikke fyller våre behov. Men dette gjelder ikke i vårt kundeforhold til NRK.
Som kjent blir Rødt utestengt da partiet ikke har representanter på Stortinget og ligger for lavt på meningsmålingene. Jeg minner om at Rødt har 3 representanter i bystyret i Oslo og er godt representert mange steder i landet.
En ekstra utfordring for Rødt er at partiet har ingen rike tanter og onkler som kunne støtte oss i valgkampen. FRP og Høyre får millioner i valgkampstøtte fra sine rike milliardærvenner. Fagforbundets valgkampbudsjett var på 16 millioner og ga valgkampstøtte til AP, SV og Senterpartiet. Rødt fikk ingen støtte. Dette vet NRK som støtter de store og svikter de små. Og da er det ekstra vanskelig å forstå at en statseid institusjon som skal opptre nøytralt knebler ytringsfriheten for noen grupperinger.
Når dette er sagt vil jeg rose Akers avis som er så flinke til å ivareta mangfoldet i Groruddalen. Her slipper alle til fra ytterste høyre til ytterste venstre, fra barn til eldre, fra alle tros- og kirkesamfunn, fra alle organisasjoner og institusjoner m.m. NRK har noe å lære fra Akers avis. Som mangeårig abonnent betaler jeg mitt årlige abonnement med stor glede.
Min oppfordring : støtt Rødt facebooksiden « Vi som krever at NRK tar med Rødt i partilederdebatten og Valgomaten !
Gunn Pound
Medlem i Rødt

NRK opptrer arrogant og udemokratisk

NRK OPPTRER ARROGANT OG UDEMOKRATISK
I går kom NRK-lisensen i posten og jeg spør om denne bør betales da NRK opptrer så arrogant ved å ekskludere Rødt fra den nasjonale Valgomaten og partilederdebatten. Nå er vi mange som ser rødt.
NRK er en statseid institusjon og plikter å følge demokratiske spilleregler. NRK skal være et talerør for mangfoldet i samfunnet og er finansiert gjennom lisensen som du og jeg betaler. Er ikke vi som sympatiserer med og stemmer Rødt en del av mangfoldet ? Vi betaler jo lisensen på lik linje med andre.
Som kunder av varer og tjenester kan vi i de aller fleste sammenhenger nekte å betale for varene og tjenestene hvis ikke disse dekker våre krav. Og som medlemmer i organisasjoner kan vi droppe å betale medlemskontingenten hvis organisasjonen ikke fyller våre behov. Men dette gjelder ikke i vårt kundeforhold til NRK.
Som kjent blir Rødt utestengt da partiet ikke har representanter på Stortinget og ligger for lavt (etter NRK`s definisjon) på meningsmålingene. Høstens valg er kommunevalg og partiet har 2 representanter i bystyret, og mange steder i landet vil Rødt spille en avgjørende rolle i kommunevalget. I Tromsø har Rødt 10,6 % oppslutning på Nordlys siste måling.
En ekstra utfordring for Rødt er at partiet har ingen rike tanter og onkler som kan støtte oss i valgkampen. FRP og Høyre får millioner i valgkampstøtte fra sine rike milliardærvenner. Fagforbundets valgkampbudsjett er på 16 millioner og gir valgkampstøtte til AP, SV og Senterpartiet. Rødt får ingen støtte. Dette vet NRK som støtter de store og svikter de små. Og da er det ekstra vanskelig å forstå at en statseid institusjon som skal opptre nøytralt knebler ytringsfriheten for noen grupperinger.
Når dette er sagt vil jeg rose Akers avis som er så flinke til å ivareta mangfoldet i Groruddalen. Her slipper alle til fra ytterste høyre til ytterste venstre, fra barn til eldre, fra alle tros- og kirkesamfunn, fra alle organisasjoner og institusjoner m.m. NRK har noe å lære fra Akers avis. Som mangeårig abonnent betaler jeg mitt årlige abonnement med stor glede.
Min oppfordring : støtt Rødt facebooksiden « Vi som krever at NRK tar med Rødt i partilederdebatten og Valgomaten !
Gunn Pound
1 kandidat Rødt
BU Stovner

Arbeiderpartiet sier nei til mer 22. juli-åpenhet !!


Det norske samfunnet er blitt åpnere og mer demokratisk etter terrorangrepene 22. juli , mener statsminister Jens Stoltenberg. Videre sier Jens at demokrati og åpenhet handler om hvordan vi alle må delta og bidra. (Alle skal delta og bidra men ikke Arbeiderpartiet ?)

77 mennesker ble drept i terrorangrepene 22. juli 2011.

I etterkant ble det avdekket en rekke alvorlige svakheter i politiets beredskap, innsatsen ved Utøya og manglende sikring av Regjeringskvartalet.

Det gikk omlag 70 minutter før gjerningsmannen ble pågrepet på Utøya.

13. august la 22. juli-kommisjonen frem sin rapport med meget hard kritikk mot både politiet og Regjeringen.

28. august beklaget statsminister Jens Stoltenberg i Stortinget at politiet ikke kom raskere frem til Utøya, og at Regjeringskvartalet ikke ble sikret.

I oktober startet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité høringen av over 30 statsråder, tidligere statsråder, embetsmenn, politisjefer og ulike toppsjefer. Nå har komiteen lagt frem sin innstilling.

Syv av ti forklaringer til 22. juli-kommisjonen blir hemmeligstemplet av Stoltenberg-regjeringen. UBEGRIPELIG – hvor blir det av de fagre ord fra Statsminister Stoltenberg – "Det norske samfunnet er blitt åpnere og mer demokratisk etter terrorangrepene 22. juli "

Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet sier at vi alle må delta og bidra. Spørsmålet er hva har Arbeiderpartiet å skjule ifb.m 22-juli rapporten , dekker de over sine egne, er det for mye dritt som vil flyte opp på overflaten ?

EN UTELUKKET HENDELSE.

Nå skal jeg se bort fra at jeg i ettertid ikke har noen problemer med å identifisere det russiske spillet i det negative rom som grunnlag for saksbehandlingen i Stortinget i hele denne tiden før krigen

Med andre ord at det var indirekte bedrag.

Klassisk arbeid fra NKVD i skyggene, som var forløperen til KGB.

Akkurat samme type saksbehandling som du kan oppleve i Norge i dag. Jeg ser bort fra at det er slik Moskva kan gjennomføre indirekte statskupp i et naboland. I hvert fall enn så lenge i resonnementet.

Det er imidlertid helt åpenbart at det er en utelukkende hendelse i ethvert land at en nasjonalforsamling forlenger egen funksjonstid og skyver valg inn i fremtiden. Likevel skjedde det i Norge i 1939.

Likevel skjedde det i Norge i 1939. Det hendte selv om Grunnloven eksplisitt sa at en slik forlengelse av valgperioden bare kunne gjelde for neste storting etter at det var avholdt valg til Stortinget i mellomtiden.

At det kom en krig i 1940 er ikke relevant.

For å fastslå at regjeringen Johan Nygaardsvold var usann og ulovlig.

Det samme var Stortinget.

Med virkning fra høsten 1939.

Det er et dokumentert faktum. At Vidkun Quisling i Nasjonal Samling gjorde statskupp for en tid med virkning fra 9. april 1940, er heller ikke relevant.

Hans styre og regjering blir ikke mer sant og lovlig av at det satt en usann og ulovlig regjering med en usann og ulovlig statsminister for Norge fra før, og at denne regjeringen og statsministeren hadde sittet på usant grunnlag og ulovlig siden oktober 1939.

At den ene usannheten blir lappet over den andre gjør ikke noe mer sant, samme hvem det er som lapper over. Du finner fortsatt intet hull i argumentasjonen min.

Den er 100 % vanntett.En liten oppsummering: Norge gikk inn i en krig med en regjering som ikke hadde noen sann og lovlig fullmakt til å styre landet, heller ikke til å føre krig, så hva den vedtok er for så vidt ikke relevant.

Enten den sloss eller kapitulerte.

Hele grunnlaget var falskt.Hvordan skal du kunne motsi den påstanden med en så vanntett begrunnelse?

Det finnes ingen mulighet. Du kan ikke prøve deg på et argument om at dette er jus, så det må utredes eller overlates til jurister, det er ikke relevant.

Jurister forholder seg til fakta, om folk kjører på venstre siden av veien i stedet for på høyre, og her gjør jeg rede for fakta.

Hvordan du kan kjøre på venstre side når du skulle ha kjørt på høyre.

Dokumentasjonen er så tindrende klar at selv ikke advokatselskapet BA-HR og Kjell Inge Røkke hadde klart å komme seg unna.

Selv om de vanligvis klarer det på denne måten.

Det lar jeg imidlertid ligge, det er ikke relevant annet enn for å vise at KGB er like sterke i dag.

Om ikke sterkere.

I Norge. Pluss i mange andre land.

Med samme metodene innen bedrag.

Indirekte bedrag.Fra 1940 til 1945 satt den usanne og ulovlige regjeringen i Norge i London.

Da krigen tok slutt, kom den usanne og ulovlige regjeringen og den like usanne og ulovlige statsminister Johan Nygaardsvold hjem til Norge.

Hva skjedde der?

Mye, og det følger samme handlingsmønsteret i saksbehandlingen som før.

Oscar Torp var den valgte lederen for Det norske Arbeiderparti, han var en usann og ulovlig forsvarsminister i den usanne og ulovlige regjeringen Johan Nygaardsvold i London.

Han måtte vente en stund før han kom hjem igjen.

I mellomtiden utga ordføreren i Oslo og nestlederen for Arbeiderpartiet, Einar Gerhardsen, seg for å være leder for Arbeiderpartiet og dette var et kupp som for alltid fratok Oscar Torp ledervervet.

Å bruke nr. 2 til å kuppe nr. 1 var den vanlige metoden når Stalin byttet ledere for de hemmelige tjenestene sine også.

De som hadde vært nummer 1, ble ikke nummer 2 i prosessen.

De ble som regel nummer 0.

Etter å ha fått en kule i skallen

Journalist, sjefredaktør,
næringslivsleder og forsvarspolitiker.
Programsekretær i NRK-Dagsnytt og NRKs utenriksavdeling 1979-86, redaktør i Firdaposten 1986-90, politisk rådgiver for forsvarsminister Johan Jørgen Holst,
Forsvarsdepartementet, 1986-88.
Sjefredaktør og adm.dir. i Rogalands
Avis fra 1990. Ble fiktivt borte fra
denne stillingen flere ganger i 1996 og
1997. Leder for og medlem av en rekke offentlige utvalg innen Forsvaret på 1980 og 90-tallet.

Fransk utdanning fra Paris i 1984 og fra 1994-1996.

Når du har lest artiklene på min hjememside er ikke Arbeiderpartiet lenger et mysterium. Arbeiderpartiet, LO og tilhørende organisasjoner har vært bygget opp som en labyrint. Med den innerste makten i Moskva. Den fremgangsmåten ved manipulasjon som jeg har identifisert, kan spores tilbake til Lenin og Stalin. Det er slik KGB har manipulert andre land i alle år.

Dagens Russland har derfor et solid grunnlag å bygge videre på i Europa- dette mørke kontinent. Kamuflerte drap i utallige former, avansert manipulasjon og rå makt er blant de dagligdagse midlene som ennå benyttes. Terror var kommunistenes og KGBs fremste våpen. Det er det ennå. Jeg vet det bedre enn de fleste. Velkommen til virkeligheten. Bak illusjonene.

Det som jeg i løpet av de siste fjorten årene har opplevd, etterforsket, identifisert og fortalt om her på Facebook og på hjemmesiden min, har altså betydning langt utover meg selv. Det har betydning langt utover Norge også. Det har avgjørende betydning for å forstå forholdet mellom øst og vest, mellom den totalitære verden og den frie. Noe som for lengst er oppfattet. Hvor det burde bli

Hjelp Norgespartiet inn på Stortinget.

Kravet for å kunne stille valgliste i landets respektive 19 fylker er at det samles inn 500 underskrifter for hvert fylke.

Listene må være tilsendt oss i god tid før 31. mars som er fristen for innlevering.

Hjelp Norgespartiet med å få 500 underskrifter i ditt fylke ved å laste ned, printe ut listen for ditt fylke, skrive under og sende listen til adressen som er påført nederst til høyre

Demokratiet og ytringsfriheten

Demokratiet og menneskerettighetene henger tett sammen og kan vanskelig bli sett på som uavhengige samfunnsrettigheter i Norges demokratiske system.
I andre land som går fra diktatur til demokrati, forbindes demokratiet med retten til frie valg av ledere. Menneskerettighetene blir ikke linket opp mot demokratiet slik det etter århundrer har blitt i det Norske demokratiet.
De aller fleste partier verner om det Norske demokratiet og setter dette i høysetet. Politikerne kaller det gjerne, å verne om de Norske kjerneverdiene. Dette krever at Norge må fortsette sine målsettinger om full likestilling mellom kjønnene slik menneskerettighetene tilsier.
Det er grunn til å spørre om alle politikere og ledere i det Norske samfunnet mener hva de sier.
Debatten som synes å måtte tas er dreier seg om Islam og andre religioners undertrykkelse av kvinnen. Islamsk Nett ønsker å få lage en student union, og har allerede fått gjøre dette i noen høyskoler. Samtidig vet vi at Islamsk Nett er et talerør for et mannsdominert samfunn som er basert på kvinne undertrykkelse og Shari lovgiving i Norge.
Nå har jo moskeer i Norge en inngang for kvinner og en inngang for menn samt adskilte bønne områder. Dette viser klart at Islam som religion er det som leder muslimer opp til at det skal være forskjell mellom mann og kvinne, noe som jo er en naturlig del av menneskets forplantnings system, men vanskelig kan forstås slik at kvinnen skal være mannes slave.
Nå sier menneskerettighetene at det skal være ytring og religionsfrihet.
Det må derfor være lov å spørre hvor grensen går mellom det å ytre sin mening, og predikere en religion som strider mot menneskerettighetene.
Dette spørsmålet må også gjelde for organisasjoner som vil etablere seg og spre sine synspunkter, og som blant annet vil kjempe for å få innføre Shari lover i Norge.
Skal ytringsfriheten tillate Shari predikanter, nazister og andre ikke menneskerettighets adlydere fritt leide i det Norske samfunnet som i følge politikerne ikke skal vike på de Norske grunnverdiene?

Gaddafi og AP viser store likheter.

Gaddafi styrte Libya med jernhånd ved hjelp av sin familie og korrupte venner.
AP styrer demokratiet i Norge av en gruppe venner som igjen ansetter sine «venner» som sjefer innad i byråkratiet og i statlige bedrifter. Kameraderi er verre enn korrupsjon, ved at det er vanskeligere å påvise, men nå har AP i stor monn vist at de ikke har respekt for Norges lover som forbyr korrupsjon. Libya under Gaddafi var et diktatur, men Norge skal jo være demokratisk styrt.
AP synes ikke å respektere dette og bruker diktaturets maktmodell i sine bestrebelser på å holde kontroll i alle kre og kroker.
AP skjuler sin diktatoriske ledelse ved og predikere demokratiets styresett. Hvor nært kan en komme landssvik uten å bli straffet?
Kan virkelig noen som føler for demokratiet stemme AP, når AP fremviser slik maktarroganse?

DETTE VISSTE DU IKKE OM LIBYA.

Fordi mediene ikke fortalte deg det.

Den libyiske statsleder Moammar Gaddafi er blitt skutt og drept i sitt eget land av fremmede okkupasjonsmakter , og vi ser de vanlige mønstre vi har sett med Afganistan, Irak , Egypt og nå Libya

.Syria, Iran Jemen etc. står for tur

USA med sine allierte fremstiller de drepte diktatorer som grusomme mennesker , og de fremmede makter må derfpr invadere og gripe inn i selvstendige nasjoner for å skape “demokrati”

Vi har sett hva slags demokrati invasjonene har ført til .

Landene er lagt i ruiner og folket lider .

Målet er å fjerne de sittende statsoverhoder og erstatte de med lakeiene til makthaverne til den nye verdensorden ..

Her er noen fakta av Libya og Moammar Gaddafi :

Under Gaddafi var strøm(elektrisitet ) gratis for alle borgere . Det var ingen strømregninger å betale . Det var *ingen utlånsrenter på banklån *. Bankene i Libya var eid av staten og låntakerne fikk rentefrie lån. Alle nygifte par i Libya fikk ett tilskudd på 300000 kroner av staten for å etablere sitt nye hjem. *A ha sitt eget hjem ble regnet som en menneskerettighet *. All utdannelse og medisinsk behandling i Libya var gratis. Før Gaddafis tid kunne bare 25% av befolkningen lese og skrive . Gaddafi brakte tallet opp i 83 % før han ble skutt. Hvis en borger i Libya ønsket å begynne med jordbruk , fikk vedkommende gratis jord og gratis bygninger , utstyr , frø og alt som var nødvendig for å drive en gård Hvis en borger i Libya ikke kunne få medisinsk behandling i sitt hjemland , fikk de tilskudd av staten til å reise utenlands og få den behandling de trengte . De fikk sågar over 12000 kroner i måneden for husrom og bil . En borger i Libya fikk 50% avslag i prisen som tilskudd når vedkommende kjøpte ny bil . Bensinprisene i Libya under Gaddafi lå under 84 )re pr. Liter . Libya hadde ingen utenlandsgjeld , men landets reserve på 900 milliarder kroner er nå sperret ( stjålet ) over hele verden. Hvis en nyutdannet libyer ikke fikk arbeide etter utdannelsen , betalte den libyiske stat ett tilskudd tilsvarende årslønnen i forhold til utdannelsen , inntil vedkommende fikk seg arbeid. En viss prosentdel av Libyas oljeinntekter ble automatisk overført til borgernes bankkonti . En kvinne i Libya , som satte barn til verden , fikk ett tilskudd av 30000 kroner av staten . 25 % av libyerne har universitetsutdannelse . Oberts Gaddafi sørget for å gjennomføre en av verdens største vanningsprosjekter ( den store menneskeskapte elv) for å skaffe ferskvann over hele den libyiske ørken .

Dette visste du ikke om Gaddafi og Libya , fordi de vinklede mediene holdt det hemmelig for deg , mens de samtidig demoniserte Gaddafi for å få han fjernet og erstattet med en underdanig lakei for den nye verdensorden.

Kilde: www.innsyn.no

Libya før og

Nachspiel til besvær

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter.

Fine ord uten innhold?

Fine ord og flotte taler
Mere demokrati og mere åpenhet var ord vi hørte mye av etter 22.08.11.
Opplevelsene for mange er det motsatte erfaringene og fremgangsmåtene det motsatte.
Selvgranskingen av politiet sine handlinger 22.08.11 er et av eksemplene på det motsatte av mere åpenhet og mere demokrati.
Å ilegge ansatte munnkurv er direkte lovstridig. Like fullt blir de som hadde sitt arbeid i regjeringskvartalet gitt munnkurv mot uttalelser om sikkerhets anliggender.
Gjengjeldelses aksjoner fra stat og kommunale selskaper har gjort meldere til et ikke eksisterende problem også før 22.08.11, og så opplever vi alle flotte taler om mere demokrati og åpenhet, men på bakrommet til strammes forfølgelses agendaen mot meldere.
Hvor langt er det før Norge har samme avstraffelser for kritikere av systemet (Systemet = byråkratiet og regjering) som Sovjet Unionen hadde?

Kan svekke kommisjonens tillit

22. juli-kommisjonen ber Justisdepartementet om unntak fra offentlighetsloven for å beskytte dem som vil gi informasjon til rapporten

Er dette hva Stoltenberg mente med mer demokrati og åpenhet?
Hva er regjeringen redd for?

22 juli kommisjonen ble nedsatt av regjeringen uten debatt i stortinget.
Deretter blir advokater som beskytter sine klienter hengt og mobbet av Ap politikere fordi de stiller kritiske spørsmål.

Hva mener dere?

Demokrati og Arabisk vår

Den Arabiske våren blir også sagt å være araberlandenes demokratiprosess.
Er det virkelig et tegn på vår at gater fylles med blod og menneske lik?
Er det virkelig et tegn på demokrati at minoriteter av annerledes troende må konvertere eller bli likvidert?
Hvis svaret er JA, Da lyger historien om Hitler!

Det lille hatet i hverdagen

Jeg har blitt sittende og se på bilder fra mine sommerleirer med Unge Venstre og kjenner følelsene strømme på. Sommerleirer er noe helt spesielt for mange av oss som driver med politikk, og for mange er de årets eventyr. Her møter man likesinnede, mange opplever kjærligheten for første gang og knytter bånd med andre som kan vare livet ut. Etter tragedien som nå har inntruffet er ingenting det samme. Hva gikk galt? Hvor henter noen dette hatet sitt fra? Jeg har spurt meg selv de spørsmålene tusenvis av ganger de siste dagene og jeg vet jeg ikke er den eneste. Så fortalte en meget nær venn av meg noe som jeg ikke hadde tenkt på. Han hadde vært inne på Facebook der en bekjent av ham hadde skrevet noe som dette: Nå skal jeg i hvert fall bekjempe lunsjrasismen.

Lunsjrasisme er ikke et norsk ord ennå, men kanskje det er på tide at det blir det.

Hva kan man kalle lunsjrasisme? Det er den typen kommentarer som faller fra mange av oss til stadighet. De ordene som er fylt med mistillit som til stadighet nevnes og som ingen eller få tør å si imot. I det små blir dette mer og mer akseptert og retorikken hardere og hardere etter hvert som tiden går. Vi lar det ofte passere, enten fordi vi ikke ønsker å skape dårlig stemning, men også fordi vi tror at hvis vi overser det så forsvinner det.

Vi må godta at folk har andre meninger, har jeg fått høre, men når ble dette det samme som aldri å ta til motmæle? Debatten om det flerkulturelle samfunnet foregår i flere fora. Vi kan ikke unngå hatet til nett-debattantene, men vi kan gjøre noe i hverdagen. Vi kan tørre å protestere eller diskutere når folk kommer med sitt sinne og sine slengbemerkninger mot uskyldige mennesker. Vi kan ta til motmæle mot holdninger som er med på å sette mennesker i bås. Det lille hatet i hverdagen er vårt ansvar. Det er vårt felles ansvar å ta opp kampen mot det selv hvor ubehagelig det måtte være. For på sikt vil alternativet bli ulevelig.

Trond Wathne Tveiten
8. plass på Venstres liste 2011

Hvem styrer I Norge, Byråkrater eller Politikerne?

Fylkesmannen i Hordaland har underkjent Bergen sitt budsjett.

I dag sier departementet at fylkesmannen har rett.

Jens Stoltenberg må svare på Erna Solberg sin påstand om at departementet har sin “egen” fortolkning av hvordan kommunene kan bruke ekstraordinære inntekter fra selskaper de eier under dagens debatt – valg 2011- på NRK 1 i kveld.
Jens Stoltenberg blir utvilsom ukomfortabel med hva han må svare og sier at det er ekspertene i fylkeskommunen og departementet som har gitt den tolkingen.

Dette stemmer med det jeg har skrevet om tidligere at det ikke er politikerne som styrer, men byråkratene.

Statsminister Jens Stoltenberg gjorde seg selv til svarteper i denne saken hvor han ble tvunget til å vise at det ikke er politikerne som styrer i landet.

Det var en feig handling av statsministeren og ikke gå til rette med sitt byråkrati i denne saken som klart viser at – all makt skal samles i Oslo – og at snakket om mere demokrati – bare er verdiløse fraser.

Jeg fikk en flau smak i munnen av å høre en statsminister som til de grader har fraveket sitt ordspråk om mere demokrati.

Mer åpenhet – mer demokrati?

Publisert 30. august 2011 i Dagsavisen

Vi har fått mye å tenke på etter denne sommeren. Bomben i regjeringskvartalet og drapene på Utøya viste hvor sårbare vi er. Hvor udugelige vi var til å oppdage og på forhånd stanse en forskrudd massemorder, vet vi først nå.

Jens Stoltenberg gjemte seg ikke da terroren rammet. Nærværende, gjennom mediene, viste han handlekraft og omsorg fra første stund, da alt var kaos. Han sa tidlig at hans svar på terror er mer åpenhet og mer demokrati.

Hele Norge har vist omsorg, respekt og medfølelse med de skadde og drepte, deres venner og pårørende. Vi har ikke latt oss overvelde av frustrasjon, desperasjon og maktesløshet, men tøylet vårt raseri. Jens Stoltenberg, AUF-erne fra Utøya, det politiske miljøet, mediene, politiet og kongehuset har en stor andel i æren for det.

Stoltenberg kunne ikke ha reagert på terroren med medfølelse, tilstedeværelse og omsorg, dersom folkekravet hadde vært hevn og fordømmelse. Både folkets og Stoltenbergs svar på terrorhandlingen er samhold, roser, medfølelse, tårer og Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen», skrevet til borgerkrigen i Spania. Vi har vist oss fram som annerledesland. Men hvorfor er vi annerledes?

Stoltenberg har ofte snakket om den norske samfunnsmodellen. Men verdiene som preger Norge og Norden: Frihet, demokrati, omsorg, inkludering, likhet, medmenneskelighet, toleranse, trygghet og hederlighet, er ikke spesielt norske. Jevn velstand, levestandard og livskvalitet, statens finansielle handlefrihet, kvalitet på offentlige tjenester, kan være med på å forklare vår originalitet. Vi bekjemper korrupsjon og kriminalitet bedre, og dømmer kriminalitet mildere, enn de fleste. Men de ambisjonene er vi heller ikke alene om.

En forklaring kan være at Norge har arbeidet med samfunnskvalitet nesten kontinuerlig, under skiftende regjeringer, i over hundre år. Da kongemakten ble brutt i 1884 ble politikken, avisene og journalistikken fri. Siden alle allerede kunne lese, ble de fleste avisene i Norden massemedier fra fødselen. I andre land, der bare overklassen kunne lese på 1800-tallet, ble aviser og avislesing for alltid et overklassefenomen. De klasseforskjellene preger fortsatt medier, politikk og samfunnsutvikling i regionene i Europa.

I 1940 ble samfunnsbyggingen avbrutt av fem års okkupasjon. Men nazismen ble samtidig en påminnelse om verdien av samhold og god ledelse, og ga retning og energi til samfunnsbyggingen i etterkrigstiden. I samtiden klandret mange Arbeiderpartiet for okkupasjonen, fordi de regjerte da krigen kom til Norge. Likevel ønsket flertallet et sosialdemokratisk samfunn da marerittet var over i 1945. Arbeiderpartiet fikk oppdraget med å sette det ut i livet.

Terroren i Oslo og på Utøya kan ikke sammenlignes med krig og okkupasjon. Men lærdommen er den samme: En liten nasjon må holde sammen når terror rammer oss. Alle må ta ansvar, vise dømmekraft, handlekraft, mot og realisme.

Sterkt samhold lar seg ikke forene med store sosiale forskjeller. Okkupasjonen 1940–45 og terroren i sommer minner om at det samholdet vi har bygd opp sammen gjennom over hundre år, ikke er en selvfølge.

Sympatibølgen for Arbeiderpartiet og AUF er uttrykk for mer enn sympati. Det er et uttrykk for de verdiene flertallet ønsker fortsatt skal prege Norge. Det er holdninger alle partiene og de fleste velgerne deler. Men for Arbeiderpartiet er dette kjerneverdier. Likevel er det ikke noen selvfølge at folket vil velge Arbeiderpartiet til å iverksette disse felles verdiene nå, slik de gjorde i 1945.

Den ettertanken jeg vil invitere deg til, handler om hvordan vi skaper, diskuterer og iverksetter politikk. Siste nytt får du nå trolig på mobil og internett. Men de store samtalene om de store spørsmålene foregår som før i avisene. Avisjournalistikken er en sentral, nødvendig del av det politiske beslutningssystemet, avgjørende for de store samtalene i befolkningen, ramme, utfordrer og oppdragsgiver for politikken.

I Hellas klarer ikke folket og politikerne å skape og samle seg bak en politikk som kan tøyle landets krise. Det er ikke rart. 1.000 grekere kjøper i snitt bare 116 aviser daglig. 1.000 nordmenn kjøper i snitt 538 aviser. Det er færre enn før. Men fortsatt er vi i verdenstoppen. Vi informerer oss ganske grundig, skriftlig og derfor faktaorientert. Derfor klarer vi å tenke og diskutere faktaorientert, selv når alt er kaos og situasjonen krevende. Grobunnen for folkeforførere og eventyrpolitikk er derfor mye, mye mindre i Norge enn i Hellas. Det er det ikke lett å se når alt går greit. Først når krisen rammer, trer forskjellene tydelig fram.

Det er dessverre ingen selvfølge at det skriftlige kunnskapsfundamentet avisjournalistikken legger for politikken, skal fortsette. I Kulturdepartementets mediestøtteutvalg utredet vi hvordan mediepolitikken kan forbedres. Nå må våre forslag testes mot 22/7-hendelsene: Hvilket mediesystem vil vi ha? Hvilken mediepolitikk må vi føre for å finansiere god journalistikk? Hvordan skal vi skape grobunn for gode politiske initiativ, diskutere og bli enige om hva som er riktig politikk?

Skiftende storting og regjeringer har siden midt på 90-tallet nedprioritert mediepolitikken. Det tror jeg skyldes at nesten alle rikspolitikerne har glemt at avisjournalistikken, nyhets- og debattmediene er politikkens siamesiske tvillinger. Det er gjennom disse mediene folk orienterer seg om samtiden og tar standpunkt. Vi kan glemme ambisjonen om mer åpenhet og mer demokrati, dersom mediepolitikken fortsatt blir nedprioritert.

Jens Stoltenbergs utfordring: «Mer åpenhet, mer demokrati», har adresse til alle nordmenn og alle deler av samfunnet. Hva skal vi svare?

På 1960-tallet gjennomførte arbeiderbevegelsen en ideologidebatt under slagordet: «Demokrati i hverdagen!». Den ble fulgt opp med store demokratireformer som for alltid forandret Norge i det neste tiåret. Svaret på Stoltenbergs utfordring kan være en ny ti års samtale om demokrati og åpenhet i hverdagen. Det kan gi rikspolitikken og lokalpolitikken bredere deltakelse og mer vitalitet.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Har de rødgrønne blitt en trussel mot ytringsfriheten?

Etter nyhetsoppslaget på TV2 i kveld må jeg bare spørre om det: TV2 i kveld kl 22.00. Politikere på visitt på Aker og Ahus, korridorpasienter er plutselig borte. Etter sending ringer en pasient som sier at nå er de på plass i korridoren igjen, og kaos rår som vanlig. En sykepleier blir spurt om hvordan situasjonene har vært etter den økte pasienttilstrømmingen. Hun blir tydelig usikker, ser bort på ledelsen.
Er det Kina vi bor i? Nå tenker jeg på ytringsfrihet i den forbindelse? Er det slik at ansatte får munnkurv? Jeg blir sjokkert og ikke minst skremt? Er det en kommuniststat jeg bor i? Hva blir det neste?
Hvor er frihet og demokrati? Slik jeg ser det i denne forbindelse er AP og SV største trusselen mot vårt demokrati og ytringsfrihet. Jeg blir faktisk skremt.
Hva er dette for en politikk, ikke rart folk er anonyme i debatter på nettet!

Jeg er på lag med fremtiden

Grunnlaget for fremtidens verdiskapning i Norge legges i dag. De bedriftene som skal sikre velferden vår efter 2020 er ennå ikke skapt. Det er det dagens skoleelever som må gjøre. Derfor er det viktig å satse på entreprenørskap i hele utdanningsløpet fra grunnskole av og helt frem til Universitets – og høyskolenivå. Det er dagens unge som skal sikre at vi har et bærekraftig næringsliv også i fremtiden. For å oppnå dette trenger norsk politikk et sterkere liberalt sentrum med en tydelig vilje til nyskaping og modernisering av hele samfunnet vårt. Derfor trenger Norge et sterkt Venstre som spiller på lag med fremtiden. Efter stortingsvalget 2009 har norsk politikk gått inn i et politisk vakuum og en sterkere blokkdeling enn noen gang tidligere og hvor viljen til modernisering og nyskaping er langt på vei fraværende i den politiske debatten. Dette er høyst beklagelig. Dersom ikke Norge skal sakke akterut i forhold de landene vi konkurrerer med i en åpen og internasjonal økonomi, er det viktigere enn noen gang tidligere at det tas nødvendige grep nå. Norge trenger en ny kurs mot en liberal og grønn kunnskapsøkonomi som kan sikre velferdssamfunnet for fremtidige generasjoner. Norge må derfor bli et bærekraftig lavutslippssamfunn og gjennomføre en storstilt satsing på utdanning, forskning og fornying av næringslivet.

Skal vi lykkes i fremtiden er vilje til å investere i kunnskap og utdanning helt avgjørende. For meg som aktiv venstrepolitiker handler det både om en satsing på lærerne som skolens viktigste resurs og om en kraftig satsing på forsking og om entreprenørskap i utdanningen. Det er nemlig kvaliteten i skolen og innovasjonsviljen i samfunnet som er den viktigste investeringen vi kan gjøre i dag for å sikre morgendagens velferd. En slik satsing er nemlig nøkkelen til en stadig bedre skole og til flere motiverte lærere som igjen vil kunne gi enda bedre læringsutbytte. Derfor er investering i lærerne en investering for fremtiden og min og Venstres viktigste skolesak.

Vi må også øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, satse målrettet på miljø- og klimaforskning og gi økonomiske insentiver, både til næringslivet og andre aktører som er villig til å initiere og satse på mer på forskning og grundere som er villig til å satse.
Norge trenger nemlig mange nye mange nye bedrifter i fremtiden som kan være med på å sikre velferden for kommende generasjoner. Derfor må vi legge bedre til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Skal vi lykkes med dette, må vi så raskest som mulig fjerne diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende i forhold til bl.a. sosiale ytelser. Vi må også få enklere skatteregler som kan stimulerer grundere til å satse og det må bli bedre sosiale ordninger, spesielt for kvinner som ønsker å satse på egen virksomhet. Videre må det må bli et enklere regelverk slik at grundere ikke drukner i skjema og rapporteringer og det må bli bedre tilgang på risikokapital.

Det viktigste stasingsområde vil i fremtiden imidlertid være utdanning til entreprenørskap. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap er blitt til gjennom et forpliktende samarbeid mellom nasjonalt og lokalt næringsliv, staten samt fylker og kommuner. Organisasjonens visjon er å inspirere unge til å være kreative, tenke nytt og til å skape verdier og den skal bistå skoleeier i arbeidet med å oppfylle kravene i læreplanene til entreprenørskap i utdanningen på alle nivå. Ungt entreprenørskap har gjennom en rekke programmer lagt til rette for en systematisk entreprenørskapsopplæring gjennom hele utdanningsløpet fra 4. trinn i grunnskolen og helt opp til universitets- og høyskolenivå. Ved å lære barn og unge å samarbeide, ved å utvikle kreativiteten og skapergleden til den enkelte kan dagens barn og unge få nødvendig kompetanse til å mestre fremtiden. For fremtidens næringsliv skapes ikke av seg selv. Det er det dagens elever i grunnskolen som må sørge for ved å gi dem den kompetransen de trenger for å utvikle den iboende skapertrangen og nysgjerrighet som ligger i alle mennesker.

Det hviler et stort ansvar på alle skoleeiere til å implementere entreprenørskapsarbeidet i hele utdanningsløpet, slik de nye lære- og studieplanene forutsetter. Den samme utfordringen gjelder også for Universitets- og høyskolesektoren. Som leder for Ungt Entreprenørskap i Hordaland "spiller jeg på “Fremtidslaget” Blir du med på laget slik at vi i felleskap kan inspirere dagens barn og unge til å bli morgendagens entreprenører.

Hans Carl Tveit
Gruppeleder for Venstre i Bergen.

Sjekk Hans Carl Tveit sin side på facebook her

Hvorfor ikke nedlegge Norsk tipping?

I avisene har det i senere tid vært altfor mye fokus på poker og hvor grusomt det er med alle de ulovlige pokerlagene. Jeg er blant dem som synes statens og politiets holdning her er rimelig dobbeltmoralsk. For mange dreier ikke poker seg om storstilt gamling, men en kameratslig hobby.
Men la oss stille et moralsk spørsmål her: Hvordan kan staten akseptere gambling på spilleautomater, travbaner og i tillegg akseptere storstilt reklame for all slags mulige pengespill gjennom norsk tipping, mens vanlige kortspillere blir forfulgt? Man kan si at Norsk tipping er bra for kulturlivet, men det er faktisk gambling de driver. Er det greit at Norsk tipping driver storstilt rekruttering av gamblere bare fordi det går til en god sak, mens vanlige folk skal bli fremstilt som kriminelle bare fordi de skyter inn noen hundrelapper i et pokerlag?
Poker bør legaliseres eller så bør staten snarest forby mye av Norsk tipping sin virksomhet.

Trond Wathne Tveiten

8 Plass Ventres liste i Bergen 2011

Hva er alternativet til sprøyterom?

Motstanderne av sprøyterom er raske med å kritisere oss som ser at sprøyterom er tvingende nødvendig for å håndtere narkotikaproblematikken i Bergen, men hva er alternativet til sprøyterom for motstanderne bortsett ifra moralsk fordømmelse?

Narkotikamisbruk knyttet opp mot Nygårdsparken er et stort problem for de narkomane selv og ikke minst for nærmiljøet. Brukte sprøyter ligger strødd over alt rundt parken, beboerne i Nygårsparkens nærområde opplever at enkelte av rusmisbrukerne opptrer truende, kjøp og salg av narkotika skjer åpenlyst og nesten ingen offentlige toaletter i hele sentrum kan holdes åpne uten vakthold siden disse brukes til sprøytesetting.
 
- Rydding av Nygårdparken er ingen løsning på dette problemet. Det er opplagt at de narkomane trenger behandling og oppfølging, dagens behandlingstilbud er elendig og det er en lang vei frem til vi får et fungerende behandlings- og ettervernstilbud. Sprøyterom er i seg selv ingen løsning på den enkeltes narkotikaproblem, men det gir en mulighet til å sette sprøyter i rene og ryddige omgivelser under oppsyn av kvalifisert personell.
 
Motstanderne av sprøyterom setter sine moralske kvaler og hykleri over trygge nærmiljø og de narkomanes helse. Nå må disse moralistene komme seg ned fra sin høye hest og fortelle hvordan de vil løse narkotikaproblemet i Bergen.
 
 Trond Wathne Tveiten
8 Plass på Venstres liste i Bergen 2011

Innfør Green Card

Hele Norge har de siste ukene vært rystet av pågripelsen og den planlagte utsendelsen av den papirløse innvandreren Marie Amelie. En kvinne som kom til Norge som barn, som har blitt integrert inn i det norske samfunnet og som har hele sin identitet knyttet til Norge skal altså uten å få sin sak prøvd i alle innstanser kastes ut av landet. Hadde Fritijof Nansen visst at begynnelsen av Nansenåret skulle markeres med en slik krenkelse av alle hans prinsipper, hadde han rotert i graven.

Alle taper på utsendelsen av Amelie, både Amelie selv, men ikke minst også det norske samfunnet. Det er ressurssløsing uten like å sende en ressursterk samfunnstøtte som Armelie ut av landet. Armelie trenger Norge, men Norge trenger også i høyeste grad Armelie.

Denne saken viser at vi trenger flere innganger til Norge. Flyktninge- og asylinstituttet skal gi mennesker med behov for beskyttelse en trygg havn i Norge. Vi som er født i et land med en overflod av naturressurser og velstand har i solidaritetens navn en plikt til å hjelpe mennesker i nød. For å videreutvikle vår velferdsstat har vi forøvrig behov for å knytte til oss mennesker utenfra på flere områder. Vi har for lite arbeidskraft i Norge og vi trenger mennesker som vil komme til Norge for å bidra med sin kompetanse. Eldrebølgen er på vei, og alle burde forstå at hvis dette samfunnet skal gå rundt må vi hente inn kompetent arbeidskraft utenfra.

USA har en ordning med “green card” som gir også mennesker uten behov for beskyttelse en mulighet til å etablere seg i USA og bidra med sin utdannelse og kompetanse. Dette har vært en suksess i USA og gjort landet til et robust samfunn. En slik ordning burde også vært innført i Norge. Arbeidsinnvandringen til Norge må også kunne innbefatte mennesker fra land utenfor EU, dette vil lett kunne løses med en “green card” løsning.

Hadde vi hatt green card med en ærlig dør inn til Norge hadde sluppet denne meningsløse utsendelsen av Marie Amelie og mange andre papirløse innvandrere som innehar et engasjement og kompetanse landet trenger. Hvis vi ikke forstår at vi trenger menesker som vil slå seg ned i Norge og dele sin kunnskap og arbeidskraft med oss, så er vi i ferd med å kjøre landet i grøften.

Trond Wathne Tveiten
8. plass på Venstres liste i Bergen 2011

Ytringsfrihet og Demokrati i Norge?

Har vi ytringsfrihet i Norge må det være lov å spørre om.
Ytringsfriheten blir sagt å være undertrykket i Kina og Kina har et politisk system som har vedtatt lover som straffer de som uttaler seg negativt mot det eksisterende regimet.
Norge har hatt demokrati og ytringsfrihet. Vårt demokrati synes å ta slutt ved valgurnene. EØS avtalene, som politikerne vet at demokratiet har nedstemt, blir vedtatt og derved har Norge blitt en ikke talefør handelspartner med EU.
Dette må være likt med å inngå ekteskap mellom en elefant og en mus, og tro at musen kan styre ekteskapet.
Dette ekteskapet tvinger musen til å dra mer av lasset til elefanten i tillegg til at musen allerede har problemer å konkurrere med elefanten før lasset økte på grunn av ekteskapet.
Tvangsekteskap er forbudt ved lov, men det synes ikke som om demokratiet er sikret ved lov. Derfor har Politikerne ved gjentatte handlinger vist at de mener seg selv for å være over Norges lover. Dette er etter mitt syn ikke rett, og de burde vært underlagt loven på linje med vanlig dødelige.
Derfor så har de laget avtaler med EU via EØS avtaler som gjør det dyrere å overleve i Norge. Dette fører igjen til økte kostnader for industrien.
Dårskapen lyser av de avtaler som er gjort, og medført at vi ikke lengre er herre i eget hus. Det eneste som gjenstår av demokratiet er de politiske valgene, for å velge politikere som ikke kan styre landet slik velgerne ville fordi tidligere politikere har fratatt oss råderetten ved å omgå de demokratiske grunnreglene.
Ytringsfrihet virker i Norge som i Kina, men med det unntaket at avstraffelsene har ulike avstraffelses metoder, noen lovlige og andre ulovlige og utenfor loven. Hva lovene sier i Kina vet jeg ikke, og det er ei heller mitt bord.
Hvordan kan jeg blande meg inn i Kinas indre anliggende og samtidig lukke øynene for det som skjer i eget land?
Hvorledes kan vi kritisere Kina sitt system av ytringsfrihet, når varslere i Norge blir forfulgt og straffet etter andre lover enn de som demokratiet har bestemt?
Ytringsfriheten for varslerne skal i tillegg også beskyttes av egen lovbeskyttelse for varslere.
Til tross for ytringsfrihet og egen lov for å beskytte varslere, har det blitt et mareritt verre enn døden for mange varslere som har varslet innen stats administrasjon, omsorg, bevaringsinstitusjoner, militære og byråkratiet.
Kina straffet tyver ved å hogge av en arm i tidligere tider. Denne straffemetoden førte til at ingen behøvde å montere låser i sin bopel fordi ingen tok sjansen på å stjele noe med slik avstraffelse.
For noen dager siden ble jeg oppringt av en fortvilet far som klaget over den dårlige behandlingen hans 97 år gamle mor fikk på pleiehjemmet.
Det er ganske klart for meg at de som jobber i pleie og omsorg ser klart og godt at de ikke gir den omsorgen som skal til for å gjøre hverdagen levelig for de pleietrengende og syke.
Det ville vært naturlig at de som sliter med å strekke til for å hjelpe sine pasienter, ville varsle om de forhold som gjør at de ikke kan gi tilstrekkelig pleie.
De velger heller å slite litt mer i stedet for å varsle, fordi de vet at en som blir varsler vil fortsatt måtte slite i sin jobb mens vedkommende blir hudflettet av byråkrater og fagforening, og med et fysisk og psykisk sammenbrudd som takk, har medført at varslere har blitt nærmest et sagablått. Avstraffelsen for å ytre seg er derfor like effektivt stoppet i Norge som tyverier ble i Kina.
Politikerne lover og lover, men lovnader endrer intet. Det må handling til. Handling er ikke å produsere byråkrater som kun pålegger sliterne som utfører jobbene, flere og flere byråkratiske skjemaer som derved gir de enda mindre tid for å utføre de jobbene de er utdannet til å utføre.
Hvorfor er det ikke de ansatte som skal bestemme hvorledes de skal gjøre den jobben de kan, men et stykke papir fra en tilfeldig ansatt byråkrat?
Min bil må nå EU kontrolleres, tidligere var det statens Bilsakkyndige som hadde bilkontroll ansvaret. Det fungerte også. I hvert fall mye bedre enn hva en semitrailer fra EU presterer med sommerdekk på fjelloverganger i Norge vinterstid.
Er det EØS regler som gjør at Norge har begynt å bruke sommerdekk på vinterføre også innen helse og omsorgsbemanningen?
Lykkelige pasienter gir lykkelige pleiere og færre pleiere på trygd. Politikerne vet at de må lytte til sine velgere. Kloke gode ledere vet også at de må lytte til sine ansatte for å lære å være sjef for en produktiv bedrift.
Ingen sjef har fullført jobben i sin bedrift før ingen vet om sjefen er på jobben eller hjemme på grunn av at han styrt sin bedrift til å fungere godt med eller uten hans tilstedeværelse.
Hvilken statsbedrift kan møte dette kriteriet?

Mitt år i Fremskrittspartiet

Mine 365 dager som registrert medlem i Det Kongelige Norske Fremskrittsparti avsluttes med denne ferske NTB-meldingen fra København:

København (NTB): Dansk Folkeparti roser SV for å ha åpnet for å forby bruk av hijab i barneskolen.

Superrasistene i Dansk Folkeparti er altså meget fornøyd med Sosialistisk Venstreparti, og parodien er fullkommen. Jeg ser ingen grunn til å tillegge flere argumenter om at det ikke skiller et kvinnelig kjønnshår mellom de ulike etablissementspartiene i norsk politikk. Frp? SV? Samma ulla, spørrumeg.

Jeg vil selvsagt vurdere om jeg skal orke å melde meg ut av partiet, nå som jeg har bevist at det er mulig å være med der et helt år uten å dele dets syn på noe som helst annet enn de øvrige partienes idioti og idiotiske forgrunnspersoner. Men jeg kan strengt tatt like gjerne bli stående der som medlem, det kan være en fin illustrasjon av det fullstendig meningsløse i norsk politikk anno 2010.

Jeg kommer ut av det gangne året med et nytt syn på Fremskrittspartiet. Det er et helt vanlig norsk parti, bare hakket mer profesjonelt, moderne og elektronisk kommuniserende enn de øvrige partiene.

Saken over viser også at Fremskrittspartiet er landets mest effektive og vellykkede politiske parti. De kan åpenbart instruere SV-minister Halvorsen i hijab-saken, eller de har lyktes med å spre sitt rasistiske og menneskefiendtlige budskap til samtlige norske etablerte partier.

Nøyaktig hvordan dette er skjedd er egentlig likegyldig. Nå trenger Norge reelt demokrati.

Hvor kommer det nye lojalitetskravregimet ved norske arbeidsplasser fra?

I de senere årene så har ordet lojalitetskrav dukket opp ved mange arbeidsplasser her i landet, og det faktisk parallelt med at det har vært mye snakk om viktigheten av å ha ytringsfrihet. Vel, det å prøve å kombinere det å kreve lojalitet med ytringsfrihet, det skurrer veldig i mine ører, for ekte lojalitet er jo noe man får og ikke noe som kan kreves. Så ordet lojalitetskrav høres for meg ut som en floskel som kan misbrukes til å kneble ytringsfriheten.

-

Selv om man ikke har lojalitetskrav ved en virksomhet, så vil selvfølgelig folk allikevel ikke uten videre røpe forretningshemmeligheter og taushetsbelagte opplysninger, for det har jo med ens plikter å gjøre og ikke med lojaliteten til ens overordnede å gjøre, og jeg vil anta at frivillig lojalitet medfører at arbeidstagere oppfyller sine plikter på en bedre måte enn ved krav til lojalitet.

-

Dessuten så mener jeg at lojalitetskrav kan gi mye ufrihet og kynisme på en arbeidsplass, fordi arbeidstakere da for eksempel kan føle det er svært lite gunstig å gå videre med å påpeke mobbing, misligheter og korrupsjon, på arbeidsplassen, hvis sjefen selv ikke vil ta tak i slikt. Derfor mener jeg at et lojalitetskravregime kan bidra til å skape flere brutale sjefer rundt omkring. Slike lojalitetskravregimer finner man utvilsomt både i privat og offentlig sektor.

-

Hva skal man i det hele tatt med lojalitetskrav på norske arbeidsplasser? For etter min erfaring så etablerer den type sjef som ser det som svært nyttig å lytte respektabelt til sine underordnede, også ganske lett god lojalitet fra sine underordnede (hvis man da har myndighet nok til å være sjef), og da blir det tydeligvis sjelden at underordnede ønsker å fly rundt med sladder om sjefen, men nok heller tvertimot. Og en viss offentlig debatt om en virksomhets drift og prioriteringer er jo noe som en sjef bør godta som en del av den frie samfunnssamtalen, fordi virksomheten jo er en del av et samfunn.

-

For min del så synes jeg å se mange tegn til forknytte og ufrie lojalitetskravregimer rundt omkring her i landet nå, og endel sjefer synes tydeligvis at det kan være grei kutyme å slenge ut kommentaren «ingen kommentar!», uten videre forklaring, hvis noen vil stille kritiske spørsmål til virksomheten.

-

Problemet med mindre ytringsfrihet i den norske skolen er tatt opp i teksten «Skremmes til taushet» 19.10.2008 (dagsavisen.no ). Der står det:

-

«Fire av fem rektorer mener skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen. Hver femte grunnskolerektor sier de har fått refs etter å ha uttalt seg offentlig.»

-

Er det slikt vi ønsker å kalle et demokrati med ytringsfrihet? Hva er det så som styrer denne utviklingen? Vel, min påstand er at demokrati, med et stort innslag av reell ytringsfrihet, er noe som stadig må jobbes fram og holdes vedlike, fordi inhabilitet og skjulte avtaler ellers har lett for å ta overhånd.

-

I den samme teksten fra dagsavisen.no så står det:

-

«I Lillesand kommune har man allerede tenkt nytt. I 2005 vedtok kommunen et eget åpenhetsreglement, der det slås fast at alle ansatte, til enhver tid, har full rett til å uttale seg offentlig – også om kritikkverdige forhold. Den eneste begrensningen knytter seg til taushetsplikten.
Ordfører Arne Thomassen (H) forteller at det er har vært et klimaskifte i kommunen.
– Tilliten mellom ansatte og ledelsen har økt. Det samme har arbeidsmoralen gjort. Vår erfaring er at ansatte forvalter åpenheten på en veldig ansvarlig måte, sier Thomassen.»

-

Dette er altså en solskinnshistorie fra Lillesand, og jeg tror de fleste innbyggerne der setter veldig stor pris på den økte åpenheten de har fått der. For meg så ser det dessverre ellers ut som om mange norske kommuner nå har forvillet seg inn i en lukkethetskultur i de senere årene, og i slike kommuner kan man utvilsomt føle mangel på åpenhetskultur helt fra man henvender seg ved sentralbordet i kommunen, og til man for eksempel blir offer for grov utnytting ved videre saksbehandling.

-

Så jeg mener eksempelet fra Lillesand neppe er noe som vil spre seg videre av seg selv uten et betydelig folkelig engasjement med bevissthet omkring hvordan mekanismene bak lukkethetskulturen fungerer, og jeg prøver derfor å gi et bidrag til et slikt engasjement på denne bloggen.

-

Det nye norske lojalitetskravregimet mener jeg dessuten gir mer påtatthet, og mindre ekte entusiasme, blant folket, det vil si mindre ekte frihet. Dessuten så mener jeg at et slikt lojalitetskravregime også vil kunne bidra til mer korrupsjon i samfunnet, og det gjennom at det slik blir vanskeligere å varsle om korrupsjon, og også gjennom det at folk slik i økende grad kan bli villedet av byråkratiet.

-

«Norge rykker ned på verdens korrupsjonsranking» 22.09.2008 (transparency.no), så kan en lese en redegjørelse om økende korrupsjon her i landet.

Forskning / Demokrati

Forskeren forteller
Demokratiets kretsløp

Gunnar C. Aakvaag har en dragning mot de store spørsmålene, og valgte derfor sosiologi som fag. Han har forsket på demokratiet i det moderne samfunnet og forteller her om sitt arbeid.
Tips en bekjent!

Gunnar C. Aakvaag
stipendiat, Universitetet i Oslo

Lørdag 27. juni 2009
kl. 05:00

Jeg har nettopp skrevet en doktorgrad i sosiologi hvor jeg studerer demokratiets betingelser i moderne samfunn.

Spørsmålet jeg har stilt er: hva begrenser og hva muliggjør moderne menneskers forsøk på å styre seg selv demokratisk?

Vitenskapen utvikler seg gjennom nye data og nye teorier. Min forskning er teoretisk, det vil si at jeg ikke har samlet inn data selv. Jeg har ønsket å bidra til å forbedre det begrepsapparatet vi bruker når vi studerer demokratiet.

Fornuft, frihet og likeverd

Demokrati foreligger der en gruppe fatter kollektive beslutninger på en måte der de gjensidig anerkjenner hverandre som fornuftige, frie og likeverdige.

Jeg har forsøkt å utvikle en modell av det demokratiske maktkretsløpet som fanger inn hva dette krever: et varslende sivilsamfunn (frivillige organisasjoner), en diskuterende offentlighet (særlig massemediene), hvor problemer settes under debatt, valgte politikere som beslutter, og et rettslig-administrativt apparat (domstoler og departementer) som implementerer beslutninger.

Et eksempel på hvordan dette fungerer i praksis kan være kvinnefrigjøringen i Norge fra 1970-tallet og fremover. Denne begynte med at aktivister og kvinneorganisasjoner ville gjøre noe med kvinners posisjon i samfunnet. De lyktes etter hvert i å få likestilling satt på dagsorden og diskutert i mediene og andre steder.

Politikerne fattet så beslutninger som skulle styrke kvinners posisjon i samfunnet (likestillingslov, abortlov og så videre). Og til sist ble disse beslutningene implementert gjennom utbygging av offentlig sektor med arbeidsplasser til kvinner, utbygging av barnehager som gjør det mulig for kvinner å kombinere barn med jobb, og likestillingsombud som passer på at likestillingsloven blir fulgt opp.

Vil imøtegå demokratipessismen

Jeg har alltid ønsket å bringe studiet av demokratiet sterkere inn i den sosiologiske debatten om hva som kjennetegner moderne samfunn.

Gjennom å gjøre dette i min avhandling, har jeg ønsket å oppnå to ting: å forstå moderniteten i lys av demokratiet, og å forstå demokratiet i lys av moderniteten.

En særlig ambisjon har vært å imøtegå demokratipessimismen som preger så mange sosiologer, og som jeg mener i stor grad skyldes begrepsfattigdom.

Noen mener sosial ulikhet hindrer ressurssvake grupper i å delta fullt ut i demokratiet. Andre mener moderne samfunn er så komplekse (består av så mange forskjellige typer institusjoner, organisasjoner, grupper, verdier og normer) at de er umulige å styre. Og sånn kunne jeg fortsette.

Jeg har brukt modellen av det demokratiske maktkretsløpet til å kritisere denne demokratipessimismen.

Forståelse av demokratiet

Dette er et typisk grunnforskningsprosjekt som ikke er rettet inn mot spesielle brukergruppers interesser, men mot den akademiske og mer allmenne offentligheten.

I mine øyne er demokratiet den viktigste institusjonen vi har i moderne samfunn – både som ideal og realitet – og all forskning som kan bidra til å øke vår forståelse av demokratiets muligheter og begrensninger er derfor viktig.

Jeg håper særlig at min forskning kan bidra til å motvirke demokratipessimismen som preger overraskende mange akademikere og intellektuelle. Slik pessimisme blir fort en selvoppfyllende profeti: tror man at demokrati er en forgjeves lidenskap, minsker sannsynligheten for at man vil kjempe for det i praksis (såfremt man ikke har et tragisk livssyn og ser mening i å kjempe for det umulige).

Opp gjennom historien finner vi skremmende mange eksempler på at intellektuelle har sviktet demokratiet – også i Norge. Tenk bare på alle norske intellektuelle som lot seg forføre av AKP og deres autoritære ideologi på 1970-tallet.

Samspill menneske og samfunn

Jeg har alltid hatt en sterk interesse av å forstå meg selv og det samfunnet jeg er en del av. Siden sosiologien er den vitenskapen som fremfor alt studerer samspillet mellom menneske og samfunn – hvordan mennesket påvirker samfunnet og hvordan samfunnet påvirker mennesket – appellerte faget sterkt til meg.

Jeg har også hatt en dragning mot de ”store” spørsmålene, og da er sosiologien et naturlig valg ettersom faget i motsetning til de andre samfunnsvitenskapene ikke bare studerer avgrensede institusjoner som økonomi og politikk, men også samfunnet som helhet.

Publikasjoner:

Gunnar C. Aakvaag: Frihet og demokrati i den sosiologiske diskursen om det moderne, doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2009

Gunnar C. Aakvaag: Frihet på norsk: den endimensjonale friheten, i Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen: Frihet, Oslo: Universitetsforlaget 2007