Viser arkivet for stikkord nrk

Rødt utestenges fra partilederdebatten

RØDT UTESTENGT FRA PARTILEDERDEBATTEN
Nå hører jeg på partilederdebatten fra Arendeal på NRK og savner Rødt i panelet. Vi i Rødt betaler lisensen på linje med andre.
NRK er en statseid institusjon og plikter å følge demokratiske spilleregler. NRK skal være et talerør for mangfoldet i samfunnet og er finansiert gjennom lisensen som du og jeg betaler. Er ikke vi som sympatiserer med og stemmer Rødt en del av mangfoldet ? Vi betaler jo lisensen på lik linje med andre.
Som kunder av varer og tjenester kan vi i de aller fleste sammenhenger nekte å betale for varene og tjenestene hvis ikke disse dekker våre krav. Og som medlemmer i organisasjoner kan vi droppe å betale medlemskontingenten hvis organisasjonen ikke fyller våre behov. Men dette gjelder ikke i vårt kundeforhold til NRK.
Som kjent blir Rødt utestengt da partiet ikke har representanter på Stortinget og ligger for lavt på meningsmålingene. Jeg minner om at Rødt har 3 representanter i bystyret i Oslo og er godt representert mange steder i landet.
En ekstra utfordring for Rødt er at partiet har ingen rike tanter og onkler som kunne støtte oss i valgkampen. FRP og Høyre får millioner i valgkampstøtte fra sine rike milliardærvenner. Fagforbundets valgkampbudsjett var på 16 millioner og ga valgkampstøtte til AP, SV og Senterpartiet. Rødt fikk ingen støtte. Dette vet NRK som støtter de store og svikter de små. Og da er det ekstra vanskelig å forstå at en statseid institusjon som skal opptre nøytralt knebler ytringsfriheten for noen grupperinger.
Når dette er sagt vil jeg rose Akers avis som er så flinke til å ivareta mangfoldet i Groruddalen. Her slipper alle til fra ytterste høyre til ytterste venstre, fra barn til eldre, fra alle tros- og kirkesamfunn, fra alle organisasjoner og institusjoner m.m. NRK har noe å lære fra Akers avis. Som mangeårig abonnent betaler jeg mitt årlige abonnement med stor glede.
Min oppfordring : støtt Rødt facebooksiden « Vi som krever at NRK tar med Rødt i partilederdebatten og Valgomaten !
Gunn Pound
Medlem i Rødt

NRK opptrer arrogant og udemokratisk

NRK OPPTRER ARROGANT OG UDEMOKRATISK
I går kom NRK-lisensen i posten og jeg spør om denne bør betales da NRK opptrer så arrogant ved å ekskludere Rødt fra den nasjonale Valgomaten og partilederdebatten. Nå er vi mange som ser rødt.
NRK er en statseid institusjon og plikter å følge demokratiske spilleregler. NRK skal være et talerør for mangfoldet i samfunnet og er finansiert gjennom lisensen som du og jeg betaler. Er ikke vi som sympatiserer med og stemmer Rødt en del av mangfoldet ? Vi betaler jo lisensen på lik linje med andre.
Som kunder av varer og tjenester kan vi i de aller fleste sammenhenger nekte å betale for varene og tjenestene hvis ikke disse dekker våre krav. Og som medlemmer i organisasjoner kan vi droppe å betale medlemskontingenten hvis organisasjonen ikke fyller våre behov. Men dette gjelder ikke i vårt kundeforhold til NRK.
Som kjent blir Rødt utestengt da partiet ikke har representanter på Stortinget og ligger for lavt (etter NRK`s definisjon) på meningsmålingene. Høstens valg er kommunevalg og partiet har 2 representanter i bystyret, og mange steder i landet vil Rødt spille en avgjørende rolle i kommunevalget. I Tromsø har Rødt 10,6 % oppslutning på Nordlys siste måling.
En ekstra utfordring for Rødt er at partiet har ingen rike tanter og onkler som kan støtte oss i valgkampen. FRP og Høyre får millioner i valgkampstøtte fra sine rike milliardærvenner. Fagforbundets valgkampbudsjett er på 16 millioner og gir valgkampstøtte til AP, SV og Senterpartiet. Rødt får ingen støtte. Dette vet NRK som støtter de store og svikter de små. Og da er det ekstra vanskelig å forstå at en statseid institusjon som skal opptre nøytralt knebler ytringsfriheten for noen grupperinger.
Når dette er sagt vil jeg rose Akers avis som er så flinke til å ivareta mangfoldet i Groruddalen. Her slipper alle til fra ytterste høyre til ytterste venstre, fra barn til eldre, fra alle tros- og kirkesamfunn, fra alle organisasjoner og institusjoner m.m. NRK har noe å lære fra Akers avis. Som mangeårig abonnent betaler jeg mitt årlige abonnement med stor glede.
Min oppfordring : støtt Rødt facebooksiden « Vi som krever at NRK tar med Rødt i partilederdebatten og Valgomaten !
Gunn Pound
1 kandidat Rødt
BU Stovner

NY NRK-sjef fra Arbeiderpartiet - akk ja !

For meg virker det som at folk fra Arbeiderpartiet blir belønnet ved ikke å fortelle sannheter, utelate viktig informasjon osv. Er det viktig for Arbeiderpartiet å plassere sine folk i de rette posisjoner ?

Tirsdag ble det kjent at Thor Gjermund Eriksen blir NRKs nye sjef etter at Hans Tore Bjerkaas som går av etter seks år. Dagen før meldte han seg ut av Arbeiderpartiet. 2 dager etter utnevnelsen er Eriksen i trøbbel – slik som alle disse Arbeiderparti utnevnelsene pleier å være.

Thor Gjermund Eriksen glemte bare å fortelle NRK ledelsen at han har et forhold/kjæreste med TV2s direktør for personal og administrasjon. Det er i en gråsone og er et skjønnsmessig spørsmål mht ikke å fortelle om sine relasjoner. Hvorfor utelate en slik informasjon ?

APs merkelig forhold og historiske bruk av NrK til egen politiske virksomhet!

Gunnar Bjerke har i debatt.sa lagt inn følgende innlegg som han gav meg lov til å publisere videre på soner i Origo om APs merkelig forhold og styring av NrK – som gir godt grunnlag for det senere uttrykket – ArK!

Arbeiderpartiet betalte NRK-reporter

Fra Arbeiderbevegelsens årbok for 2008: Henrik G. Bastiansen røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke tidligere har vært kjent for offentlighteten.

Arbeiderpartiet med sine mange skjeletter i skapet slutter å overraske, en engasjert programleder brøt nøytraliserisingsprinsippet og bistod AP med medietrening og utførelse.

Hvordan er situasjonen i dag? Var sist valgkampparodi med Jens mot Jensen arrangert av AP? Har AP fortsatt eierskap i TV2?

Mens han gjorde suksess og var kjent som fjernsynets revolverjournalist, mottok NRK-reporter Per Øivind Heradstveit betaling fra Arbeiderpartiet for å hjelpe partiet å vinne valget.

Det avslører artikkelforfatter Henrik G. Bastiansen i Arbeiderbevegelsens årbok for 2008.

De fleste norske medier har de siste dagene hengt seg opp historiker Hans Olav Lahlums artikkel i årboken som avslørte at Gro Harlem Brundtland mente det var dumt av Thorbjørn Jagland å gå inn for sin 36,9-strategi.

Flere avsløringer

Men det ligger flere oppsiktvekkende avsløringer i årboken. Blant annet finnes det en artikkel skrevet av Henrik G. Bastiansen som røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke har vært kjent for offentligheten før.

I kapitlet ”Vil man nå målene, må man også ville midlene” – om Einar Gerhardsen og fjernsynet i perioden 1960-87 avslører Bastiansen at fjernsynets beryktede revolverjournalist i hemmelighet var villig til å påta seg et honorert oppdrag for Arbeiderpartiet for at Einar Gerhardsen skulle vinne valget.

I artikkelen kan man lese om Arbeiderpartiets hemmelige TV-strategi i 1965 som startet blant annet med at partimedarbeider Per Bratland skrev et brev 9.april 1965 til Heradstveit privat der han spurte om den kjente reporteren kunne bistå med å trimme de som skulle delta i valgprogrammene.

Han ble spurt om han blant annet kunne oversette en engelsk guide i 12 punkter for TV-opptreden, og om han kunne bearbeide politikere før NRKs valgsendinger begynte og lovte journalisten et honorar hvis han påtok seg oppdraget.

Brøt nøytralitet

Svarbrevet fra Heradsveit er også gjengitt i årboken. Her svarer han positivt og skriver blant annet ”Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!”.

Brevet med Per Øivind Heradstveit signatur var skrevet på NRKs offisielle brevpapir med NRKS logo. Selv om dette brøt med den grunnleggende forpliktelse til partipolitisk nøytralitet som allmennheten krevde av NRK i kraft av institusjonens enestående privilegium som statlig kringkastingsmonopol den gangen, syntes Heradstveit ifølge artikkelforfatteren Bastiansen at dette var uproblematisk.

Senere ble AP-politikere etter tur invitert til TV-opplæring ved Arbeiderpartiets hovedkontor i Folketeaterbygningen. Opplæringen startet klokken 09.00 onsdag 11.august 1965 og en uke framover – til 18.august – da fjernsynets valgsendinger skulle starte for fullt.

Anders Buraas stilte som teknisk ansvarlig og rådgiver for deltakerne. De fleste som skulle delta i TV-debatter var med på dette kurset.

Det finnes ifølge Bastiansen ingen dokumentasjon på at Einar Gerhardsen selv deltok på dette TV-kurset denne augustdagen i 1965, men han sier det er lite sannsynlig at han ikke deltok. TV-sendingen ble ansett som svært viktig for arbeiderpartistrategene. En effektiv fremferd inspirert av Labour og den erfarne TV-reporteren Heradstveit var et viktig våpen i Aps valgkamp.

Ukjent for Kolberg

Martin Kolberg sier i en kommentar at han er helt ukjent med saken og aldri hørt noe om den. Han sier også at det ham bekjent ikke finnes noen parallelle eksempler i de senere tiårene.
Fakta:
Arbeiderbevegelsens årbok:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er et dokumentasjonssenter hvor du kan finne aktuell og historisk informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse og den politiske venstresiden. Arkivet har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie. Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie. Arbeidsmiljø, Arbeiderbevegelsen og Europa, Velferdsstaten, 1890-åra og Landsorganisasjonen 100 år er eksempler på temaer som er tatt opp i årboka.
Henrik G. Bastiansen:
Henrik G. Bastiansen som har skrevet kapiteltet om fjernsynet og Einar Gerhardsen i perioden 1960-1987 har over femten års erfaring med mediehistorisk forskning. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 2006. Bastiansen har tidligere publisert flere historiske studier av NRK og er medredaktør av Fra Eidsvoll til Marienlyst, Studier i norske mediers historie fra Grunnloven til TV-alderen (2001).

HAR DU LYST Å BLI FORSØRGET?

Har nettopp overlevd ca. 2 timer fra Litteratur huset hvor Aftenposten sammen med NRK2 serverte et program med tittelen “vil du like å bli forsørget?” Panelet besto av Siv Jensen, Elin Ørjasæther og Magnus Marstrand. Salen var stapp full av kvinner fra hovedsakelig “intellektuelle” synsere og bokskrivere fra venstresiden. Her ble det kritisert, vurdert, analysert og jeg vet ikke hva. Siden Siv Jensen var tilstede, var enkelte mer interessert å kritisere FRP enn å holde seg til tema. Mens Elin Ørjasæther brukte tiden godt til å promotere sin nye bok.
Her ble kvinner som tillot seg og være hjemme med barn beskrevet som mer eller mindre åndsveike individer som foretrakk å ta barnevognen med på kafé og la mannen være forsørger. Hvordan går det an å nedvurdere det av disse “glupe kvinnesakskvinnene” til å bli omtrent lavmål å satse på barna som er tross alt de kommende generasjoner? Å være den som tar seg av hus og hjem? Er ikke det ofte like viktig som å ha en mann som forsørger en? Her var det jammen mye idiotisk pjatt. Programmet tror jeg blir sent på nytt i morgen, men jeg gidder ikke se det igjen. Her var det for mange som trodde de skjønte seg på saker og ting de i grunnen ikke hadde peiling på.
En ting som de godeste rødstrømpene ikke snakket om var om alle de kvinnene som i begynnelsen av ekteskapet forsørget sin mann for at han skulle få en god utdannelse for på den måten senere kunne forsørge sin familie. Så kom barna etter hvert og det ble amming og bleievask på henne. Slik var det ofte da våre foreldre vokste opp. Takken er omtrent ingen pensjonspoeng og som gammel enke ofte en minstepensjon. Var det forresten ikke 280 000 kroner Støre snakket om at minstepensjonen var på? Ja de vet det de, som sitter i regjeringen.
En annen ting man heller ikke snakket om var disse “enkene” etter samboere som er gamle og blir alene. Har vært hjemme og pleiet sin syke mannlige samboer, til han dør. Hva skjer så? Hun er for gammel til å kunne få en jobb. Hun har hele sitt voksne samliv bodde i huset til sin samboer fordi dette som vanlig gjerne sto i hans navn, vært hjemme fordi hun aldri har fått seg en utdannelse, har tidligere kanskje måttet tatt seg av yngre søsken, kanskje lider av en eller annen aldersrelatert sykdom. Når hun så plutselig blir alene står hun på bar bakke fordi alt skjedde så fort at noe testament ikke er blitt skrevet. Hennes samboer sin familie har rettmessig rett til og arve alt hun ikke kan dokumentere er hennes og hva hun har vært med å finansiert. Hun har for liten pensjon til å kunne ta et lån for å kjøpe seg en leilighet. Hun kan leie, men dagens husleier er høye og hun har liten lyst til å ta kontakt med NAV.
Dette er selvfølgelig helt hypotetisk, men kan lette bli en reell situasjon. Og som vanlig skal disse to nevnte situasjonene helst ikke snakkes om. Hvorfor?

HAR DU LYST Å BLI FORSØRGET?

Har nettopp overlevd ca. 2 timer fra Litteratur huset hvor Aftenposten sammen med NRK2 serverte et program med tittelen “vil du like å bli forsørget?” Panelet besto av Siv Jensen, Elin Ørjasæther og Magnus Marstrand. Salen var stapp full av kvinner fra hovedsakelig “intellektuelle” synsere og bokskrivere fra venstresiden. Her ble det kritisert, vurdert, analysert og jeg vet ikke hva. Siden Siv Jensen var tilstede, var enkelte mer interessert å kritisere FRP enn å holde seg til tema. Mens Elin Ørjasæther brukte tiden godt til å promotere sin nye bok.
Her ble kvinner som tillot seg og være hjemme med barn beskrevet som mer eller mindre åndsveike individer som foretrakk å ta barnevognen med på kafé og la mannen være forsørger. Hvordan går det an å nedvurdere det av disse “glupe kvinnesakskvinnene” til å bli omtrent lavmål å satse på barna som er tross alt de kommende generasjoner? Å være den som tar seg av hus og hjem? Er ikke det ofte like viktig som å ha en mann som forsørger en? Her var det jammen mye idiotisk pjatt. Programmet tror jeg blir sent på nytt i morgen, men jeg gidder ikke se det igjen. Her var det for mange som trodde de skjønte seg på saker og ting de i grunnen ikke hadde peiling på.
En ting som de godeste rødstrømpene ikke snakket om var om alle de kvinnene som i begynnelsen av ekteskapet forsørget sin mann for at han skulle få en god utdannelse for på den måten senere kunne forsørge sin familie. Så kom barna etter hvert og det ble amming og bleievask på henne. Slik var det ofte da våre foreldre vokste opp. Takken er omtrent ingen pensjonspoeng og som gammel enke ofte en minstepensjon. Var det forresten ikke 280 000 kroner Støre snakket om at minstepensjonen var på? Ja de vet det de, som sitter i regjeringen.
En annen ting man heller ikke snakket om var disse “enkene” etter samboere som er gamle og blir alene. Har vært hjemme og pleiet sin syke mannlige samboer, til han dør. Hva skjer så? Hun er for gammel til å kunne få en jobb. Hun har hele sitt voksne samliv bodde i huset til sin samboer fordi dette som vanlig gjerne sto i hans navn, vært hjemme fordi hun aldri har fått seg en utdannelse, har tidligere kanskje måttet tatt seg av yngre søsken, kanskje lider av en eller annen aldersrelatert sykdom. Når hun så plutselig blir alene står hun på bar bakke fordi alt skjedde så fort at noe testament ikke er blitt skrevet. Hennes samboer sin familie har rettmessig rett til og arve alt hun ikke kan dokumentere er hennes og hva hun har vært med å finansiert. Hun har for liten pensjon til å kunne ta et lån for å kjøpe seg en leilighet. Hun kan leie, men dagens husleier er høye og hun har liten lyst til å ta kontakt med NAV.
Dette er selvfølgelig helt hypotetisk, men kan lette bli en reell situasjon. Og som vanlig skal disse to nevnte situasjonene helst ikke snakkes om. Hvorfor?

Er Stoltenberg ikke synlig nok?

NRK har funnet ut at statsminister Jens Stoltenberg bør være mer synlig, som i praksis trolig betyr at de ønsker at han skal være mer tilgjengelig for oslomediene. Men det er faktisk en krevende jobb å holde et så stort team som regjeringen fokusert og samlet om oppgaven med å styre landet. Stoltenbergs hovedoppgave er å sørge for at dette ganske store teamet tar riktige beslutninger. I perioder må han selvsagt dyrke mediene og publikum, slik han gjorde i valgkampen. Men han må prioritere annerledes i perioder der han ikke trenger å løpe fra studio til studio. Da må han prioritere å sette seg inn i de store sakene, holde laget samlet og dedikert om oppgavene, slukke branntilløp på bakrommet og legge planer for arbeidet framover.

NRK glemmer at Stoltenberg er vesentlig mer tilgjengelig for oslomediene, enn han er for mediene (og deres lesere) utenfor Oslo. Sett fra Bergen, ser NRKs klager over Stoltenbergs usynlighet ut til å være et uttrykk for fornem nød og stor uvitenhet om omfanget og kompleksiteten i det krevende oppdraget det er å lede regjeringen.

Krigsutbruddet



Jeg regner disse kjensgjerningene for å være uomtvistelige:

21. september 2001: Taliban erklærer på en pressekonferanse i Pakistan at de vil utlevere Osama bin Laden dersom USA vil vise frem bevis for Ladens skyld i 9/11. USA nekter å gi fra seg slike bevis, og bevisene er 99 måneder senere heller ikke delt med den globale offentligheten.

2. oktober 2001: Jagland forsikrer TV-seerne om at han har sett bevisene for at Osamas nettverk står bak 9/11, og at disse er ugjendrivelige. Han har rett i at de ikke lar seg gjendrive, i og med at de 98 måneder senere fremdeles ikke er delt med de norske TV-seerne.

7. oktober 2001: Bombingen av Afghanistan starter, og NRKs Nina Owing lyver (mp3) om at Osama «for første gang har innrømmet» å stå bak 9/11. I CIAs egen gjengivelse av talen NRK viser, innrømmer ikke Osama noe som helst. NRK har til dags dato – 98 måneder senere – enda ikke beklaget, korrigert eller dementert sin feilinformasjon fra den kvelden krigen mot Afghanistan startet.

  • Er det noen som mot formodning vil bestride disse tre kjensgjerningene?
  • Eller kan vi kanskje enes om at USA, Jagland og NRK holder kortene en smule tett til brystet?

PS: Jeg ser at diskursen utarter til et slags misseshow om hvem som er verst av Taliban, Nordalliansen og NATO. Dette var overhode ikke intensjonen med tråden. Jeg ber derfor folk holde seg i størst mulig grad til problemstillingene i trådstarten: Løgn om ansvaret for 9/11 og løgn om bevisene for at Afghanistan i det hele tatt hadde noe med 9/11 å gjøre. Dette er en major skandale for NRK! Det er mulig å presse gjennom en tilståelse, det er mulig å få til endringer. Fra din PC og/eller lenestol. Get with the program!

Hva var det vi IKKE sa i Søndagsavisen

Det var mange gode poeng som ikke ble forfulgt i Søndagsavisens debatt om Bergen nettopp. Her er noen av dem:

1) Erling Lae var helt enig i kritikken mot den statlige maktkonsentrasjonen og detaljstyringen. Han pekte også på hvor krevende det er å styre folketallsutviklingen gjennom politiske vedtak. Begge deler er gode innspill, og argumenter for å flytte beslutningsmakt fra staten til regionalt og lokalt folkevalgt nivå. Den opplagte konklusjonen på dette, er å innføre et folkevalgt regionalt styringsnivå, som kan overta styringen av de statlige virksomhetene på regionnivå. Dette ble ikke fulgt opp i regjeringen Stoltenbergs stortingsmelding om regionpolitikken. Men ansvaret for at det ikke ble noen regionreform av betydning, har først og fremst Bergen og Vestlandet, som ikke har klart å samle seg om et felles syn.

2) Erling Lae var også helt enig i at det har vært en svært sterk vekst i osloregionen i de siste tiårene. Utenfor osloregionen har det nesten ikke vært noen vekst. Denne sterke ubalansen er svært uheldig, både for osloregionenen og for resten av landet. Stortinget bør derfor bidra til at det blir nullvekst i osloregionen i det kommende tiåret ved å flytte mer statlig virksomhet ut av regionen. Men denne viktige politiske oppgaven våger regjeringen Stoltenberg dessverre ikke å påta seg.

3) Finn Langeland sa at Bergen må slutte å sutre, og vi fikk ikke anledning til å svare. Men Langeland tar helt feil, og hører ikke forskjell på samfunnskritikk og sutring. Starten på den aktuelle debatten om Bergens nasjonale rolle er en lederartikkel i BA 16 februar 2008, med tittelen: “Bergenser søkes”. Artikkelen ble fulgt opp av en serie artikler under vignetten: “Styres fra øst”. Poenget i artiklene var at Jens Stoltenberg burde begynne letingen i Bergen, når han skulle finne en statsråd til å overta etter Manuela Ramin-Osmundsen. Grunnen var at det på dette tidspunktet bare var en eneste bergenser i regjeringen: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Det var etter BAs syn minst en for lite.

Da BA undersøkte hærskaren av rådgivere og statssekretærer rundt statsrådene, var misforholdet enda mer påfallende. Det førte til en opphetet debatt, først og fremst i Bergen.

BA koblet denne sterke underrepresentasjonen sammen med alle de statlige investeringene som var planlagt i Bergen, men som gang på gang var blitt utsatt.

Artiklene i BA satte dagsorden, men førte også til positive resultater. Alle de statlige byggene som var utsatt i år etter år, har nå fått grønt lys og bevilgninger. Det ble umiddelbart etter artikkelserien oppnevnt flere rådgivere fra Bergen, og det er nå blitt to statsråder fra Bergen. En av dem, Anne-Grete Strøm-Erichsen, har også fått et større og langt viktigere politisk ansvar enn hun hadde i 2008.

Begge kravene fra BAs lederartikkel i februar 2008 er derfor innfridd etterpå. Det er derfor ikke noen tvil om at regjeringen Stoltenberg har hørt på oss bergensere, da vi først reiste denne debatten.

4) Vi lever i et stort og rikt land, med en liten befolkning. Vi må passe godt på at samholdet i nasjonen ikke sprekker. Det er en økende risiko for det, med den sterke veksten i makt og rikdom i osloregionen. Det MÅ bli et bedre samsvar mellom verdiskapingen og den geografiske fordelingen av rikdommen. Alle koloniregimer i historien har brutt sammen, når sentralmakten ga seg selv privilegier på bekostning av folket i provinsene. Det samme vil skje med Norge, når adelen i osloregionen definerer seg selv som viktigere, klokere og mer kompetente enn provinsboerne.

5) Skal vi skape en bedre balansert nasjon, må Bergen påta seg rollen som utfordrer. Men vi bommer grovt hvis vi gjør opprør mot sentralmakten bare på vegne av oss selv. Vi må alliere oss med alle gode krefter, særlig her på Vestlandet. Det er opp til oss bergensere å få skrinlagt den dumme og ødeleggende rivaliseringen med Stavanger. Vi må våge å inkludere andre enn oss selv i den gode striden for et bedre folkestyre.