Det er vel nesten likedant i hele landet! På de få strekninger der det er plass, vil man nå sette ned hastighetene! Hørte et herlig forslag her om dagen på radio, dessverre fikk jeg ikke med meg hele samtalen men, omtrent…..“ikke brøytes,blir det automatisk reduserte hastigheter, så derfor er nok det en mulighet”….!

Om jeg ikke missforsto, så mener man altså at man egentlig kan slutte med brøyting, da blir folk mer forsiktige i trafikken! Regner med at det også er årsaken til at veinettet ikke utbedres, jo smalere og vanskeligere det er å komme fram, jo lavere blir jo hastigheten?

Det er dette som kalles trygg trafikk eller? :))

Pussig med veistandareden i dette rike landet.Pengene er der bare viljen det står på. Er vell som alt andre offentlig eide ting står til forfall og null vedlikehold

25 år etterslepp
Siden 1982 har den andelen av statsbudsjettet som har gått til veivedlikehold blitt drastisk redusert. For 25 år siden ble det brukt 3,67 prosent av statsbudsjettet, nå er bare 1,55 prosent øremerket veiene.

– Unntaket var i 1993-1994. Da hadde vi et lite oppsving på grunn av OL på Lillehammer. Så det er tydelig at det må skje et eller annet stort for at vi skal bruke mer penger på vei, sier Per Sandberg (Frp), leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Han mener samfunnet årlig taper enorme beløp på grunn av manglende veivedlikehold og for lave investeringer i nye veiprosjekter.

– Det dreier seg om 60-70 milliarder kroner hvert eneste år. Hvis vi ikke tar igjen etterslepet på både vedlikehold og investeringer, taper samfunnet så mye penger. Hadde vi derimot gjort nødvendige investeringer, ville mye positivt ha skjedd, sier Sandberg og nevner:

– Miljøet ville blitt spart for CO2-utslipp. I Norge bruker tungtransporten 20 prosent mer drivstoff enn i resten av Europa på samme antall kjørte kilometer. Antall skader og ulykker ville blitt redusert. I dag koster dette samfunnet 25-30 milliarder kroner årlig. Psykisk og fysisk slitasje på sjåfører ville blitt redusert. Og effektiviteten ville blitt bedre. Nå tar transport for lang tid

Norge kommer til og spar sæ til fant

Dype spor
I Håndbok nummer 111 er det blant annet retningslinjer for hvor dype hjulsporene maksimalt kan være på riksveiene – 25 millimeter. Mange steder er disse kravene overgått med flere centimeter.

– Noen av våre trailersjåfører har målt hjulspor på 10-12 centimeter i de mest ekstreme tilfellene. Dette er ikke bare farlig om sommeren, det gjør også et godt vintervedlikehold vanskelig. Det blir problemer med å skrape veien for snø og is, sier Slaatsveen.

Han er også kritisk til bredden på mange av riksveiene.

– De er ofte altfor smale, bare 6,5 meter. Med sidespeilene er lastebilene ca tre meter brede, og passeringsmarginene mellom to trailerer er ofte helt uakseptable. Det er så trangt at det knuses mange speil, og det er ikke til å legge skjul på at dette er farlig. Sjåførene kjører med høy risiko hele tiden, og det er helt uakseptabelt, sier Slaatsveen.

Mindre CO2
Økt satsing på infrastrukturbygging for å fjerne flaskehalser vil bidra til en mer miljøvennlig transport i både personbil og buss, ifølge Sintef. Nylig gjennomførte de en studie som viser at utbedring av veinettet i Norge kan gi CO2-reduksjoner på 12-18 prosent. Dette oppnås ved at det blir bedre flyt i trafikken på grunn av færre svinger, motbakker og mindre møtende trafikk. Rapporten viser dermed at veibygging er et godt miljøtiltak, og samtidig reduseres reisetiden for næringslivet og folk flest.

Målsettingen i Nasjonal Transportplan er blant annet et mer effektivt transportsystem og en mer miljøvennlig transport.

– Nasjonal Transportplan er bortkastet så lenge ikke pengene følger med. Skal vi få noe utbytte av denne planen, må det samtidig bevilges penger nok til både vedlikehold av veiene i tillegg til investeringer av nye veiprosjekter, sier Sandberg.

Han foreslår opprettelse av et infrastrukturfond på 300 milliarder kroner.

– På den måten sikres forutsigbarhet i finansieringen. Da slipper regjeringen hvert eneste år i desember å diskutere hvor pengene skal hentes fra, sier Sandberg.

230 milliarder
Veidirektør Olav Søfteland er klar i sin tale: Det trengs 230 milliarder kroner til å få et tilfredsstillende stamveinett.

– Med de bevilgningene som blir gitt i dag, vil det ta 50 år å ruste opp stamveiene til normal standard, sier han.

Søfteland mener at investeringene på veier og vedlikehold ikke står i forhold til veksten i trafikken.

– Veitrafikken i Norge har tredoblet seg siden 1970, og den vil fortsatt øke kraftig. Om 20-30 år kan det bli vanskeligere å finansiere veibygging enn det er i dag. Nå har vi penger til disse investeringene.

Veidirektøren mener pengene hovedsakelig må komme fra økte bevilgninger gjennom statsbudsjettet.

– Av de 230 milliarder kronene, kan 80 milliarder finansieres gjennom bompenger, sier Søfteland.

http://www.nettavisen.no/motor/article2723061.ece

Takk for komentarer og braer.
Jeg har jobbet litt med å få fokus på veistandarden i Norge. Det begynte etter en frontkollisjon med et vogntog som ikke klarte å holde siden sin,min passasjer ble skadet for livet.
Før ulykken tenkte jeg som mange andre gjør, en ulykke hender aldri meg. Ulykken gjorde meg oppmerksom på at jeg ikke er udødelig, og de siste sekundene før det smalt har brent seg inn for alltid. Jeg så døden i øynene, og jeg kan vel takke min kraftige bil for at jeg er i live i dag.
Etter ulykken har jeg tatt bilder av veistandarden og trafikkfeller hovedsakelig på E6.

To ulovlige grasrotaksjoner har jeg vært med å planlegge, den ene ble ødelagt av en journalist mens den andre ble en sukses. Jeg tror ikke de lokale aviser hadde noen tro på oss, ingen fra avisen var å se når vi etter 10 mil kjøring, 408 motorsykkler og over 200 entusiastbiler blokkerte E6 på 1 mai i protest mot manglende veibevilgninger på Helgeland. Men VG Nett var med oss fra start og oppdaterte etter hvert som vi nærmet oss Mo i Rana.

Vi fikk både kritikk og ros, men mest ros. Det var en ulovlig aksjon og politiet var ikke informert av oss.
Tanken om å gjenoppta aksjonen nærmere valget har streifet oss, og andre byer er intereserte i å være med.
Er det noen som tror det har noe for seg. Jeg er meget interesert i synspunkter og tips om hvordan man skal få mere fokus på den elendige veistandarden i landet.
VG og NRK nett samt Nettavisen har brukt mine bilder i veisammenheng.

Grasrotaksjon blokkerte E6

Bru på E6

Ulykkesår

Enig med Falsk identitet og Kai O. Veistandarden i Norge er under all kritikk vi har de minst effektive veiene i Europa, vi slår så vidt Albania men de bygger så de slår oss om få år.
Se konsulentselskapet Ramboll sin rapport om veistandarden i Norge, på linken.

Veistandard i Norge

Jeg har kjørt til Hammerfest både gjennom Sverige og Norge. På svenske veier fløt trafikken sikkert avgårde på veier med midtrabatt, i bompengelandet Norge var det knapt nok plass til to lastebiler på veien. Aldri mer E6 på meg.

Jeg er fullstendig enig med deg Roger. Og på meg virker det som det ikke er politisk vilje til å bygge effektive veier i Norge.

Selvfølgelig? Heter det ikke bakvendtland ? Jo smalere veier, jo tregere og tryggere trafikk, eller? :))

Kommer man ingen vei, skjer jo ingen ulykker?

Falsk identitet, du har et poeng der.