Viser arkivet for stikkord nav

Sosialsjefens trusler opprettholdes

Når jeg står et stykke inne i resepsjonen på Nav og venter sammen med Sosialsjef Sigurd Røeggen på at min innklagede saksbehandler Line Tunsve skal «finne en penn» til å underskrive på at de garanterer for et forhøyet depositum her i barndomshjemmet jeg bor – men som de få dager etter skriftlig meddeler meg at de ønsker å kaste meg ut fra, stiller han seg opp på skrå rett ved siden av meg og forsøker å stirre meg i senk med en utpreget bister mine.

Det er første gang på alle disse årene at vi møtes ansikt til ansikt.

Ingen av oss utveksler et ord.

Jeg møter blikket hans uten å vike, og Røeggen stirrer uavbrutt tilbake på meg i det hele minuttet Tunsve er vekk.

Forakt er det eneste jeg føler overfor hans patetiske hersketeknikk, men jeg får også en synkende følelse i magen siden han på dette nonverbale viset meddeler meg at det er «ingen vei ut»!

Hva mener jeg?

Les videre her

Fylkesmannens lovbrudd

Her er samlet lov- etikk og regelverk som Fylkesmannen jamnt over har gitt faen i, ved samtlige innsendte klager fra meg gjennom en årrekke: (…)

Inger Elisabeth Salvesen – spesialrådgiver for EST (Byrådet for eldre og sosiale tjenester) har altså blitt orientert om et inhabilt Sosialkontor, en Sosialleder (t/v på bildet over) og et Ombud som har sendt meg trusselbrev, og en Bydelsdirektør (samt sosialtjeneste) som er politianmeldt for graverende lov- etikk og regelbrudd.

Hun utviser forferdelse, men er allikevel så frekk at hun våger å villede meg med at hun rett og slett IKKE VET om Byrådet vil eller kan gå inn og se på en sak som dette! (…)

Les videre her

Helsetilsynets lovbrudd

Filmopptak av Helsetilsynets side 09.06.2016, med følgende avsløring av episke dimensjoner (…)

Jeg har – opp gjennom årene sendt flere varslinger til Helsetilsynet om den ulovlige og dypt uetiske forvaltningsførsel og de massive gjengjeldelser jeg har blitt utsatt for på bakgrunn av min offentliggjøring av udådene som Bydel Nordstrand og Bydel St.Hanshaugen i samarbeid har opprettholdt overfor meg i flere år (se trusselbrevet fra sosialsjefen der dette innrømmes) sammen med flere graverende lydopptak som også er linket til her på hovedsiden – og forklart at Fylkesmannen har ignorert det hele og fulle materialet i min overklaging konsekvent slik at de må ta affære, men har kun mottatt brev tilbake med påstand om at slike forhold ikke hører under Helsetilsynets gebet!

Les videre her

Den enkelte Navansatte skal personlig stilles til ansvar for egen praksis!

Det er både tarvelig og holdningsløst og forsøke å dekke over de ansattes bevisste ignorering av lov, etikk og regelverk når de indirekte og konsekvensfritt massakrerer hjelpetrengende borgere via fornuftsstridige vedtak med å skylde på «Systemet»!

Det gir overhodet ingen mening.

Hvem er «Systemet»?

Det er MENNESKER som virker i den store diffuse sfæren som det så overlagt manipulerende henvises til, og det er disse som begår graverende straffbare handlinger – ustraffet!

Og når politikere og andre makttopper skylder på «Systemet» skyter de seg selv samtidig kraftig i foten, for det er jo de som står direkte ansvarlige for «Systemet» – altså skandaleetaten Nav som har vist seg å være en gedigen falitt!

Ved å henvise til «Systemet» hver gang det kringkastes at enkeltpersoner har lidd overlast, så innrømmer de i realiteten at de har skapt et monster!

Samtidig unnlater de konsekvent å informere om alle rettigheter gjennom lovverket borgerene har, og som skal etterleves og ivaretas av Nav.

Det synes å være letteste utvei!

For hvis en hadde gått ut offentlig med innrømmelser av at man satt inne med full kjennskap til de massive forbrytelser i offentlig tjeneste som etaten begår hver eneste dag mot et anselig antall innbyggere, så hadde man i realiteten angitt seg selv for å være en regelrett forbryter.

Det er det de er!

Det er disse som styrer landet vårt, vel vitende om at vi Navrammede overhodet ikke er omfattet av rettssikkerhet og at ingen akutt hjelp er å oppdrive når vi ikke mottar rettmessig og nødvendig bistand og attpåtil blir sjikanert og straffet av både ansatte og ledelse i Nav hvis vi velger å varsle om grove misligheter i foretaket.

Her vises oppfordringer fra flere mennesker som også krever at den enkelte Navansatte må stilles ansvarlig for egen praksis:

Den alvorlig syke trygderettsavdokaten Anders Andersens møte med NAV – Kommentar:

«I det offentlige så ser det ut som at den enkelte saksbehandler nærmest kan gjøre akkurat det de vil overfor publikum uten at det får noen konsekvenser i det hele tatt!» (Video fra DB TV)

http://bit.ly/1lrSNTR

Og Advokaten sier i intervju med Dagbladet 11.05.2014 – Mener Nav er arrogante og har en skrikende mangel på kompetanse det følgende: (utdrag)

Mine erfaringer som advokat har vært at mange opplever kontakten med NAV som svært belastende, og påpeker at selv når Nav åpenbart har gjort klare feil, blir dette unnskyldt med at det er beklagelig at brukeren oppfatter det slik.

Selv i grove tilfeller er det ikke registrert tilbakemeldinger fra Nav om at det noensinne er blitt plassert ansvar for det som i kriminologisk terminologi beskrives som «strukturell vold».

Dette til tross for utallige innsendte serviceklager på vegne av klienter.

At det ofte er de samme feilene som går igjen underbygger dette.

Det er gjennomgående klagerens subjektive oppfatning av saken som er beklagelig.

Stort lenger bort fra etatens mantra om «brukeren i sentrum» er det ikke mulig å komme (…)

Når saksbehandlingen faktisk krever noe av Nav, er det min erfaring at feilprosenten og misnøyen er svært omfattende.

Lystad sender med sine synspunkter ut signaler om at det ikke er så ille fatt i Nav-systemet.

I virkeligheten er det slik at altfor mange gjør en altfor dårlig jobb, og det er det som må være utgangspunktet for å rette opp i Nav-systemet.

Etaten mangler kompetente saksbehandlere.

Det har utviklet seg en kultur om egen ufeilbarlighet i etaten og en oppfatning av at brukernes misnøye skyldes at de ikke skjønner hvor flinke, kompetente og ufeilbarlige saksbehandlerne er, sier Andersen og utdyper:

Nav har en skrikende mangel på kompetanse.

Dette preger saksbehandlernes opptreden når de kommer til kort ved kontakt med brukerne og utløser irrasjonelle reaksjoner.

Det er umulig å få til noen bedring før det blir pålagt den enkelte ansvar for de feil som blir begått og før det blir satt i gang kompetansehevende tiltak både når det gjelder faglig kunnskap men ikke minst skolering i ydmykhet, respekt og alminnelig god forvaltningskikk (…) sitat fra Advokat Andersen slutt.

http://bit.ly/1qFcGw2

«FO-leder Mimmi Kvisvik påpeker at også brukere i rustjenester og rusbehandling, barnevernet og Nav trenger den type rettssikkerhet hvor den enkelte ansatte står faglig ansvarlig for sin praksis.«

http://bit.ly/1nzynKk

FattigNorge:

Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.

Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes.

Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.

http://bit.ly/9L4i42

http://bit.ly/bicI74

Ansvar uten ansikt

John Ivar Johansson spesialist i klinisk psykologi

Publisert: 11.mars 2014 i Aftenposten

DEBATT: Saksbehandlers valg og handlinger er av stor betydning for klientens liv.

Likevel gjøres de ikke personlig ansvarlig for sine avgjørelser (…)

I de årene jeg har praktisert, har jeg altfor ofte, flere ganger årlig, måttet behandle mine klienter for skader de har fått i møte med saksbehandlere.

Jeg har også personlig opplevd dårlig og uriktig saksbehandling fra Nav (…)

Pulverisering av ansvar

Slik det er i dag er det en saksbehandler som underskriver vedtaket, men formuleringene er «vi» og «Nav» (…)

Ville denne typen overfladisk saksbehandling funnet sted dersom saksbehandler kunne bli stilt personlig til ansvar for sitt arbeid?

Pasienten selv, og samfunnet, ønsker at pasienten skal kunne benytte sin restarbeidsevne. Nav har gjort det motsatte.

Bak betegnelsen Nav befinner seg en person (eller flere) og denne personen blir ikke stilt til ansvar for konsekvensene av sine avgjørelser.

Samfunnet, brukerne, Nav, og saksbehandlerne selv, er ikke tjent med denne situasjonen.»

http://bit.ly/1pk6UhG

Vigdis von Ely svarer art.:

Takk skal du ha John Ivar Johansson for at du påpeker dette med ansvarliggjøring og sykdomsfremkallende behandling av saksbehandlere i NAV.

I mange år har jeg fungert som brukermedvirker for mennesker som har trengt litt støtte i møte med NAV.

Møtene har vært av ymse kvalitet hvor velviljen har vært stor for å vise en » positiv tilnærming » til løsning av et problem som har vært der altfor lenge.

Når vedtaket kommer i posten er det avslag.

Alle signalene gitt på møtet var ikke feiltolkning men opplevelsen av å ha bli lurt er ganske nærliggende.

Folketrygdloven leses som fanden leser bibelen, alt etter som hvilken side av bordet man gjør sine tolkninger.

Det sliter ytterligere på helsen å gi seg i kast med denne ekstremsporten, tydninger av paragrafer, kan gi av utfordringer.

Godt skolerte, erfarne advokater, sliter også. (sitat slutt)

Men PREMIEIDIOTER er det nok av blant våre politikere!

Fra art – Nav er firkantet – Bladet Vesterålen 27.05.2014:

«Mener du at Nav ikke fungerer slik det skal overfor brukerne i dag?

Erlend Wiborg – nestleder i Arbeids- og Sosialkomiteen på Stortinget, og sosialpolitisk talsmann for Frp svarer:

Det gjør det absolutt ikke. Vi har kjempet i mange å for å få på plass et Nav-ombud (…)

«Jeg kritiserer ikke den enkelte Nav-ansatte, men systemet.»

http://bit.ly/1hgyvOA

Er han blind?

Døv?

Døvblind?!

Nei!

Han er den jevne overbetalte underpresterende spradebass av en politiker som lukker øynene for allmennhetens lidelser under det totalitære Nav!

http://bit.ly/1pD9z3j

Og jeg spurte Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson via posten jeg skrev 25.02.2014

Vanlig kost for Navansatte:

Hvem blir det neste offeret Eriksson – og på hvilken side av det kabylske hus vil vedkommende befinne seg!?

De faktiske forhold dreier seg altså om liv eller død – legg deg det på minnet!

http://t.co/tO63vFYe0C

Under tre uker senere skjedde enda en katastrofe:

14.03.2014 satte en ulykkelig og desperat kvinne fyr på seg selv på Nav St.Hanshaugen!

http://bit.ly/1fYhtTG

Vi er allerede kjent med drapet på en Navansatt, og flere statistikker har vist en stigning med flere hundre prosent i vold og verbale trusler fra dypt fortvilte mennesker.

Disse forholdene vil bare fortsette å eskalere stort hvis ikke maktapparatet tar til fornuft og lytter til oss nå!

Utdrag fra mitt brev (satt i bloggpost) til ministeren 26.01.2014:

Til Arbeidsminister Robert Eriksson

Varslere har – som både du og resten av makttoppene er godt orientert om, ikke gode kår her i landet!

I de årene du var fremadstormende politiker som ivrig snakket så varmt om den urett Nav begikk mot flere mennesker og sto opp for disse på Stortingets Spørretime med brennende innlegg som skulle besvares av daværende Arbeidsminister, så sendte jeg til deg over mailadressen som fulgte din profil på Stortingets sider, full orientering om de massive represalier jeg – som funksjonshemmet borger i behov av Nav sine tjenester erfarte etter å ha offentliggjort forholdene.

Du tiet meg alltid fullstendig i hjel, og min sak ble aldri løftet frem (…)

Når du endlig kom på banen, løy du samtidig til tennene!

Det er du som er den «profesjonelle» i den utstrekning at du rett etter ble tilsatt som Arbeidsminister!

Da kan du mest sannsynlig ikke være rammet av kognitiv svikt! (…)

http://bit.ly/1e7wos2

Den alvorlig syke trygderettsavdokatens møte med NAV – Kommentar

Her siterer jeg litt av intervjuet med Andersen der utgangspunktet var en opplagt feil som Advokaten med sin spesialistkompetanse personlig hadde erfart og påklaget vedr. sykepenger, mens hans saksbehandler i Nav sto steilt på at de ikke hadde gjort noe galt, foret ham med uriktig informasjon, projiserte hele fadesen over på Andersen og kastet til slutt en beklagelse etter ham – kun som et munnhell!:

«Jeg skjønner at du vil ha en beklagelse, du kan gjerne få en beklagelse, men vi har ikke gjort noe galt»!

Andersen sier kort oppsummert: «Arroganse, uhøflighet og avvisning»!

Han vil at noen må bli stilt til ansvar for at det kan bli en stopp av uverdig behandling av brukere, og fremhever at såkalte «Serviceklager» har ingen effekt eller funksjon – en mottar ingen tilbakemeldinger – ingenting skjer!:

«Har den uforskammede saksbehandleren som har gjort ditt eller datt fått noen reaksjon – er det noe system i Nav som fanger opp alle feil som er begått og tar lærdom av det? Mitt inntrykk er at det finnes ikke i det hele tatt!»

Les resten her:

http://bit.ly/1lrSNTR

100.000 arbeidsledige med Rødgrønn-regjering !!

Foto:NAV
Det var store forventninger om lav arbeidsledighet med en sosialist-sosialdemokratisk regjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti og Senterpartiet. Med på slep finner vi Landsorganisasjonen (LO) hvor pampene er mer opptatt av sine egne joober enn medlemmer.

Ikke siden 2005 har det vært 100.000 arbeidsledige i Norge. For hver dag som går blir det flere ledige. Når vi nærmer oss Stortingsvalget vil det være 110.000 arbeidsledige hvis prognosene stemmer. Den rødgrønne-regjering med Arbeiderpartiet i spissen har brukt 8 år til ingen nyttte.

Arbeidsledigheten i Norge økte med 4.000 personer fra desember i fjor til mars i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallet for mars utgjør et gjennomsnitt for perioden februar til april. Ikke siden 2005 har det vært 100.000 arbeidsledige her i landet. Den gangen var arbeidsledigheten i overkant av 4,5 prosent. På disse 8 årene er vi blitt flere innbyggere (5 mill) men uansett har vi en økning i ledigheten. Hvor er verktøyskassa til Jens ?

Alt er ikke svart i denne arbeidsledigheten. Noen har fått jobb. Venner og bekjente av Jens Stoltenberg og LO har besatt viktige stillinger, og de har fått god lønn og pensjoner / fallskjermer. Veldig bra jobba !!

Søknad om yrkesrettet opplæring / Attføring.

Kjære NAV
Det er med stor undring at deres departements sjef i dag fra stortingets talerstol bruker ytringsfriheten som grunnlag for å gi økonomisk bistand opplæring av Terrorister.
Med bakgrunn i denne uttalelsen tør jeg derfor søke om økonomisk kompensasjon for opplæring til terrorist.
NB! Husk det skal være likhet for loven!

Hos NAV er vi alle veteraner

Mediene har de siste dagene rettet søkelyset mot den behandlingen som våre veteraner har blitt møtt med i sin hverdag av NAV og Helsesystemet etter at de har tjent Norge i utlandet.
Slik jeg har forstått saken er det største problemet relatert til de psykiske lidelsene som mange opplever etter opphold i krigssoner. NAV systemet og helsesystemet fungerer rett og slett ikke for disse soldatene. Ingen overraskelse for meg med bakgrunn i de opplevelsene jeg og mange med meg har opplevd i møte med NAV. Derfor er det min påstand at vi alle er veteraner i møte med NAV og den behandling NAV gir sine klienter.
Nå er jeg så heldig at jeg ikke har Psykiske problemer (i hvert fall ikke som jeg selv ser ), men har lest og hørt fra de som har psykiske problemer, hvilke store og uoversiktlige vegger de må forsere før de får hjelp.
Etter Massakrene 22.07.2011 har det blitt sagt at traume og psykisk behandling etter slike terror angrep i fremtiden, skal denne ekspertisen militære besitter brukes. Dette er nærmest til å le av når det kommer frem at de ikke har noen ekspertise som kan hjelpe soldater som kommer hjem fra krigssoner.
Forsvarsminister Strøm Eriksen var på dagsnytt atten i dag og holdt en av sine forsvarstaler hvor hun går i skyttergraven og forsvarer de rutiner hun har lagt opp til. Det er vel ikke annet å forvente fra henne som i stor monn har ført hele Norge bak lyset med sine forsikringer om hvor bra det står til i helse – Norge.
Nå er hun satt til å trekke opp linjene Norges forsvar. Er hun kompetent til dette?
Nå synes det som stortinget og regjeringen også er fornøyd med NAV, og når politikerne legger listen så lavt er de sikkert også fornøyd med å ha en «løgner» som forsvarsminister.

NAV mangler kunnskap for sjeldne diagnoser.

Dette slår en rapport fra Sintef fast ifg. NRK dagsrevyen i dag 11.12.2012.
I forbindelse med rapporten bruker dagsrevyen et lite barn med en sjelden sykdom som eksempel. Saken skal avgjøres av trygderetten fordi NAV ikke vil etterkomme legenes anbefalinger på hvilken mat barnet må spise.
Trygderetten har ingen leger i sitt panel, men jurister som har det avgjørende ordet. Derved er det lite sannsynlig at juristenes kunnskaper er noe forskjellig fra den kunnskapen NAV sine saksbehandlere har. Altså blir nok engang legers anbefalinger satt til sides og byråkratiet i NAV vinner over hva som leger anbefaler.
Nå har det i flere rapporter og uttalelser fra legestanden rundt det ganske land om hvor byråkratiet har overtatt makten og bestemmelsene innen helse og omsorgs behandling.
Maktesløshet synes å ha tatt over legenes engasjement som er en absolutt nødvendighet skal helse og omsorgssystemet fungere bedre enn hva vi opplever i dagens Norge.
Dette minner meg om hva Gjørv rapporten skriver om ukulturen i politiet. Det Gjørv rapporten ikke slår fast er at denne ukulturen er skapt av overstyring fra byråkratiet med den følge at motløshet og lite egen engasjement har blitt resultatet. Derved har byråkratiet skapt et politikorps som kun ser lønningsposen i stedet for jobben de er satt til å utføre. Det er min overbevisning at Ukulturen som er skapt i politiet direkte skyldes overstyringen fra byråkratene.
Nå er Støre satt til å styre skuta. Støre har ikke overbevist på om han vil la skuta styres av kapteinen og mannskapet om bord eller den skal fjernstyres fra rederikontoret.
NAV sine kundebehandlere er ikke leger, like fullt så overstyrer de legenes anbefalinger. Burde ikke disse saksbehandlerne først og fremst ha lært seg hva regelverket de skal oppfylle sier, før de bruker sine varme hender i sine medisinske betraktninger, og overstyrer legenes anbefalinger?
Jeg som bruker «ser» et helsesystem hvor legene forsøker å hjelpe pasientene og et helsesystem som styres av byråkratiet og ønsker å fjernstyre leger og helseinstitusjonene fra sine kontorer, med det resultat at jeg ikke får den behandling som legene mener er nødvendig.
Driften av sykehusene og de regionale helseforetakene har kun forverret de behandlingsmessige forhold for deg og meg som pasienter. Dette på grunn av den dra kampen som skjer mellom byråkratene og legenes innflytelse i sine avgjørelser, og har ført til en stor grad av behandlingslammelse.
Spørsmålet er om Støre tør å kaste loss på en del sosialdemokratiske og byråkratiske systemer og tilbakeføre makten og avgjørelsene til de som styrer skuta. På helt forståelig politisk språk så er dette å tilbakeføre ansvaret til sykehusene, ved å bruke de lokaldemokratiske kreftene som utgjør mannskapet på skuta.

Hva skjer med dem som blir tatt for trygdebedragerier ?

NAV har siden 2006 anmeldt 8000 personer for trygdebedragerier. Disse 8000 personer blir vel belønnet med nye trygdeytelser – i lovlige former – etter at dommen har falt ? Har lurt litt på dette, er det noen som kan svare om dette stemmer ?

Vegard Skjervheim - typisk norsk trygdesnylter ?

Det er ikke lett å diskutere NAV misbruk og trygdesnyltere. Forståsegpåere har alltid et svar på at de som går på trygd har en grunn til dette. Selv om vi sier at det finnes personer som ødelegger for de andre, kommer forståsegpåere og sier at jeg/vi tar feil.

Nav politianmeldte 1.358 personer for trygdesvindel i 2011. Totalt ble det avslørt svindel for 190 millioner kroner. Forståsegpåere er ikke enig i disse tallene og synes vi er stygg med disse 1358 personer. De har jo en grunn for å gå på NAV.

Siden 2006 har Nav avslørt trygdebedragerier for 1 milliard kroner, og 8.000 personer er tatt. En rapport arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fikk i fjor høst, anslår imidlertid omfanget av misbruk med sykepenger alene til 2 milliarder kroner årlig. Forståsegpåere er selvsagt ikke enig i disse tallene og kommer med motsvar.

To av tre nordmenn sier de kjenner noen som har misbrukt ulike trygdeytelser. Disse forståsegpåere er selvsagt uenig i dette.

Vegard Skjervheim skrev i helgen en kronikk hvordan han har gått på trygd i 3 år. Som han selv sier har han både hud, hår og tenner i god behold, likeså helsen. Han er en vital mann.

Nå ønsker jeg at disse forståsegpåere skal lese Vegards Skjervheims kronikk i Dagbladet for deretter å gi oss en uttalelse hvordan og hvorfor dette trygdemisbruket kunne skje.

.

Mitt Brev til Stortinget

Odd Bjørn Huse
Måseskjersveien 20
N-5035 Bergen
(47)55019534
cell 46681727
Bergen 14.03.2012
Justiskomiteen
Helse- og omsorgskomiteen
Alle Stortingsrepresentantene

Stortinget

0026 Oslo
Kjære Dere I Komiteene og stortingets representanter for øvrig.
Denne eposten og vedleggene vil også bli tilsendt dere pr post.
Hverdagen til de mange innbyggere i Norge blir sterkt påvirket av stortingets handlinger og vedtak, og mangel på kunnskap når vedtak fattes gjør som oftest hverdagen meget vanskelig for mange. Min klage til dere er stort sett ting jeg personlig har opplevd og beskriver disse fordi dere skal forstå min hverdag og de problemene det Norske byråkratiet og rettsstaten skaper. Jeg vet med stor sikkerhet at det er tusener av innbyggere i Norge som har og opplever de samme tingene som meg, men jeg bruker mine opplevelser fordi jeg da kan garantere at det jeg beskriver er riktig.
Diskriminering og brudd på menneskerettighetene er de fleste av dere bekjent med ordene, men forstår dere rekkevidden av dem?
De Norske innbyggerne betaler skatt for alle sine sosiale goder, blir vi syk skal vi få den helsehjelpen vi trenger. Får det Norske folk den hjelpen?
Når vi blir pleietrengende skal vi få den pleien vi trenger. Får de pleietrengende den pleien de har krav på? Jeg bodde i USA noen år fordi jeg ble frustrert over det Norske byråkratiet blant annet. I juni 2006 flyttet jeg tilbake til Norge og massemedia belyste et utall av pleietrengende som ikke fikk den pleien de trengte. Mange av disse avgikk ved døden på grunn av manglende pleie. Jeg skrev brev til regjering og statsminister for om mulig å påvirke at staten til å ta ansvar slik at denne form for å massakrere pleiepasienter måtte ta slutt. Svarene jeg fikk tilbake de få gangene jeg fikk svar var nærmest et god dag mann økseskaft svar i de tilfellene at brevene ble besvart.
I min fortvilelse over dette saksøkte jeg staten ved tingretten i Bergen, men saken ble forkastet fordi jeg satt for langt borte. Hva nå enn dette menes. Saken anket jeg inn for Lagmannsretten i Bergen som også avslo å prøve saken. Derfor anklaget jeg den Norske stat for folkemord ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Et år senere fikk jeg anklagen avvist uten realitetsbehandling.
Har stortinget tall på pleiepasientene som blir gitt fast føde i liggende stilling, blir kvalt av maten de blir matet med og blir funnet døde neste gang pleieren kommer tilbake for å gi neste munnfull?
Har stortinget tall på den hundrer av pleiepasienter som dør fra infeksjoner de har fått på grunn av mangel på pleie?
En pleier på Østlandet stod frem og beskrev hvordan en pasient som ikke fikk pleien som var nødvendig kort og godt døde i sine egne ekskrementer. Pleieren var modig som stod frem, men jeg antar han / hun ikke arbeider i helse og omsorg lengre. For igjen å bruke sterke ord, så mener jeg at det å bli pint til døde slik som beskrevet er en massakre av forsvarsløse svake medmennesker uten kraft til å tale sin sak. Jeg ville langt heller ha blitt tatt av dage av Hassan sine bomber enn å bli kvalt av min føde eller av infeksjoner som kommer på grunn av manglende pleie.
Det er ganske hjerteløst å sende små Norske barn ut av landet fordi deres foreldre ikke oppfyller byråkratiets hjerteløse regelverk.
Jeg gråter hver gang jeg leser om slike saker og tenker på blomster havet, tårene, de gode ordene og lovnadene som har kommet etter 22 juli 2011.
Hadde ikke ABB skadet og drept folkene i Regjeringsbygget er det ganger at min forbannelse over hvor hjerterå politikken er, godt kunne ha anerkjent å blåse regjering og stortingsbygninger dit pepperen gror, men å ta liv for en slik kraftfull demonstrasjon ville vært å ta vel hardt i.
En nevrologisk sykdom som startet å gi plager da jeg var ca 20 år gammel har utviklet seg sakte men sikkert mot full lammelse av alle kroppens funksjoner, men sykdommen er lett å bære sammenlignet med NAV torturen. Like etter at jeg flyttet til USA i 1990 startet min balanse å bli kraftig nedsatt så jeg måtte endre min jobb for så å slutte i jobb for omskolering. Omskoleringen måtte jeg avbryte fordi mine øyne også er angrepet av sykdommen og vanskelig gjør fokusering. Jeg skiftet lege på grunn av flytting i 1998, og ved å gå gjennom mine plager med den nye legen i oktober 1998 sa legen at jeg mest sannsynlig led av Lou Gehrig’s sykdom(ALS), men at sykdommen var svært vanskelig å diagnostisere. I 2003 skiftet jeg Nevrolog og han slo fast at jeg ikke hadde ALS og etter mange og lange undersøkelser, blod og vevsprøver, MRI, Cat scan (CT)
ryggmargsprøver mv fikk jeg MS diagnose. Da jeg kom til Norge i 2006 fikk MS legen på Haukeland mine papirer fra USA og kunne derfra se at jeg hadde blitt feildiagnostisert. Nye prøver viste at han hadde rett i sin mistanke.
Siden 2007 har jeg således blitt gitt diagnosen PLS med påbegynt ALS. Etter mitt syn ingen av diagnosene riktige. Jeg mener nerveskadene startet fra mange fått bitt i oppveksten og at mange og store tilfeldige doseringer av antibiotika for å stoppe andre plager, hindret at nerveskadene utviklet seg raskt.
Nå er jeg av den formening at uansett hva som er årsaken, vil det ikke være mulig å reparere de skadde nervene.
Da jeg i 2003 fikk vite at jeg ikke skulle dø av ALS begynte jeg å søke om uføretrygd hos NAV Utland.
Hos NAV Utland var det en saksbehandler som skrev til Trygderetten at min sykdom startet i januar 2000 på grunn av en hjernehinne betennelse. Jeg har aldri hatt en hjernehinne betennelse. Trygderetten oppnevnte tre sakkyndige, en lege og to jurister. Spørsmålet var om jeg var arbeidsufør i 1996 da jeg var medlem av folketrygden. Legen som trygderetten oppnevnte sa tydelig ja på spørsmålet, men en jurist mente seg ikke kompetent og ville ha en spesialist uttalelse. Begge disse uttalelsene ble satt til side og Trygderetten fulgte mindretallets avgjørelse som var enig med NAV saksbehandleren sin forfalskede diagnostisering.
Saken ble anket til Lagmannsretten som konkluderte med at jeg kunne ivareta mitt fiske via telefonen. Når en Lagmannsrett er så kunnskapsløse at de kan si noe slikt, vet man hvor skoen trykker. (Bondens Hest og Bondens Havre¬ Forkortet BHBH)
Jeg tegnet en pensjonspolise EPES som skulle utbetales skattefritt i og med at den årlige premien ikke kunne fratrekkes inntekten / Ligningen. Jeg klaget på ligningen og Bergen Ligningskontor skrev at alle EPES utbetalingene fra slike forsikringer skulle ikke beskattes. Nå var det bare den haken ved dette at i 1998 tok stortinget bort muligheten for å fortsette denne pensjonspoliseformen og påla alle forsikringsselskaper å omdøpe forsikringene til en IPES som ikke skal betales ut skattefritt. Derved ble min pensjonspolise beskattet til tross for at den var innbetalt av beskattede midler samt at inntjeningene hvert år på polisen måtte beskattes inntjeningsåret. §97 i grunnloven sier at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Jeeg ble derfor ganske overrasket da jeg leste at tingretten sier at Norges lover ikke gjelder for min sak. Jeg vart fødd i 1945 så det må ha vært synske lovgivere på Eidsvoll i og med at de kunne greie å lage Norges lover for alle andre, men ikke gjeldene for Odd Bjørn Huse.:-(
I 1997 fikk jeg støtte til å kjøpe bil Kr 137700. For å holde balansen må jeg støtte meg til noe som hindrer meg i å falle. Jeg greide å boksere rullestolen inn i bilen med en hånd den første tiden. Men da jeg fikk hjelpemotorer på rullestolen ble den for tung. Jeg søkte da om å få bil gruppe 2 med heis.
Søknaden ble avslått ut fra et rundskriv i NAV. Jeg fikk aldri se hva den virkelige lovteksten sa, men NAV viste til et rundskriv som NAV påstår sier at en som kan komme seg inn i en vanlig bil ikke har rett til Gruppe 2 bil. Etter min tolking av NAV sitt rundskriv kan det derfor kun være de som ligger i seng eller ikke har mental kapasitet til å kjøre bil, men kan bruke rullestol som har rett til gruppe 2 bil. Nå er det nå slik i Norge at mange kjenner hverandre. Jeg kjenner Kols pasienter som kan gå og springe, men blir lett tungpustet som har gruppe 2 bil fra NAV. Da jeg fikk siste Bladet til NHF så har de en artikkel om Per’n som fikk sin drømmebil gruppe 2 fra NAV med plass til skiene når han som aktiv idrettsutøver skulle ut og trene. En slik tilstand og mulighet til å bevege min lammede kropp, må jeg gå minst 20 år tilbake i tid for å se at jeg kunne hatt mulighet til å gjøre. At også trygdelovene ble tillaget for å ekskludere meg er ikke så utrolig som da Norges lover ble laget. Jeg var tross alt 22 år da trygdeloven ble vedtatt. Derimot har jeg fått føle at trygdelovens pensjonsdel utelater mitt første år som skattebetaler. Knapt 3 måneder etter min 15 års bursdag reiser jeg på fiske og betalte mine skatter. Det var ganske vanlig at gutter dro til sjøs eller på fiske 15 år gammel den tiden. Men dette til tross så har ikke dere stor nok kunnskap, til å la meg og alle andre som startet på jobb i 15 årsalderen, å se at dere foretar en urettferdig pensjonsoppsparing.
Jeg har hatt gode inntekter, samt eid parter i fiskebåter slik at sosialistene kunne flå meg på formueskatten. Jeg kan ikke engang huske at jeg hadde en inntekt som var høyere enn skatten jeg måtte betale på grunn a formueskatten.
Formueskatten samt byråkratiet var hovedårsaken til at jeg på 1978 /80 tallet begynte å se meg om etter et annet land å flytte til hvor jeg kunne utnytte mine kunnskaper.
Min nervesykdom forverrer seg sakte mot full lammelse av hele kroppen, og å leve i en slik tilstand vil jeg ikke. Lave temperaturer har ikke kroppen likt og basseng terapi med oppvarmet basseng var til stor hjelp hele året rundt selv i varme Nevada. 2 timer to ganger i uken hadde jeg tilgang til dette, men da må dere huske på at dette var et gratistilbud til alle som hadde nevrologiske plager. Kommunen eide bassenget men terapeutene var frivillige som enten var studenter eller kort og godt fysioterapeuter som ville bidra til svakere grupper i samfunnet. I Norge har jeg blitt privilegert og har fått 12 ganger omtrent 16 måneder mellom hver oppstart.
Kroppen fungerer dårligere og dårligere i litt kaldt vær. Selv en to minutter tur på butikken i rullestolen resulterer i numme fingrer som ikke kan låse opp døren med nøkkelen. Derfor lar jeg døren være ulåst. I oktober kjørte jeg til apoteket på min elektriske scooter, solen skinte og været flott for å være i Bergen, men litt kjølig. Det tok over en halv time før fingrene fikk nøkkelen inn i låsen så jeg kunne låse opp døren. Da bestemte jeg at nå må jeg til et annet klima for å kunne fungere. Brann og fotball gjorde at det tok tid før jeg var modig nok til å bestemme meg for å flytte. Aller helst ville jeg ha flyttet til Florida på grunn av at jeg har både Norsk og Amerikansk pass og kan ikke et ord Spansk, men barna, venner og familie hensyn gjorde at Spania ble bestemt.

Det jeg kunne lese meg til fra lovene tilsa at jeg kunne ta med meg alle de hjelpemidlene jeg trenger. At det var slik fant jeg helt naturlig i og med at den tiden jeg skal bruke disse hjelpemidlene vil være lik i Norge og Spania. Jeg kan ikke se at min levetid vil endres vesentlig selv om jeg flytter. Men så var det disse rundskrivene til NAV ansatte da igjen. Disse rundskrivene setter visstnok lovene til sides likt med hva de gjør i andre NAV saker.
Nå stiller jo regjering og storting seg i fremste rekke ved å kritisere andre land som diskriminerer.
Forstår dere politikere ikke at å ta fra en ufør sine hjelpemidler som han er avhengig av for å fungere er direkte en diskriminering av den som blir fratatt sine hjelpemidler? Hva er forskjellen på å dra ta bort bygget som beskytter en pleietrengende fra å ta ifra en ufør de hjelpemidlene han trenger for å eksistere?
Hvor stopper den Norske stat sin griskhet og mishandling av egne borgere?
Jeg spør fordi skatteetaten sier at jeg skal fortsette å betale skatt til Norge i 4 år etter at jeg har flyttet ut(3 år pluss utflyttingsåret hvis du oppholder deg i Norge over 61 dager)
Heroin misbrukere og andre rusavhengige taper mye av sine evner til å tenke. Er det slike årsaker som gjør at dere stortingspolitikere har mistet enhver evne til å se livets realiteter?
I mitt stille sinn har jeg funnet unnskyldninger i at dagens politikkere er oppfostret på politikk slik vi oppdretter kyllinger. Derfor har jeg sagt noen ganger at dette er broiler politikk.
At dette er ganske nær sannheten kan best vises ved den sentreringspolitikken som føres. Broilere oppdrettes i stort antall uten tanke på velferd. Norske politikere er i dagens situasjon mere opptatt av økonomi enn velferd.
Kanskje det er på tide at regjeringen og stortinget ser på vår velferd her hjemme i stedet på å kritisere andre lands politikk?
Når stortingets representanter har lært seg hva ordet diskriminering betyr, lært at det også er noe som heter menneskerettigheter som også skal lede an i Norge, da kan dere bedre se at det er mye mere støv i vårt lille land enn dere aner og kanskje også mye mere enn i de landene dere kritiserer.
Takk for oppmerksomheten, selv om jeg vet at mine ord og harde beskyldninger er som å skvette vann på gåsen, noe som kanskje selv en politisk broiler vil forstå en dag.

Med Vennlig Hilsen

Odd Bjørn Huse

Hvordan lære å krype?

Grunnen for at jeg må lære å krype er at jeg ikke lengre kan gå og har ikke nok balanse i kroppen til å kunne krype slik en baby gjør. Det har seg nemlig slik at hjelpemidler fra NAV ikke kan tas med når en flytter til utlandet, og derved blir mitt eneste alternativ å krype slik spebarn gjør. Nå har jeg hørt at mange eldre mennesker går i barndommen når de eldes. Jeg føler at NAV tvinger meg tilbake på baby stadiet. SV og AP velgerne som står fremst i den politiske misunnelses ideologien vil sikker kose seg grugg, når de opplever at en borgerlig velger må krype ut av Norge.
Mine flytteplaner reiste også spørsmål om skatt, og jeg kontaktet derfor skatteetaten for å stille spørsmål om hvordan dette ville bli, og fikk til svar at jeg måtte fortsette å skatte til Norge i 4 år (utreiseåret hvis jeg bodde i Norge over 61 dager pluss 3 år.) Jeg forsøkte å protestere ved å si at jeg da ville få tre land som jeg hadde skatteplikt til (USA, Norge og Spania etter flytting) Saksbehandleren sa da; hvis du forsøker å unngå å betale skatt til Norge vil vi fikse dette ved å ilegge deg kildeskatt: Jeg følte ordene som ble sagt og måten det ble sagt på som en trussel mot meg og lot være å kommentere videre.
Før jeg flyttet til USA i 1990 hadde jeg jobbet i 30 år i Norge og betalt mange millioner i skatt. Jeg føler derfor ikke at jeg snylter på samfunnet.
Derimot har samfunnet snytt meg ved at en NAV ansatt skrev en falsk diagnose på årsaken til min sykdom for å hjelpe staten slik at jeg ikke fikk uføretrygd.
Jeg har riktig nok fått låne alle de hjelpemidlene som jeg trenger, takket være ergoterapeut tjenesten til Bergen kommune, samt fått støtte til kjøp av bil gruppe 1.
Hvor ligger grunnen til NAV sine lover om at hjelpemidler skal leveres tilbake ved flytting? Hvor ligger logikken for slike regler og lover? Om jeg bor i Norge eller Spania så vil jeg jo ha bruk for hjelpemidlene så lenge jeg lever uansett.
Dette er jo en direkte diskriminering av de som er ufør, og også et klart brudd på menneskerettighetene. Norges politiske talsmenn og kvinner uttaler seg ofte om brudd på menneskerettighetene i andre land. I denne type lovgivning ser jeg kun en ting; misunnelse som overskygger lovmakernes menneskerettighetssyn.

Rødgrønn regjering - bukken og havresekken (Korrupsjon)

I en undersøkelse kommer det frem at det statlige tilbyr jobber til venner og kjente – det såkalte nettverksansettelse. I USA sammenlignes nettverksansettelser med korruposjon og diskusjonen går høyt. Hvorfor er ikke nettverksansettelse det samme som korrupsjon i Norge ? Hva har den rødgrønne sosialistiske regjering å skjule eller å være redd for ?

Karriereekspert Thorleif Solstad mener at jobbsøkere må innstille seg på at det ikke er så mye rettferdighet når man søker jobb. Iflg eksperten er det ofte irrasjonalitet ute og går når arbeidsgivere ansetter nye medarbeidere.

I Statlig sektor er plikten til å utlyse ledig stilling klart lovfestet i tjenestemannsloven paragraf 2. I en oversikt fra NAV fra 2005 kom det frem at 60 prosent av stillingene i Statlig sektor ble besatt gjennom uformelle kanaler. Kun 4 av 10 stillinger blir utlyst i aviser, på nettet eller i tidsskifter.

Kvalifikasjonsprinsippet gjelder – men gjelder det for den rødgrønne regjering ?

Statsråd Rigmor Aasrud (Arbeiderpartiet) i Fornyings – administrasjons- og kirkedepartementet (FAD påpeker at staten følger kvalifikasjonsprinsippet som innebærer at alle statlige stillinger som hovedregel skal lyses ut og at man er forpliktet til å ansette den søkeren som er best kvalifisert.

Statsråd Rigmor Aasrud (AP) sier i en kommentar at hun ikke kjenner til at statlige ledere ansetter venner og kjente. Videre vil hun ikke at FAD skal bruke penger på å undersøke omfanget av nettverksrekruttering nærmere slik at man får nyere og sikrere tall enn 2004 tallene fra NAV.

Jeg stiller store spørmålstegn på vegringen av en ny undersøkelse (omfanget) fra den tid de rødgrønne overtok regjeringslokalene 2004 og frem til i dag. Hva er de rødgrønne redd for. Er de redd for å bli stemplet som korrupt ?

Statsråd Rigmor Aasrud og FAD bør bevilge penger til en ny undersøkelse før kommunevalget 2011 ellers vil det se ut som at hun dekker over noe snusk

Politisk uførhet og uføre NAV

Politisk uførhet og uføre NAV
Kristin Halvorsen vil ha færre mink i hvert bur og mindre antall dyr på hver farm for så og gi kollektiv avstraffelse med nedleggelse av pelsdyr næringen. Jeg er glad i dyr og kan på ingen måte forsvare at dyr mishandles og lever under slike kår at de mishandler hverandre.
Jeg er også glad i barn, men her skiller jeg meg ut fra Kristin Halvorsen sine politiske grep, hvor hun lager større klasser (flere barn i hvert bur) samtidig som skoler blir nedlagt og barna fraktes til større skoler hvor det er flere elever (Flere barn i hver skolefarm). Samtidig med disse grepene blir skolene – les Lærerne – pålagt flere byråkratiske oppgaver som gjør at det blir mindre tid til forberedelse og derved dårligere undervisning.
Slike “skoletiltak” kan ikke føre til en bedre skole eller økt trivsel blant elevene og lærerne.
Burde ikke landets skoleelever få minst like gode omsorgstanker som våre dyr?
Nå skal den R/G regjeringen kutte ned på uførepensjonen samt øke skatten på pensjonene slik at de som har forlite fra før skal tvinges ut i arbeidslivet igjen.
At den R/G regjeringen vil gi slik kollektiv avstraffelse ligger i de samme tanker som i Kristin Halvorsen sitt forslag om kollektiv avstraffelse av hele pelsdyrnæringen.
Den R/G regjeringen vil med sitt forslag om nedskjæring av uføretrygden, kollektivt straffe alle de som har uføretrygd fordi det er noen som har fått uføretrygd til tross for at de er arbeidsføre.
Slik kollektiv avstraffelse viser at den R/G regjeringen velger en avstraffelses form som er best kjent fra land som er styrt av regimer, men i stedet for å ta ansvar og luke bort de som mottar uberettiget uføretrygd, velger altså regjeringen sin kollektive avstraffelses form.
De aller fleste av oss kjenner en eller flere som de bruker karakterer: “Hans / Hennes ryggproblemene forsvant, men ikke uføretrygden” som et eksempel på hvordan de ser at NAV systemet fungerer.
Regelverket om uføretrygd i Folketrygden har blitt strukket i alle retninger basert på tilfeldigheter av NAV sine saksbehandlere.
Derved har ofte Uføretrygden blitt til en salderingspensjon for byråkratiet i NAV hvorved arbeidsløse uten mulighet til og nå frem i et anstrengt arbeidsmarked har fått uførepensjon til tross for at de er arbeidsføre.
De som får utbetalt uføretrygd er derfor en blanding av helt og delvisarbeidsuføre samtidig som det er også en stor gruppe som ikke er arbeidsufør, men har fått uførepensjon som kompensasjon for manglende arbeids muligheter samt de som har svindlet til seg uførepensjon med overlegg. Den siste gruppen håper jeg er i mindretall.
Når NAV kan bruke sitt eget skjønn og sette sitt eget regelverk, fører dette til at når de skal stramme til så går dette utover de svakest stilte i landet og dette er oftest de som er mest uføre i samfunnet. Disse vil derfor bli ytterlig straffet fordi NAV har latt regelverket få flyte fritt.
Den 16.11.2010 viste NRK 1 brennpunkt programmet om amalgam/kvikksølvskader. Programmet avdekket mer enn hva som kunne være programmets hensikt. Ikke overaskende viste programmet at beskyldningene om at NAV er udugelig og inkompetente, vist i all tydelighet.
Dette var ikke overraskende i mine øyne.
Mine erfaringer med NAV har bevist at NAV ansatte uten noen medisinsk utdannelse stillet diagnosen hjernehinnebetennelse som grunn for min sykdom.
NAV sier at jeg hadde en hjernehinnebetennelse i januar 2000 som gjorde meg 100 % arbeidsufør umiddelbart. (i 1998 sa min fastlege at mine sykdomssymptomer tydet på ALS, men da jeg fortsatt var i live i 2003 sa nevrologen at det ikke kunne være ALS jeg hadde. Nye tester i Norge i 2007 og 2009 fører til epikriser på PLS med utvikling av ALS)
NAV bruker også samme argument – at jeg fikk min sykdom fra hjernehinnebetennelse i januar 2000 – når de sender saken til trygderetten.
Legen som trygderetten oppnevnte som sakkyndig i saken slo fast at jeg var berettiget uføretrygd fordi jeg var ufør i 1996 da jeg fortsatt var medlem av folketrygden, men trygderetten forkastet sin egen oppnevnte leges uttalelse og støttet NAV i at jeg hadde blitt 100 % arbeidsufør av en hjernehinnebetennelse jeg aldri har hatt.
NAV bruker en falsk diagnose for å unngå at jeg skal få uføretrygd. Hvis det motsatte hadde vært tilfelle ville jeg blitt satt i fengsel.
Da jeg ikke fikk uføretrygd, kontaktet jeg NAV om å kunne få yrkesrettet attføring sommeren 2008.
Saksbehandleren jeg møtte ville ha meg mentalt undersøkt. En slik behandling satte meg såpass tilbake at jeg ikke torde å oppsøke NAV igjen før i juni året etter.
Jeg ble da innvilget yrkesrettet attføring til tross for at jeg er 100 % arbeidsufør og derved ikke berettiget til yrkesrettet attføring.
Å bli sakte men sikkert til grønnsak tar lang tid, så til tross for at jeg ikke kan gå og knapt nok snakke slik at andre forstår meg, gleder jeg meg til å kunne jobbe med noe som jeg kan gjøre. Dette ser ut til å bli oppfylt, og jeg får kanskje bruke mine evner litt mer nyttig enn hva det ser ut som politikerne bruker sine evner til.
Politikerne må nå vise ansvar i NAV saken og rydde bort alle de paragrafrytterne som kun sitter i jobb for å beskytte seg selv bak et regelverk som ikke fungerer.
Det må settes krav til de som jobber i NAV ledelsen at det må produseres, og at produktet er betjening av mennesker på en forståelig og menneskelig måte.
NAV må innføre at alle telefonsamtaler blir opptatt på bånd og utlevert kundene på forespørsel.
Alternativet er at brukerne selv må kjøpe seg lydopptakerutstyr for å ta opp sine samtaler med NAV.
NAV brukte falske selvlagde diagnoser på min helsetilstand for å slippe å innrømme meg rett til uføretrygd samt satte sin egen leges uttalelse til side for å fullføre det samme.
NAV sier i møte med meg at NAV ikke legger vekt på diagnoser eller legerapporter i uføre saker.
Hvordan kan da en saksbehandler hos NAV gi meg en falsk diagnose som fratar meg retten til uføretrygd?
Denne saken har vært ført i lagmannsretten som påsto at jeg kunne fortsette å drive mitt fiske via telefonen.
Hvordan dette skal gå til kan bare de vise forstå.
NAV sier i møte jeg hadde med dem at det er juristene som bestemmer om hvem som er berettiget uføretrygd.
Hvis alle jurister bruker samme argumentasjon som dommerne i Lagmannsretten gjorde, kan det ikke være levende mennesker som er berettiget uføretrygd.
Det Norske rettssystemet er den kriminelle sin beskytter i min uføresak.
Det beklagelige er at jeg er ikke den eneste som retten har straffet mens den har latt kriminelle handlinger få styre rettsavgjørelsen i NAV saker.
Det Norske rettssystemet er sin egen beskytter og en fattig stakkars arbeidsufør som verken kan gå eller snakke ikke har noen rettigheter.
Dette er det fantastiske med verdens rikeste land som skryter av seg selv for å ha verdens beste sosiale system.
Den R/G regjeringen skryter også av alle byråkrati stillingene de har opprettet. Antakelig må de produsere disse nye stillingene for å loggføre alle sosialklientene verdens beste sosialsystem produserer.
Det føles mer som om Norge har den mest uføre og har den mest narraktige regjeringen som verden noensinne har sett. Kanskje klovnenesen på NAV logoen passer best på nesen til Norske politikerne og ikke bare på fantastene i NAV sin nese?

Samhandling i NAV

Samhandling i NAV

Nedenfor skriv, er min email til NAV etter at jeg fikk avslag på gruppe 2 bil. (kassebil) og to store drinker for å slukke skuffelsen.

Jeg har mottatt Deres brev av 22.09. 2010 med avslag av min søknad om gruppe to bil.

Da min søknad tok så lang tid å behandle, trodde jeg at den ville ta 20 mnd. og at jeg ville få en elefant som transportmiddel. Elefanter går som kjent 20 – 22 mnd. fra unnfangelse til fødsel. Vel jeg fikk avslag på min søknad. I din begrunnelse skriver du at det er kun de som må løftes inn i bilen sittende på rullestolen som har rett til gruppe to bil. Jeg respekterer at dette kan være regelverket, men jeg ville ikke ha sent søknad hvis jeg visste at mitt sosiale liv skal opphøre når jeg ble ufør. De bevegelsesmuligheter jeg har og som dere bruker for grunn til avslag er ganske riktige. Til tross for at sykdommen beveger seg sent så blir det vanskeligere og vanskeligere å komme meg inn i bilen uten hjelp. Jeg kan fortsatt gå noen meter ved hjelp av krykker eller gåstol. Jeg er stolt av å kunne gjøre dette. Det er kun systematisk trening og min stahet som har hjulpet meg så jeg fortsatt kan gjøre dette.

Da jeg fikk min bil som dere beskriver, kunne jeg løfte rullestolen inn i bilen. Da dette tok slutt ble det også slutt på noen av mine sosiale muligheter. Bilen jeg har er stor nok for rullestolen, men det eksisterer ikke heiser som kan løfte rullestolen inn i bilen, og derved er det ikke mulig for meg å få med meg rullestolen. Du vet selv at bilen er nær hjemmet, mens forskjellige aktiviteter og hendelser ikke behøver å ligge der bilen står. Jeg blir derved fengslet i mitt eget hjem. Det er derfor helt utrolig at NAV som skal sørge for at uføre ikke skal diskrimineres, praktiserer et regelverk som er direkte en diskriminering for pasienter i samme situasjon som meg selv. Jeg har ved flere anledninger sett at NAV ansatte og dets sjefer er paragraf ryttere som ikke enser mennesker livskvalitet men får sine -—behov dekket i jobben.

Jeg tør be om å få tilsendt eller referert de paragrafer som klargjør at jeg ikke har rett til et liv ved å nekte meg muligheten til å bruke en rullestol på mitt bestemmelses sted.

For å gjøre det helt klart for NAV at jeg ikke finner meg i mere hevnaksjoner fra NAV, så vil også denne henvendelsen bli oversendt til NHF og massemediene.

Forfalskingen som NAV foretok for å nekte meg Uføretrygd har fått mine følelser for NAV systemet å bli et skjellsord. Dette er sikkert ikke din feil alene, men all den dag at politikerne ikke ordner opp slik at NAV begynner å behandle sine kunder som skal ha service i stedet for trakassering, vil jeg og andre NAV brukere la vår frustrasjon gå utover de ansatte i NAV som tross alt har en jobb å gjøre, til tross for at NAV systemet har lagt seg på en linje som lager mennesker til tiggere som skal utryddes.

Nedenfor skriv, er min email til ergoterapeuten som har hjulpet meg. Skrevet etter at drinkene forlot blodet.

Jeg har tenkt litt på rullatoren og type håndtak. I sommer har jeg hatt mye plager av disse støt refleksene fra hofte og kne ledd i den senere tid. Når dette skjer så faller jeg som en sekk hvis jeg ikke har noe å holde fast i som holder meg opp. Det er kanskje en tryggere måte å bruke en rullator med underarm støtte. Men dette fordrer enda høyere rullator. Jeg har fått pc-en til å virke igjen så jeg skal forsøke å surfe noe mere.

Avslaget på gruppe 2 bil har jeg tenkt litt mere på og kan klart se at NAV driver direkte diskriminering av uføre ved sin regelfortolking. Jeg skrev i min søknad at en gruppe 2 bil ville gjøre meg mere mobil og jeg kan derved besøke marnebarn, samt komme meg ut slik at jeg kan delta mere normalt i det sosiale liv. Når jeg parkerer min bil så er det kanskje et marked eller andre arrangementer som fordrer at en kan ta seg rundt omkring for å få med seg det som foregår. Jeg kan jo ikke holde meg på beina så lenge på krykker eller en rullator at det er har noen mening å oppsøke slike steder. Jeg er derfor i fengslet fra å kunne gjøre annet enn å sitte hjemme. Det kan ikke være slik regelverket er tiltenkt. Tvert i mot tror jeg at regelverket er tiltenkt at de uføre skal være mest mulig selvhjulpet til å kunne delta i det sosiale livet. Jeg vet at dette har blitt presisert av meg og jeg synes å erindre at jeg også fremførte dette for deg. Jeg har tatt flere kurs i regi av NAV med tanke på å komme meg i arbeid. Jeg sa jo også til saksbehandleren i NAV som har hjulpet meg med kurs og attførings tiltak at jeg må ha meg en gruppe 2 bil når jeg skal ut i arbeid eller tiltak som NAV mener jeg skal være med på. Når jeg ser på hva NAV reformen står for kan jeg her se at NAV byråkratiet i denne saken gjør det motsatte av hva reformen var tiltenkt å skulle bidra til. Nemlig en samordning av tiltakene for å få flest mulig i arbeid og inn i samfunnslivet. Vel dette er ikke ditt bord, men jeg måtte bare lufte mine tanker og følelser for å fordøye skuffelsen over avslaget. Jeg er i hvert fall glad for den hjelpen du har vist meg og sørget for at jeg har fått hjelpemidler som har holdt meg borte fra fall og skader slik jeg brukte å påføre meg før jeg innså at det var lurt å søke hjelp for å få hverdagen i leiligheten til å fungere. Så takk for din omsorg på dette feltet. Jeg tar meg den frihet å sende en kopi av denne emailen til handikapforbundet så det ser hva som deres medlemmer sliter med. Jeg har vært ganske kritisk til NAV byråkratiet og etter at jeg fant ut at de brukte en forfalsket diagnose for å torpedere mine muligheter for å få uføretrygd, har jeg ikke fått mindre å skrive “hjem!” om. Jeg håper det ikke er en takk for min kritikk av NAV systemet som har påvirket avgjørelsen i denne saken.

Mine sluttkommentarer

NAV beviser i ovenfor viste sak at samhandlings ide’en i NAV byråkratiet ikke blir praktisert av saksbehandlerne.

Saksbehandlerne beviser også at de praktiserer direkte diskriminering av de bevegelses hemmede ved en lovfortolkning som utestenger denne gruppen fra samfunnet i stedet for å involvere de samme inn i samfunnet og arbeidslivet.

Jeg tror ikke politikerne som er på stortinget i dag forstår dette da de jo også snakker om å integrere innvandrere, mens de i realiteten tilrettelegger gettoer for innvandrerne som er det motsatte av å integrere i mitt hode.

Den eneste form for samhandling som kan være tilstede fra NAV i overfor viste sak, er kanskje et takk for sist til meg fra NAV.

Samhandling i NAV

Samhandling i NAV

Nedenfor skriv, er min email til NAV etter at jeg fikk avslag på gruppe 2 bil. (kassebil) og to store drinker for å slukke skuffelsen.

Jeg har mottatt Deres brev av 22.09. 2010 med avslag av min søknad om gruppe to bil.

Da min søknad tok så lang tid å behandle, trodde jeg at den ville ta 20 mnd. og at jeg ville få en elefant som transportmiddel. Elefanter går som kjent 20 – 22 mnd. fra unnfangelse til fødsel. Vel jeg fikk avslag på min søknad. I din begrunnelse skriver du at det er kun de som må løftes inn i bilen sittende på rullestolen som har rett til gruppe to bil. Jeg respekterer at dette kan være regelverket, men jeg ville ikke ha sent søknad hvis jeg visste at mitt sosiale liv skal opphøre når jeg ble ufør. De bevegelsesmuligheter jeg har og som dere bruker for grunn til avslag er ganske riktige. Til tross for at sykdommen beveger seg sent så blir det vanskeligere og vanskeligere å komme meg inn i bilen uten hjelp. Jeg kan fortsatt gå noen meter ved hjelp av krykker eller gåstol. Jeg er stolt av å kunne gjøre dette. Det er kun systematisk trening og min stahet som har hjulpet meg så jeg fortsatt kan gjøre dette.

Da jeg fikk min bil som dere beskriver, kunne jeg løfte rullestolen inn i bilen. Da dette tok slutt ble det også slutt på noen av mine sosiale muligheter. Bilen jeg har er stor nok for rullestolen, men det eksisterer ikke heiser som kan løfte rullestolen inn i bilen, og derved er det ikke mulig for meg å få med meg rullestolen. Du vet selv at bilen er nær hjemmet, mens forskjellige aktiviteter og hendelser ikke behøver å ligge der bilen står. Jeg blir derved fengslet i mitt eget hjem. Det er derfor helt utrolig at NAV som skal sørge for at uføre ikke skal diskrimineres, praktiserer et regelverk som er direkte en diskriminering for pasienter i samme situasjon som meg selv. Jeg har ved flere anledninger sett at NAV ansatte og dets sjefer er paragraf ryttere som ikke enser mennesker livskvalitet men får sine -—behov dekket i jobben.

Jeg tør be om å få tilsendt eller referert de paragrafer som klargjør at jeg ikke har rett til et liv ved å nekte meg muligheten til å bruke en rullestol på mitt bestemmelses sted.

For å gjøre det helt klart for NAV at jeg ikke finner meg i mere hevnaksjoner fra NAV, så vil også denne henvendelsen bli oversendt til NHF og massemediene.

Forfalskingen som NAV foretok for å nekte meg Uføretrygd har fått mine følelser for NAV systemet å bli et skjellsord. Dette er sikkert ikke din feil alene, men all den dag at politikerne ikke ordner opp slik at NAV begynner å behandle sine kunder som skal ha service i stedet for trakassering, vil jeg og andre NAV brukere la vår frustrasjon gå utover de ansatte i NAV som tross alt har en jobb å gjøre, til tross for at NAV systemet har lagt seg på en linje som lager mennesker til tiggere som skal utryddes.

Nedenfor skriv, er min email til ergoterapeuten som har hjulpet meg. Skrevet etter at drinkene forlot blodet.

Jeg har tenkt litt på rullatoren og type håndtak. I sommer har jeg hatt mye plager av disse støt refleksene fra hofte og kne ledd i den senere tid. Når dette skjer så faller jeg som en sekk hvis jeg ikke har noe å holde fast i som holder meg opp. Det er kanskje en tryggere måte å bruke en rullator med underarm støtte. Men dette fordrer enda høyere rullator. Jeg har fått pc-en til å virke igjen så jeg skal forsøke å surfe noe mere.

Avslaget på gruppe 2 bil har jeg tenkt litt mere på og kan klart se at NAV driver direkte diskriminering av uføre ved sin regelfortolking. Jeg skrev i min søknad at en gruppe 2 bil ville gjøre meg mere mobil og jeg kan derved besøke marnebarn, samt komme meg ut slik at jeg kan delta mere normalt i det sosiale liv. Når jeg parkerer min bil så er det kanskje et marked eller andre arrangementer som fordrer at en kan ta seg rundt omkring for å få med seg det som foregår. Jeg kan jo ikke holde meg på beina så lenge på krykker eller en rullator at det er har noen mening å oppsøke slike steder. Jeg er derfor i fengslet fra å kunne gjøre annet enn å sitte hjemme. Det kan ikke være slik regelverket er tiltenkt. Tvert i mot tror jeg at regelverket er tiltenkt at de uføre skal være mest mulig selvhjulpet til å kunne delta i det sosiale livet. Jeg vet at dette har blitt presisert av meg og jeg synes å erindre at jeg også fremførte dette for deg. Jeg har tatt flere kurs i regi av NAV med tanke på å komme meg i arbeid. Jeg sa jo også til saksbehandleren i NAV som har hjulpet meg med kurs og attførings tiltak at jeg må ha meg en gruppe 2 bil når jeg skal ut i arbeid eller tiltak som NAV mener jeg skal være med på. Når jeg ser på hva NAV reformen står for kan jeg her se at NAV byråkratiet i denne saken gjør det motsatte av hva reformen var tiltenkt å skulle bidra til. Nemlig en samordning av tiltakene for å få flest mulig i arbeid og inn i samfunnslivet. Vel dette er ikke ditt bord, men jeg måtte bare lufte mine tanker og følelser for å fordøye skuffelsen over avslaget. Jeg er i hvert fall glad for den hjelpen du har vist meg og sørget for at jeg har fått hjelpemidler som har holdt meg borte fra fall og skader slik jeg brukte å påføre meg før jeg innså at det var lurt å søke hjelp for å få hverdagen i leiligheten til å fungere. Så takk for din omsorg på dette feltet. Jeg tar meg den frihet å sende en kopi av denne emailen til handikapforbundet så det ser hva som deres medlemmer sliter med. Jeg har vært ganske kritisk til NAV byråkratiet og etter at jeg fant ut at de brukte en forfalsket diagnose for å torpedere mine muligheter for å få uføretrygd, har jeg ikke fått mindre å skrive “hjem!” om. Jeg håper det ikke er en takk for min kritikk av NAV systemet som har påvirket avgjørelsen i denne saken.

Mine sluttkommentarer

NAV beviser i ovenfor viste sak at samhandlings ide’en i NAV byråkratiet ikke blir praktisert av saksbehandlerne.

Saksbehandlerne beviser også at de praktiserer direkte diskriminering av de bevegelses hemmede ved en lovfortolkning som utestenger denne gruppen fra samfunnet i stedet for å involvere de samme inn i samfunnet og arbeidslivet.

Jeg tror ikke politikerne som er på stortinget i dag forstår dette da de jo også snakker om å integrere innvandrere, mens de i realiteten tilrettelegger gettoer for innvandrerne som er det motsatte av å integrere i mitt hode.

Den eneste form for samhandling som kan være tilstede fra NAV i overfor viste sak, er kanskje et takk for sist til meg fra NAV.

NAV / pasientreiser "sparer" penger

Kjære saksbehandler.

Jeg vet du er ansatt i NAV systemet for å drive “helvete” med folk. Jeg er gammel nok til å huske at det var noe som hette verdighet. Jeg kan også huske at Staten ville innføre person nummer på folk og den protesten som oppsto da fordi vi da var redd for at vi skulle bli et nummer uten namn og integreritet. NAV har virkelig fått bevist sannheten i denne frykten.
Jeg tør spørre om hva dere bruker legeerklæringene til? Min fastlege ble litt irritert da jeg igjen måtte dokumentere mitt behov for egen bil til transport, og bad han om en ny erklæring. Han skrev på erklæringen: Evigvarende.
Jeg vet at dere byråkrater elsker å vise makt ved å harselere med folk. Det kan dere fortsette med i håp om at det gir dere bedre samvittighet og tro på dere selv.
Jeg skal reise til min fastlege å få den erklæringen som vitner at jeg ikke kan gå og heller ikke bruke buss. Jeg antar at jeg da kan bruke drosje som henter meg til lege og behandling. Det skulle bli ca 16 ganger i måneden og minst kr 400 pr gang. Altså ca Kr 6400 pr mnd. Ved bruk av egen bil får jeg dekket ca kr 37, mens minstetaksen på bussen er kr 23 eller kr 46 pr gang. Dette vil si at jeg sparer staten ca kr 9 hver gang i forhold til buss billett og minst kr 350 i forhold til taxi som dere vil jeg skal bruke. Dette er en innsparing på minst kr 70000 pr år. Det er vel dumt av meg å tro at dere tenker på og spare penger. Jeg vet jo at bompengeselskapet her i Bergen tok seg bonuser utifra omsettingen. Det er da lett å tenke seg at også andre statlige og halvstatlige organer beregner seg bonuser utfra den omsettingen de skaper. Jeg kan derfor se at dere vil kreere en mangedobling av den omsettingen dere kan forvente å få fra mine helsebehandlinger og derved mere bonus.
Jeg synes dette er så hårreisende at jeg tar meg den frihet å sende denne lille emailen også til Aviser og andre medier som kan ha interesse i hvordan dere behandler skattepengene og noe av grunnen til at skattene er høye.

HAR NAV LØSNINGEN ?

NAV har den senere tid fått kaftig kritikk og medfart i media.
Er NAV en fiasko ?
Er det berettiget kritikk, og hva er løsningen?
Finnes det positive ting med NAV?

En smal vei ut av krisen

I morgen formiddag presenterer regjeringen Stoltenberg sin lenge varslede krisepakke for norsk økonomi.

Arbeiderpartiet kan være i ferd med gjenvinne sin plass som landets ledende parti. Ikke siden hvetebrødsdagene med velgerne høsten 2005, har muligheten for gjenvalg for regjeringen Stoltenberg sett bedre ut. På Dagbladets partibarometer i går, fikk regjeringspartiene inn 86 på Stortinget, mot de fire opposisjonspartienes 81 mandater. Rødt fikk inn to, og ville dermed ikke komme i vippeposisjon mellom blokkene.

Spørsmålet er om regjeringens fremgang blant velgerne bygger på en sandgrunn av hodeløs krangel innen opposisjonen, eller om den bygger på et grunnfjell av regjeringens egen politikk. Det er uansett utrolig dristig av regjeringen å snakke så lenge om krisepakken, før den legges frem. Det har skapt forventninger det kan bli krevende å innfri.

Det tyder på stor, kanskje for stor, selvsikkerhet at regjeringen ikke har ansvarliggjort opposisjonen ved å ta dem med på råd, slik regjeringen har gjort i klimapolitikken. Hvis det går bra, får regjeringen all æren. Ser det ut til at regjeringen trår feil i en sak velgerne synes er viktig, får den all skylden. Det kan avgjøre høstens valg.

Norge kan komme helskinnet gjennom finanskrisen, og den dramatiske nedturen i den globale økonomien. Men vi er en oljeøkonomi, og blir i enda større grad oppfattet som Nordens Kuwait i verdens finanssentre.

Oljeprisen falt fra nesten 150 til 50 dollar pr fat på noen måneder i fjor høst. Det påvirker landets olje- og skatteinntekter. I neste øyeblikk påvirket det finansnæringen, skipsfarten og investeringene i oljevirksomhet, og alle de som leverer varer og tjenester til disse viktige vestlandsnæringene.

Fortsatt kan den globale økonomikrisen gi oss mange overraskelser. Muligheten for å trå feil for regjering, opposisjon og næringsliv er stor. Anders Henriksen (24) fortalte i lørdags-BA om en slik feil. I begynnelsen av desember ble han permittert og leverte søknad om dagpenger til Navs kontor i Fyllingsdalen. Nå er han tilbake på jobb. Men dagpenger har han ennå ikke fått. Ikke ett øre!

Sissel Meland i Nav beklaget at ventetiden for dagpenger nå er sju-åtte uker, mot normalt tre. Men både tre, sju og åtte uker er selvsagt fullstendig uakseptabelt, sett fra den enkelte arbeidsledige som trenger pengene. I tillegg er det toppen av inkompetanse at staten ikke klarer å betale ut penger straks, i en situasjon der det er viktig å tilføre økonomien og forbrukerne penger. Hva skjer med ventetiden for dagpenger, når det blir over dobbelt så mange arbeidsledige?

Med all respekt for dagens dristige plan fra regjeringen Stoltenberg, det er verdens økonomiske stormakter som bestemmer varigheten på krisen: EU, USA, Japan, Kina og Brasil. Klarer Barack Obamas drømmelag å få orden i USAs økonomiske kaos, og får med resten av verden med på en ny verdensordning, kan den smale veien ut av krisen ta noen måneder. Hvis ikke, vil årene gå og krisen fortsette i mange år, slik den globale krisen i 1920-årene fortsatte til langt inn i de harde 30-årene.

Fra velferdsamfunn til klientsamfunn

Først en historisk bakgrunn til sammenligning med dagens forhold
I en periode fram til omkring slutten av 50-tallet, så var det på flere steder her i landet ofte store forskjeller i maktfordeling mellom «storbønder» (med 200 til 300 mål og oppover), og de gårdsarbeiderne som disse «storbøndene» ofte var avhengig å ha som billig arbeidshjelp for å kunne opprettholde sin «storhet». Boforholdene til gårdsarbeiderne var da ofte organisert slik at gårdsarbeiderne bodde på bondens eiendom, ofte under svært enkle boforhold, og ofte med kort kontrollavstand fra bonden.

Så mange gårdsarbeidere følte nok liten grad av selvbestemmelsesrett i sin hverdagslige situasjon under slike arbeids- og boforhold, og derfor kan man vel si det slik at man på grunn av slike forhold da tildels hadde et klientsamfunn på den tiden i Norge.

Norske toppolitikere på 50-tallet var tydeligvis også ganske bevisste den problematikken, og hadde øyensynlig også bein nok i nesa til å gjøre noe med det. For de hadde en svært bevisst politikk på å bygge opp industriarbeidsplasser, hvor arbeiderne i større grad fikk en respektabel betaling, og mer gjennomregulerte arbeidsforhold i forhold til gårdsarbeidernes ofte mer frynsete arbeidsavtaler. Slik mistet etterhvert mange av «storbøndene» sin «storhet», fordi den var basert på et maktgrep om gårdsarbeidere, og slik ble det ikke lenger grunnlag for særlig slagordmessig forakt mellom disse to grupperingene.

Våre daværende toppolitikere var tydeligvis også svært bevisste på at en viss grunnleggende bostandard var en viktig frihetlig basis for folk i et moderne samfunn, se det ble stimulert til en storstilt boligbygging, og Husbanken ble etablert i 1946 for å gjøre folk til selveiere. Opp gjennom 50, 60 og 70-tallet så ble det jo dessuten bygget ut en betydelig infrastruktur her i landet, og det ble bygget ut offentlige biblioteker og offentlige svømmehaller. Dette kalte man etterhvert velferdssamfunnet, og det klarte man å bygge opp uten at man hadde oljepenger på bok.

Moderne oppblomstring av ny ufrivillig klientifisering
I dag så kan det se ut som om denne slagordmessige forakten, mellom to grupperinger i samfunnet, for en stor grad er gjenoppstått, og det ser for meg ut som om den ene motpolen er de som har godt betalte jobber med forholdsvis sikker jobbkarrière (og det tydeligvis ganske ofte på grunn av deres kontaktnett), og den andre motpolen de som ikke har evner eller helse til i det hele tatt å nå opp til det nivået som settes for å kunne komme inn i dagens norske arbeidsmarked, eller som ikke klarer å komme seg ut av drittjobbmarkedet. «Drittjobben hvor du går ned i lønn», DinSide 09.05.2008.

En drittjobb definerer jeg som en jobb hvor det for eksempel kan være gjort vanskelig at det dannes et sosialt miljø mellom arbeidstagerne, hvor det kan være ekstra slitsomme skiftordninger, hvor arbeidstakere kan bli forsøkt presset over deres naturlige yteevne, hvor arbeidstakere kan ha svært dårlig betalt i forhold til hva de yter, hvor det kan være gjort mulig med stor grad av enveiskommunikasjon fra ledelsen og nedover, med mer.

Jeg synes det er bekymringsfullt å se hvordan stadig flere, både av private og offentlig ansatte, får mindre respektable arbeidsforhold, gjennom at jobbene glir over i det såkalte drittjobbmarkedet, og det skjer tydeligvis ofte gjennom såkalt omorganisering av virksomheten. Og en jobb i drittjobbmarkedet er tydeligvis ofte eneste mulighet til å få jobb for de som ikke evner å ta særlig videreutdannelse og / eller ikke har særlig kontaktnett blant folk med makt og myndighet.

Endel drittjobber har tydeligvis blitt produsert gjennom den sterke trenden med krav om økende effektivisering i private og offentlige virksomheter her i landet i de senere årene. Vel, typiske drittjobber kan utvilsomt føre til at noen arbeidstagere føler seg presset til å prøve å jobbe over sitt naturlige arbeidstempo, og / eller føler seg nødt til å ta imot mye uberettiget kjeft uten å ta igjen, og det kan utvilsomt igjen føre til at de blir arbeidsuføre etter kort tid.

Dagens norske arbeidslinje er for smalsporet
Samtidig så kan man fra visse mennesker som sitter i trygge posisjoner i samfunnet, høre slagordmessig forakt mot visse grupper i arbeidsfør alder som ikke er i arbeid, og det tydeligvis spesielt hver gang det kommer fram hvilke nye byks uførestatistikken har gjort oppover. Men det disse kritikerne tydeligvis ganske ofte ser ganske bort fra, er at de fleste i denne gruppen som ikke er i arbeid, nok ville vært i arbeid hvis det hadde vært et arbeidsmarked som i større grad var tilpasset folks evner. Og disse som står for denne kritikken kan jo selv tenke seg hvilket prestisjefall de selv hadde fått hvis de ikke var i arbeid i vårt nåværende sterkt arbeidslinje-fokuserte samfunn, og hvilke utstøtelsesmekanismer fra storsamfunnet de derved kunne blitt utsatt for.

«Prislappen for staten av økningen i antall uføretrygdede siden 1980 tilsvarer mer enn halve oljeformuen.»

Det skrev Kjetil Storesletten i kronikken «Uførhet truer velferdsstaten», Aftenposten 05.01.2007. Men når de maktledende politikerne ikke har evne til å ta tøffe nok demokratisk-politiske avgjørelser på området, så kan det selvfølgelig bli en tendens fra mange av de med solide posisjoner i samfunnet, til stadig å hakke på de svakestes vilje i stedet for å legge til rette for de svakestes evne. Og det er mange forhold som peker mot at NAVs kontroll av folk før de slipper over i uføretrygd neppe vært mer kontrollerende (med en svært omfattende papirmølle), mistenkeliggjørende, langtekkelig (det er ofte snakk om flere år før klienten eventuelt slippes over i uføretrygd) og nitid enn den er i dag. «Høring: Tiltak mot trygdemisbruk», Allmennlegeforeningen 16.09.2007.

Så for meg så ser det ut for om den taktikken med ytterligere kontrollregime mot de svakerestilte blant oss, stort sett bare bidrar til ytterligere ydmyking og undertrykking av disse. Joda, selvfølgelig kunne flere av disse med uføretrygd i dag til og med klart en heldagsjobb hvis vi hadde hatt et mer inkluderende arbeidsmarked for disse i dag, og det er mange som ser bort fra at vi for eksempel i betydelig mindre grad har sjømannsjobber og industriarbeidsplasser, som kan ta imot ufaglært arbeidskraft, enn på 60- og 70-tallet her i landet.

Omfattende klientifisering av mennesker mot deres vilje har gitt oss et enormt byråkrati og kontrollregime
Så ansatte ved NAV blir, gjennom et rigid regelverk, tvunget til å tvinge mange ressurssvake mennesker gjennom et omfattende attførings-pliktløp, selv om nok også mange av saksbehandlerne ved NAV ofte ikke kan se utsikter til jobb i den andre enden av pliktløpet. En slik klienttankegang fra maktledende krefter i samfunnet, har altså skapt et enormt og kostnadskrevende byråkrati og kontrollregime som ikke akkurat legger opp til harmoniske forhold for de som er innblandet i det.

For min del så er jeg ikke i tvil om at de fleste av disse som blir klandret for ikke å være i arbeid, helst vil være i arbeid hvis de får egnet arbeid med et medfølgende arbeidsmiljø hvor de blir respektert. Derfor mener jeg det er på høyt tid for de aktuelle toppolitikerne å ta inn over seg at det generelt er betydelig vanskeligere for folk i dag som har lærevansker, eller noe redusert arbeidsevne, til å kunne klare å komme seg inn i arbeidsmarkedet, enn det var for noen få tiår tilbake.

Hvorfor ser våre myndigheter i så liten grad boligpolitikk i sammenheng med attføring?
Klientifisering mener jeg ikke bare går på mangel på arbeid, eller undertrykkende arbeidsforhold, men også mangel på respektable boforhold, og stor grad av hindring i å kunne delta sosialt i det moderne samfunnets sosiale strukturer. Mange steder i landet i dag er nok for eksempel en svært enkel fritt beliggende hytte uten innlagt vann, betydelig dyrere å leie enn en hybelleilighet med grei standard, hvis hybelleiligheten for eksempel ligger ved en sterkt trafikkbelastet vei, og / eller det er stor kriminalitet i nabolaget. Så stressende miljøbelastning ved boforholdet har nok i større grad tatt over for svært enkle boforhold for dagens fattige i Norge, og hvis man for eksempel bor usentralt til i dag, så er ikke nabo-sosialiseringen den samme som før, slik at det nok oftere enn før kan føles sosialt behov for å holde bil.

Det er mange som snakker varmt om den store friheten med den private eiendomsretten, men hvorfor har da våre maktledende politikere tydeligvis i større og større grad forlatt den tidligere så utbredte selveier-boligpolitikken med Husbanken som et viktig styringsredskap til det? «Ønsker tydelighet om Husbanken», NBBL 07.04.2008. I den anledning så regner jeg med at kjøpt borett til borettslagsleilighet stort sett verner like mye om privatlivets fred som kjøpt selveierleilighet.

Leiekontrakter generelt sett har i de senere årene dessuten blitt betydelig mer utrygge for leietagere, og slik så føler nok spesielt mange av de mest slitne det mer ufritt i eget hjem. «Vil ha endringer i Husleieloven», NBBL 23.06.2006. Men uansett så kan langtidsleie hos fremmede utvilsomt bli en stor kilde til konflikt uansett hvor gode rettsreglene er på området, og det fordi det jo er vanskelig å detaljregulere et husleieforhold grundig nok, og fordi at mange utleieres inspiseringstrang, og ønske om minst mulig problemfylte utleieforhold etter eget hode, kan føre til at mange leietagere stadig føler seg drevet ut på flyttefot.

Det er nok av fortvilte rop om boligpolitikken fra undertrykte. AUF: – Ap har gitt opp boligpolitikken, Aftenposten 16.07.2008. For min del så jeg kan ikke forstå annet enn at den mest frihetlige boligpolitikken er å legge til rette for at flest mulig av de som ønsker det kan bli selveiere. Så hvorfor kan man ikke fortsette der man slapp med den bevisste selveier-boligpolitikken, og det for eksempel ved å ha som målsetting at også folk på minstepensjon, og lavtlønte jobber som butikkjobber, skal kunne få respektable Husbanklån til kjøp av egen bolig?

Dessuten, ganske mange av de som havner i det norske attføringssystemet, og sosialsystemet, har tydeligvis ganske ofte et stort behov for bedrede boforhold, og jeg føler meg ganske sikker på at bedre boforhold for mange i denne gruppen ofte ville medført et betydelig bedre grunnlag for en tilbakeføring til arbeid enn slik det fungerer i dag. For man kan utvilsomt bli svært stresset og oppjaget av dårlige boforhold, men jeg har inntrykk av at det for svakerestilte her i landet i dag, stort sett kun er en noenlunde bevisst boligpolitikk for psykisk utviklingshemmede, og at andre svakerestilte kan være henvist til langvarig masing, og ventelister, hvis det i det hele tatt er noen muligheter den veien.

Helsetilstanden til folk på stønader
En kan ofte høre ønsker fra ganske mange øvrighetspersoner om ytterligere kontroll av mange av de i arbeidsfør alder på stønader, og synsing fra disse øvrighetspersonene om at de mener det er altfor lett å få trygd for slike mennesker her i landet i dag. Jeg skriver her synsing, fordi disse øvrighetspersonene tydeligvis ofte i liten grad tar inn over seg kunnskap om hvilken kontroll disse menneskene faktisk er underlagt i dagens Norge, og ofte i liten grad tar inn over seg kunnskap om de senere tiårenes forverring av arbeidsmarkedet for de svakerestilte, og ofte i liten grad tar inn over seg kunnskap om det faktiske sykdomsbildet til folk som for eksempel kan se ganske spreke ut når de har en bedre dag.

En temmelig utbredt lidelse blant slike på stønader er for eksempel søvnproblemer kombinert med konsentrasjonsproblemer, og når man har sovet dårlig en natt, og for eksempel først har fått sove utpå morgenkvisten, så bør man helst unngå å stå tidlig opp om morgenen slik som endel øvrighetspersoner tydeligvis ofte mener er blant den beste medisin for disse. Da kan valget for disse for eksempel stå mellom å bli svært ukonsentrert av en hangover etter sovemedisiner (og hvor en også kan bli avhengig av disse medisinene), eller å møte svært trøtt og sliten opp på jobb.

Problemet for folk med slike problemer, er tydeligvis at de i altfor liten grad får anledning til å bruke såpass med egentilpasning, og måtehold, i hverdagen slik at deres konsentrasjon og utholdenhet i større grad klarer å holde følge med deres gjøremål. Så litt mer innlevelse i, og kunnskap om, disse svakerestiltes situasjon, tror jeg kunne hjulpet betydelig også på politikken på området.
Det er nok dessuten ikke tvil om at søvnproblemer, og andre lavprestisjesykdommer, kan komme etterhvert når man etter en tid har følt seg utstøtt fra dagens norske arbeidsmarked, og jeg føler meg ganske sikker på at mange av disse som i dag har havnet på skråplanet med rusproblematikk og annet, ville blitt hanket inn til en respektabel plass i samfunnet på 60- og 70-tallet gjennom for eksempel sjømannsjobber, industriarbeidsplasser og en mer bevisst boligpolitikk.

Høgskolen i Oslo har utarbeidet forskningsrapporten «Funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp», HiO 11.10.2006. Der fremkommer det på side 36 et tall på 42% med søvnproblemer, og 58% med psykiske plager, blant disse. På side 45 står det dessuten følgende i den rapporten:

«Ikke alle har helseproblemer. 21 prosent har verken dårlig fysisk eller psykisk
helse, smerter eller rusproblemer. På den annen side har 79 prosent ett av disse
problemene, eller flere.»

For min del så kan jeg her legge til at jeg antar at en stor del av de innenfor de 21 prosentene har adferdsforstyrrelser, som for eksempel AD/HD.

Og på side 44:

«På visse områder har sosialhjelpsmottakerne dårligere helse enn uførepensjonister.»

Og på side 102:

«At vi i Norge har en stor gruppe langtidsmottakere av sosialhjelp står i seg selv i strid
med formålet til Lov om sosiale tjenester. Loven pålegger kommune å tilby økonomisk
støtte som ett av flere virkemidler for å fremme brukernes egen evne til å bli selvhjulpne. I
følge lovgiver skal hjelpen derfor være kortvarig. Når andelen langtidsmottakere lenge har
vært økende og nå utgjør over halvparten av alle som får støtte fra sosialkontoret (Dahl m
fl 2006), kan situasjonen kanskje beskrives som en systemsvikt i velferdsstaten. At dette i
tillegg til å være et sosialpolitisk problem også er en uønsket situasjon for mange
enkeltindivid kan vi lese ut av funksjonsevnematerialet.»

For min del så kan jeg her legge til at for i det hele tatt å få økonomisk hjelp fra et sosialkontor i Norge i dag, så får man sjelden det før man har solgt unna private eiendeler i så omfattende grad at man står igjen temmelig ribbet for økonomiske verdier. Så slik blir tydeligvis ganske mange som egentlig er syke nok i forhold til dagens uføretrygdnivå, i stedet ribbet ned til fattigdom av sosialsystemet.

Og på side 110:

«Uten solid kunnskap om brukernes, ressurser og problemer, og om hva som kan føre til
endring, risikerer vi at tiltak påfører den enkelte nye nederlag og bygger ned sentrale
psykologiske ressurser heller enn å styrke dem.»

En vei ut av klientsamfunnet?
Det mener jeg er å gi også ressurssvake mennesker grunnleggende boligtrygghet og en større følelse av selvbestemmelsesrett på sin vei inn i arbeidsmarkedet. Min hypotese er at det er svært mye som for eksempel kan konkurrere med noens ønske om å sitte ensom foran en TV på dagtid hvis man bare i større grad kan tilby folk et inkluderende arbeidsmiljø, og arbeid tilpasset deres funksjonsevne.
Når det gjelder det ordinære arbeidsmarkedet, så kan jeg for min del ikke se noen storpolitiske hindringer i veien for at norske myndigheter, gjennom lovreguleringer, kan oppjustere norske drittjobber til respektable jobber.

Når det gjelder ordningen med vernede arbeidsplasser, så tror jeg det er en ordning som har et stort potensiale, men som dere kan se her på «Historisk ran», Dagbladet 01.02.2008, så ser det ikke ut som om regjeringen generelt prioriterer vernede bedrifter særlig for tiden. Spesielt fordi vi har et samfunn med så sterkt fokus på arbeidslinja, så mener jeg at alle i arbeidsfør alder, som er havnet utenfor arbeidslivet, bør ha rett til i det minste å være tilknyttet en attføringsbedrift slik at de i det minste kan føle et visst tilknytningspunkt til arbeidslivet hvis de ønsker det. Noen av disse har nok ikke særlig helse til annet enn at de for eksempel av og til kan møte opp når det passer dem for å pusle med ett eller annet, eller for eksempel bare å møte opp for å ha noen å spise matpakka sammen med, men for mange så tror jeg nok det kan være svært gunstig for deres mentale helse å føle en slik tilknytning til arbeidslivet.

Det er jo for eksempel folk både med høy og lav utdanning som havner utenfor arbeidslivet, og man kunne for eksempel i en vernet bedrift dannet en gruppe for innovasjon, og som igjen kanskje kunne bidratt til å sysselsette andre i den samme bedriften. Men som dere kan se her på «Verdens beste på innovasjon?», Østlands-Posten 29.08.2008, så satser myndighetene i dag tydeligvis svært lite på enkeltpersoner og småbedrifter når det gjelder innovasjon.

Det er nok mange med meg som har irritert seg over i hvor økende grad det brukes anleggsmaskiner rundt omkring i nærmiljø og på arbeidsplasser, da disse kan gi mye støy, vibrasjoner, støv og eksos. Så mitt forslag er at slike arbeidsoppgaver tildels kunne blitt subsidiert med en slags miljøsubsidie hvis arbeidet i stedet ble utført på en mer miljøvennlig måte for hånd, og slik kunne man kanskje bidratt til å skape flere arbeidsplasser for ufaglærte.

Dessuten så mener jeg at de aktuelle politikerne her i landet bør være mer bevisste på at det kan være høyere bokostnader i nærheten av der det kan være mulig for svakerestilte å få en jobb, og at pendling kan være urimelig tidkrevende, kostbart og lite miljøvennlig.

En unødvendig klientifisering mener jeg gir dårlig demokrati og dårlig nasjonaløkonomi
Etter min vurdering så bør det være svært mye som bør kunne lønne seg nasjonaløkonomisk i forhold til det å gi trygd til folk som egentlig ønsker å arbeide. Overfor barn og unge så har man ofte programmer for å prøve å hanke inn dem som er i ferd med å skli ut på skråplanet, og jeg kan ikke forstå at det er mindre viktig å prøve å hanke inn voksne når de er i ferd med å skli ut på skråplanet.

Et typisk klient-regime tar jo for eksempel ikke hensyn til at man ikke kan lese klientene som åpne bøker, og at det for eksempel av og til kan ta flere år før leger eventuelt klarer å sette diagnoser på sykdomstilstander. Også svakerestilte trenger utvilsomt respekt, slik at også disse kan føle en viss handlefrihet, og også fattigfolk, uten et stort maktnettverk i ryggen, trenger en viss hvile og reelle byggeklosser til å prøve å bygge seg opp igjen med hvis man har falt gjennom gulvet. Det blir jo et temmelig ufritt samfunn hvis samfunnets myndigheter legger et enormt kontrollregime over alle langt nede på rangstigen for å prøve å ta den lille andelen som nesten uansett klarer å lure systemet.

For min del så mener jeg det nødvendigvis ikke er store økonomiske klasseskiller som skaper forakt mellom grupperinger i samfunnet, men det mentale grepet en gruppering får anledning til å gripe om en annen gruppering med. Man bør jo ikke binde seg opp i gamle forklaringsmodeller for hva som er undertrykte grupper i samfunnet. Før pekte man ofte på den mer synlige fysiske fattigdommen for å vise det, men i dag så tror jeg ganske mange av de som føler seg temmelig utstøtt fra storsamfunnet kunne tenke seg å bo ganske synlig fysisk fattig, for eksempel i en svært enkel hytte uten innlagt vann, hvis de bare samtidig fikk en godt respektert tilhørighet til et sosialt arbeidsmiljø med på kjøpet.

Så til dere som stadig går og lirer av dere latsabbhets overfor underordnede; tror dere virkelig at folk frivillig vil støtes ut til så mye ensomhet og fattigdom, som ofte er resultatet av at de ikke klarer å klamre seg til dagens smalsporede arbeidslinje? Så å tenke mer grunnleggende respekt og selvbestemmelsesrett også overfor svakerestilte av eget folk, vil nok ikke bare gi et triveligere storsamfunn for de fleste, men nok også gi landet et større konkurransefortrinn både økonomisk og sosialt sett.

Noen særinteresser kan utvilsomt være en berikelse for storsamfunnet, og andre ikke. De særinteressene som holdt gårdsarbeidere på undertrykkende arbeids- og boforhold på 50-tallet, de særinteressene syntes nok de fleste andre i samfunnet at det var en lettelse å få oppløst. De bakenforliggende særinteressene som i stor grad unødvendig klientifiserer en stor gruppe av folket i dag, og som tydeligvis klarer det fordi de har et visst grep om våre maktledende toppolitikere, har jeg inntrykk av at stort sett gjør det gjennom agendaen; «tjene mest mulig penger på kortest mulig tid». Da mener jeg det trengs en mer standhaftig praktisk politikk, og et regelverk som blir demokratisk håndhevet, slik at det kan bli regulert inn en større grad av samfunnsmoralsk dannelse hos disse særinteressene.

Under denne finanskrisen så blir nok våre politikere i større grad tvunget å vise hvor gode de er til å drive en standhaftig og samlende politikk
I «Absurd politisk teater», Dagsavisen 28.11.2008, så skrev Arne Strand følgende:

«Det hadde ikke vært noen stor sjanse å ta om regjeringen hadde lagt fram sine februartiltak før gårsdagens finansdebatt. Derimot er det et sjansespill å utsette revisjonen av statsbudsjettet i åtte uker. Timing er avgjørende i økonomisk politikk. Det verste som kan skje er at man reagerer for sent. Hvis arbeidsløsheten først biter seg fast på et høyt nivå, viser all historisk erfaring at det er vanskelig å få den ned.»

Så kan man jo spørre seg om hva dette blir en for sen politikk i forhold til. En slik politikk er jo allerede mange år forsinket i forhold til underklassens behov. Så for meg så kan dette se ut som om denne regjeringen nå i økende grad ufrivillig demonstrerer, også for middelklassen og overklassen, hvor lite evne den har til å drive politikk med en god sosiologi, og det blant annet i forhold til arbeidsløshet, når den nå fremdeles er så opptatt av en påstått frykt for at renta skal holde seg høy, nå som så mange eksperter mener at renta tvertimot vil gå betydelig ned.

Vel, i de senere årene så har jeg nesten fått inntrykk av at maktledende krefter innen skiftende norske regjeringer stort sett har sett på det å passe på renta og kronekursen, har vært som en slags usynlig hånd, og sovepute, for dem, som de har ment omtrent skal fikse det meste innen sosialpolitikken. Så nå synes jeg dette blir avslørt ekstra tydelig. I «Hele folket i arbeid», Dagsavisen 30.11.2008, så skrev Arne Strand:

«Statsråder med is i magen er vanligvis et flott syn. Statsråder med bind for øynene og voks i ørene som gjør at de verken ser eller hører, er et stygt syn.»

Mange i underklassen har nå lidd i flere tiår av denne ydmykende klientifiseringspolitikken, men når den samme klientifiseringspolitikken nok nå også tildels vil bli overført direkte på middelklassen, så vil det nok bli mer opprørstilstander, fordi de jo har mer ressurser til rådighet.

Men når sosialpolitikken som føres først er uten tydelig ryggrad, og det tydeligvis opparbeidet gjennom en politisk ukultur gjennom flere tiår, så er det kanskje beste medisin for landet at regjeringen nå sannsynligvis plumper uti med begge beina slik at flere tydeligere kan se at regjeringen står med gjørme opptil leggene? Da vil nok flere av de i overklassen og middelklassen, etterhvert begynne å forstå at det at underklassen er blitt holdt nede på en slik ydmykende måte som det er blitt gjort i de senere årene, indirekte også kan ha virket stressende på dem selv. For vi er jo deltagere i et samfunn.