Forum: Åpent forum

HELSE OG OMSORG SIN ELDREOMSORG.

Har vært medlem av helse og omsorgskomiteen i min kommune i snart 5 år. Og før det jobbet jeg innen helse og omsorgs sektoren. Har reist mye rundt og sett, hvordan det står til.

1. Det er mye bedre innen sykehjemmene, en det presse og diverse oppslag, gir inntrykk av.

2. Problemet er at terskelen for og få plass, er blitt mye trangere, man må være virkelig syk for og få plass, og de aller fleste har Alzheimer. Noe som er meget uheldig for de som er klare i hodet, men for eksempel har så store fysiske skader, at de ikke klarer seg selv. Deres hverdag, er ikke mye og skrive om. De sitter der og hører mye tull, og blir utrolig ensomme. Og det kan være pasienter, som er ganske unge av alder.

3. Nå er det nok stor enighet i det politiske miljø, at folk skal få bo hjemme så lenge de vil og kan klare seg selv. Men det er på dette området jeg ser, de største problemene. Sykehus skriver for tidlig ut. Og de blir sent hjem. Jo da de fleste får hjemmehjelp eller sykepleier. Men de har ikke tid, de må gjøre sine ærend så fort de kan, de har tilmålt tid.

4.De fleste får mat gjennom sentral kjøkken, som blir levert av hjemmehjelpen. Men de har ikke tid til og se om de får i seg, maten. Dette fører mange ganger til underernæring i verste fall, død.

5. Da må det være lov og spørre, er dagens ordning god nok ?

6.Kanskje det ville være bedre og bygge fler omsorgs sentere, hvor de får sin egen leilighet, men med felles aktiviteter og mer samkvem med andre. Det finnes noen slike sentre i dag, men alt for få.
Også her er terskelen blitt alt for høy, tror jeg.

7. Slike løsninger vil også hjelpe på, flere med kompetanse på et sted, de vil få bedre tid til hvert enkelt menneske. I dag har vi både sykepleie og lege mangler.

8.De fleste kommuner har frivillighets sentral. Der gjøres det mange gode jobber.
Og friske pensjonister hjelper til, men det mangler penger også der.
Pensjonister har ikke råd til og drive så mye frivillige arbeide, uten og få dekket sine reelle utgifter.
De bør få dekket sine reise utgifter, når de frivillig hjelper til. Viktig for kommunene og løfte opp disse frivillighets sentralene.

9. Det finnes mange tiltak, for de eldre. Frisk livs sentraler, dag plasser og hverdags rehabilitering
Men skal det benyttes må de komme seg ut.

10. I disse reform tidene, så er vel eldre omsorgen, den gruppen som trenger mest innen om organisering. Det finnes absolutt et forbedrings potensiale., som kan gi en vinn, vinn sitasjon.
Både billigere og bedre. Men da må politikerne og administrasjonene si : Ja dette vil vi være med på.

MOT-REGNINGS-RETT.

I dag har både Nav og skatteetaten motregningsrett. De kan altså pålegge trekk i lønn eller trygd.
I slike saker, gjøres det feil, og de nevnte instanser, er da ikke dom stoler.

Likevel gjøres det vedtak, uten lov og rett. Og det er så og si umulig og få disse sakene opp i retts systemet.

Det er på tide, at domstolene oppretter en egen domstol i slike saker. Staten tar i fra enkeltmenneske store summer, uten en formell rettskraftig dom.
Det ligner mer på kommunisme, en demokrati.

All motregningsrett må overføres til uavhengige dom stoler.
Hvis man har gjort noe galt, mot skattevesenet eller Nav, kommer sakene opp for retten.
Og det er greit det.
Men, hvis Nav eller skatteetaten gjør store saksbehandlings feil, må enkeltmenneske betale, selv om de ikke har gjort feilen selv.

Dette må forandres, det strider i mot alle demokratiske rettings linjer.

Høyres dobbeltkommunikasjon?

For å forvirre velgere og befolkningen er dobbeltkommunikasjon et viktig virkemiddel.
Den «ene dagen» står statsminister Erna Solberg (Høyre) på Vestlandet (og i Norge) og bedyrer at regjeringen «jobber dag og natt for å motvirke arbeidsledigheten». «Den neste dagen» står den samme statsminister Erna Solberg (Høyre) i Korea – på et verft – og sier «at det er synd at norsk verftsindustri ikke har vært mer konkurransedyktig». Er det på denne måten at regjeringen “jobber natt og dag for å få ned arbeidsledigheten”?

På toppen av det hele er det mange som tror på denne høyrepolitikken og dobbeltkommunikasjonen, også blant arbeidstakere. Høyre har aldri vært, og kommer aldri til å bli et parti for arbeidstakere og trygdede. Det kan historien dokumentere.

På den ene siden ser vi hvordan Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen kutter i pensjoner og uførepensjoner.
Arbeidstakere skal stå med lua i handa og aller nådigs få en «midlertid ansettelse» på en dag eller to. Mens aksjonærer – mange av den skatteplanleggere/ skatteflyktninger (og sponsorer til Høyre) – som bruker billig utenlands arbeidskraft i utlandet for å utvinne oljen som skal være hele befolkningens eiendom – hylles! Av hvem? Jo, statsminister Erna Solberg.

På toppen av det hele forsøker den samme statsminister Erna Solberg å gi uttrykk for at «regjeringen gjør alt» for å stoppe «hemmelige eiere, av hemmelige bankbokser i skatteparadiser». Mens de samme personene tilbys (skatte)amnesti bare sier fra til skattemyndigheter, som har fått hemmeligholdt av skattelister etter påtrykk fra blant annet Høyre. Samtidig sørger Høyre for at tilsynsorgan (Økokrim, Arbeidstilsyn, skatteetaten m.fl) sultefores så til de grader med ressurser, at så lite som mulig av økonomisk kriminalitet (svart økonomi) blir avdekket.
Er det på denne måten at velferdsstaten skal sikres?

http://www.nrk.no/urix/solberg-fikk-se-riggen-som-norske-verft-ikke-kunne-bygge-1.12903845

How To Make Money Selling Drugs

Økonomi som styringsverktøy for kommunesammenslåing

Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringens kommunereform omtales med at økonomi kan bli brukt som virkemiddel for å få flere kommuner til å slå seg sammen. Dvs at kommuner som ikke vil underlegge seg sammenslåinger, står i fare for å få mindre økonomiske overføringer. Tvang og straff er altså virkemiddelet som skal til for få den norske befolkningen til å bli med på en «avdemokratiseringsreform».

Forslag til nytt inntektssystem for kommuner er for tiden ute på høring, og hvor regjeringen legger til grunn at «kommuner som – frivillig er små – skal tape på å stå alene» ifølge Klassekampen.

Dersom kommuner lar seg forføre av slike lovnader trusler, bør de lære av historien.
Den gangen Valdresbanen skulle nedlegges på slutten av 1990-tallet, ble det avholdt et folkemøte på Dokka. Myndighetene kom da med lovnader om at dersom politikerne i Oppland og langs Valdresbanen ville godta at banen blir lagt ned, skulle myndighetene sørge for penger til en ny moderne vei fra Oslo til Fagernes. Det skulle bidra til kortere kjøretid for busser som skulle overta for jernbanen. Saken er den at valdresingene venter ennå på den nye moderne veien – hele 27 år etter at banen ble lagt ned.

Den 15.04.2016 skriver Klassekampen om at Vindafjord kommune ligger an til å tape om lag 4,5 millioner kroner årlig med nytt inntektssystem. Dette til tross for at daværende kommunalminister Erna Solberg i 2003 lovte at Vindafjord kommune skulle tjene på en sammenslåing. Erna Solberg skrev den gang at «Jeg ser det også som viktig at kommuner som er tidlig ute med frivillige sammenslutninger, ikke taper på eventuelle senere endringer i rammebetingelsene for kommuner som slutter seg sammen».

Erfaringen av dette er at kommuner som tenker å slå seg sammen bør være på vakt. I hvert fall dersom håpet er å forbedre kommuneøkonomien. De bør sørge for å få pengene inn på kontoen før de eventuelt skriver under på å slå seg sammen er lærdommen.

Hva skjer om kommunene slår seg – og det skulle vise seg at det blir rimeligere enn dagens ordning med mange små kommuner. Min spådom er at da kommer regjeringen til å kutte i økonomiske overføringer tilsvarende det som er spart. Hvorfor skal regjeringen overføre mer penger enn det som trengs? Det er det som gir grobunn for ytterligere skatte- og avgiftslettelser som stort sett bare de 1 % rikeste får.

Det at Stortingspolitikerne i 2008 fjernet bestemmelsene i straffeloven mot at politikere kunne lyve – er og blir et feilgrep. I tidligere § 105 i Straffeloven kunne politikere «ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar».
Slik er det ikke lengre. § 151 – som er blitt en erstatning for ovennevnte lov står mye svakere i sin formulering.

Fjerningen av denne paragrafen styrker i hvert fall ikke tiltroen til Høyres/ statsråd Jan Tore Sanners løfter mer penger til sammenslåtte kommuner.

Se:
https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/Hvorfor-kommunereform/Ovrige-tiltak/id759720/

TIL ALLE SOM SITTER PÅ STORTINGET I NORGE.

Rusomsorgen MÅ priortiers, er en liker sone på Facebook, som har over 16000 liker og har blitt lest av omkring 1 million.

Og det er ettervernet det har blitt sett fokus på. Men også behandling og hjelp til de pårørende.
Vi kan ikke se at, rusomsorgen i Norge, har fått noe løft. Det har blitt lovet bot og bedring, men det er like ille som før.

Økte bevillinger har gått til ansettelser, av fler og fler byråkrater, mens de som sliter ikke har fått noen bedre hjelp av den grunn.
Mange møter stengte dører på Nav, og de som har trygd, har fått store skatte skjerpelser.
Og de blir fortsatt sent i camping vogner, eller dårlige kommunale boliger. Og mange bor på Hospits, sammen med flere rus avhengige. Hvordan skal man da, klare og komme ut av et misbruk.

Det har blitt vanskeligere og få startlån for mange.

Vi mener at helse foretakene fortsatt skal ha avrusning og behandling, men det er også viktig at private tiltak også får penger til drift og ettervern.

Og slike organisasjoner som RIO, må tilgodeses, og ikke minst den gode jobben Rita Nilsen gjør..
Det er slike som kjenner hvor skoen trykker, og virkelig kan hjelpe mange ganger.

Og hvor er hjelpen til de pårørende ?
Og hvor er hjelpen til de som har mistet noen ?

Nå må politikkene virkelig ta tak i dette problemet. Rundt 3000, er døde av overdose de siste 10 årene. Sannsynligvis mange fler, som ikke er registret.

Pengene må fordeles, slik at de når de som trenger hjelp. Et stort byråkrati vil ikke makte denne oppgaven. Frivillige lag og organisasjoners må legge ned, og stat og kommune tar over, det er ikke mye hensiktsmessig.

Men kommune Norge- bydelene, må ha mer penger til formålet, det er de som har ansvar for ettervernet. Jobb og bolig må til, for de som fortsatt har arbeids evne igjen.

Med hilsen fra.
Rusomsorgen må Prioriteres nå.

Golf – en ny plass i idretten?

Golf blir en av øvelsene under OL i Brasil i år. Det er første gang denne øvelsen er med i OL siden 1904. Bare to ganger har golføvelsen vært OL-gren, det var i 1900 og i 1904. Sannsynligheten er meget stor for at golf er kommet for å forbli en OL-gren i fremtiden.

Ser man på aldersnivået til noen av de beste golferne internasjonalt, så er spillerne stort sett i tyveårene. Skal golfinteressen vokse, er det en viktig forutsetning å legge forholdene til rette for å skape godt miljø for rekruttering, kunnskap om golf – både som spill og mosjon, og at golf fremstår som familievennlig økonomisk og praktisk. Kanskje må golf sterkere inn som idrettsfag i den videregående skolen som en del av satsingen?

Innen idretten rullerer det mye penger
Generelt er det mye penger som går til idrett og kultur – som tildeles både privat og via det offentlige. Men blir de offentlige midlene fordelt ut fra likebehandlingsprinsippet og rettferdig for alle idrettsgrener? Neppe!
Vi ser at veldig mye penger går via idretten til private, og hvor trolig en stor andel offentlige midler trolig blir anvendt til slike formål. Høye lederlønninger, idrettsarrangement med offentlige garantier/ midler (eks VM og OL-arrangement) er eksempler på det.

Frem til 1947, var norsk idrett delt i to. Den offisielle anerkjente idretten var forbeholdt den kapitalsterke eliten. Arbeidstakere og andre måtte danne sine egne idrettslag for å kunne delta i idrett, korps, kor osv, men hadde ingen offisiell status. Hadde man ikke samlet idretten i Norsk idrettsforbund i 1947, ville eksempelvis ikke Norge ved Hjalmar Andersen tatt OL-gull i 1952 i Oslo – for Andersen kom fra en arbeiderfamilie.

I flere idrettsgrener i dag, er kostnadsnivået blitt slik at det er vanskelig for mange å kunne delta. Det økonomiske klasseskille er i ferd med å støte ut mange fra flere av idrettsgrenene. Er vi på vei tilbake til tiden før 1947 med klassedelt idrett?

Det offentlige må inn
For at flere idrettsgrener skal kunne bli allmenngjort, og for å få frem de beste talentene – uavhengig av familiens økonomisk status, må det offentlige generelt ta større ansvar for bygging, drift og vedlikehold av idrettsanlegg.

Et familiemedlemskap i eksempelvis i en golfklubb koster fort mellom 10 og 18 000 kroner for en forholdsvis kort sommersesong. For medlemmer kommer det årlige krav om servicekostnad pr andel/ aksje – en kostnad som man binner seg opp til for flere år i denne kronestørrelsen. I tillegg kommer penger til utstyr. Det er mye penger for familier i etableringsfasen, trygdede, folk i lavlønnsyrker, lave stillingsbrøker m.v. Da blir golf neppe et førstevalg – heller ikke for dem som søker en mosjonsaktivitet.

Også billigere løsninger
Golfklubbene skal ha ros for at det er opprettet medlemskapsordninger for studenter, unge osv, som er langt billigere, som et slags b-medlemskap. Men slike ordninger ville ikke vært mulig om ikke en større andel av medlemmene investerte i andeler/ aksjer. Spørsmålet er om dette er en riktig måte å organisere noe som skal være en allmenn sport på?

Nå som Golf igjen er blitt en OL-gren, har den fått en ny plass innen idretten. Derfor bør det være en prioritert oppgave for våre politikere å sikre økonomisk likebehandling innen kultur og idrett. Og at kommuner får et ansvar for drift og vedlikehold av blant annet golfbaner. Det vil være målrettede tiltak for god rekruttering til golfspill – både som mosjon og som konkurransespill.

Alderspensjonene; Fra «ran» til akseptabel politikk?

Som partileder, har Siv Jensen (Fremskrittspartiet) utbasunert gjennom flere år at underregulering av pensjoner er et «ran». Nå er Siv Jensen Finansminister – da er tonen blitt en annen. Nå er underregulering av pensjoner blitt «akseptabel politikk». Dette kalles «dobbeltkommunikasjon» – i den hensikt i å på uriktig grunnlag tilegne seg stemmer/ oppslutning. Poenget er at Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk høyreparti – da er det den politikken som «finansminister Siv Jensen» står for – det overordnede målet!

Innføringen av ny pensjonsreform i 2005 hadde som forutsetning at den skulle være en sparereform for staten. Reformen hadde sin forankring i det markedsstyrte EU, hvis slunkne statskasser gjorde det nødvendig i redusere statens utgifter, fremfor å reversere høyrepolitikken med feil fordelingspolitikk.
Den markedsliberalistiske tenkningen ble førende for reformen i Norge , og den solidariske tenkningen for pensjoner og utjamning ble vesentlig redusert.

Innføringen av levealdersjusteringen på 075 %, som en fast ordning – er en del av reformen. Det er denne som er årsaken til at pensjonistene blir den store taperen ved pensjonsoppgjør – spesielt i år med lave eller moderate lønnsoppgjør. Det gjort en beregning som viser at en pensjonist med årlig pensjon på 220 000 kroner, så vil pensjonen regulert for prisveksten, komme ca 1 400 kroner dårligere ut ved årets oppgjør. I tillegg kommer den negative effekten fra oppgjøret i 2015.

Mange fattige pensjonister i Norge
Statistisk regner man med at Norge har mer enn 50 000 fattige eldre, hvorav om lag 87 % er kvinner. Minstepensjonen utgjør kr 173 204 pr år. Da er det interessant at EU har definert fattigdomsgrensen i Norge til kr 216 000 (2014-tall). Minstepensjonister ligger med andre ord inntektsmessig under EUs fattigdomsgrense.

Arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie (Høyre), mener at det vil koste samfunnet 2,5 milliarder kroner å kompensere for kjøpekraften for ca 830 000 pensjonister. Greit, men å gi 20 milliarder i årlig skattelette til de 130.000 rikeste millionærene og milliardærene – pr år – det er åpenbart ikke noe problem!

Fattigere kommuner?
Budsjettene for kommunene for 2016 er generelt kalkulert med en beskjeden økonomisk vekst for 2016. Dersom pensjonistene ikke kompenseres for prisveksten, kan redusert kjøpekraft hos landets ca 830 000 pensjonister fort å kunne bli en «blåmandag» i mange kommuner skattemessig. Spesielt i de kommuner med høy gjennomsnittsalder blant befolkningen.

Pensjonsreformen må endres!
Pensjonistforbundene ønsker å komme i en posisjon med forhandlingsrett. Dette er et viktig krav som må få snarlig gjennomslag.

Det er viktig for landets pensjonister at avkortning på 0.75 % på løpende pensjoner må bort. Kravet er at Pensjonsreformen endres på dette punkt.

For å få bukt med fattigdommen blant fattige eldre, må minstepensjonistene og minstepensjonister tilkjennes en økning over statsbudsjettene, slik at de inntektsmessig minst når over EUs fattigdomsgrense.

For pensjonister handler dette om en kamp for trygghet gjennom vennskap og samhold. For samfunnet handler dette om å sikre kjøpekraft til utvikling og vekst i samfunnet for fremtiden. Med andre ord – det handler om fordelingspolitikk.
Derfor er det viktig at landets pensjonister er medlem i pensjonistenes interesseorganisasjon. Det er viktig å få sine rettigheter ivaretatt.

Skjærtorsdags tanker.

Skjærtorsdagstanker av PER ASKILSRUD.

I dagens urolige verden, må det være lov og spørre hvorfor ? Alt skulle egentlig ligge til rette for en god og rolig verden. Men det er langt i fra tilfelle.

Har brukt begrepet kollisjons kurs mellom struktur og kultur. Det gjelder faktisk i mange sammenheng i livet.
Og det er jo det vi ser i dagens verden, levesett og oppvekst, er så forskjellig.
Man kan si at myndighetene bestemmer strukturen, men den sammenfaller ikke med kulturen.

Man kan godt sammenlignede menneske med en hund, de første årene i livet, bestemmer livet videre.
Man blir som man blir håndtert. Ikke noe er vanskeligere en forandring.

Vel det finnes mennesker til og hjelpe og rettlede, tenk deg en bil, den vil ikke starte fordi batteriet er flatt, eller dynamoen ikke lader lenger. De kan byttes og man kan begynne og kjøre på nytt, men motoren er den samme.

Menneskers motor blir til i oppvekst og ungdomstiden. Her lagres kulturen. Derfor sa Shakespeare , det finnes ikke forskjell på rett eller galt, det er tanken bak, som bestemmer.

Hvordan skal vi da klare og få til en god intrigering, med mange av de asylsøkende og flyktningene som kommer til Europa nå. Sjansene for og lykkes med det, virker minimale, eller umulige.
Mange kommer fra en tro og kultur, som aksepterer overgrep, både av barn og kvinner, de er lært opp til det.
Deres motor er den samme, det nytter ikke engang og bytte register reim.

Når disse kommer til I land, med høy levestandard, så ser de også forskjellene, også den rikdommen som mange disse demokratiske landene har, de forstår ikke hvorfor det har blitt slik, men de forstår seg på penger og når overgrep, vold og ran, har vært noe av deres hverdag, så gjennomfører dette, uten og se at de gjør noe galt. Det er deres kultur.

Det skjer jo så mye også på det seksuelle plan. Overgrep som vi normale voksene mennesker, ser på med skrekk og gru. Jeg ble veldig overasket på et seminar en gang, der det ble sagt, det er synd på disse menneskene, de har det fryktelig vond med seg selv. De trenger psykologisk hjelp.
Da skal man være god i psykologi, husker jeg at jeg tenkte. Dette er jo deres kultur.

Men dette er også politikk, det er de som avgjør hva som skjer nå. Og de sitter med litt av et tankekors.
De vet ikke løsningen.

Her på berget er det nok venstre siden og KrF og Venstre, som er mest positive til og ta i mot flest immigranter. Det handler jo om solidaritet og nestekjærlighet. Ingen tvil om det.

Jeg er faktisk enig med de, som sier, vi må hjelpe dem der de kommer fra.
Lett blir det ikke, men den siviliserte verden, må da klare på en eller annen måte, og avsette, disse autoritære
diktaturene. Og hjelpe til med og bygge opp et demokrati, hvis mulig, ut i fra sin egen kultur.

Det er nok jord og vann til at hele verdens befolkning, ingen burde sulte, ingen burde gå arbeidsløse.
DERFOR ER DEMOKRATI OG PERSONLIG UTVIKLINGVIKTIG.

Potensialet i lakseelvane i Sognefjorden?

Fiske i Sogn. 1839 el.1840
Grafikk. Thomas Fearnly.
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Laksen har alltid vore ein viktig ressurs for folket som bur langs Sognefjorden. Fram til 1970-talet var det mange lakseverper langs fjorden både på nordsida av fjorden og sørsida. Ved desse lakseverpa som det vert kalla, vart laksen fanga i kilenot eller sitjenot. Gilja var eit utsiktstårn der fiskarane sat og venta til fisken kom inn i sitjenota. Kilenota vart “turka” to gonger dagleg som det heiter. Laksestimane innover fjorden fylgde stort sett i fjordbeltet utanfor strandsona. Den gongen var sjølaksefisket ei viktig attåtnæring. I dag er det slutt på sjølaksefisket, men det er populært å fiska laks i elvane.

Laksefisket i elvane innover Sognefjorden har tiltrekt seg mange utenlandske laksefiskarar opp gjennom historia, fordi dei leigde seg lakserettar hjå grunneigarane innover fjorden. Denne lakseressursen er i ferd med å verta degenerert, ser det ut til, på grunn av rømd oppdrettlaks, men frå fiskeforvaltninga får ein informasjon om viktig vitskapleg arbeid som vert gjort på dette området:

“Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har klassifisert 20 laksebestandar i Sogn og Fjordane etter kvalitetsnormen for villaks. Klassifiseringa inngår i ei nasjonal vurdering av til saman 104 vassdrag. Kvalitetsnormen måler om det er nok gytefisk, eit haustingsoverskot og om bestanden er påverka av gener frå rømd oppdrettslaks. Ein god bestand har nok gytefisk, eit haustbart overskot av ein viss storleik og har lite innblanda gener frå rømt oppdrettslaks.

Elleve av laksebestandane i Sogn og Fjordane vart vurderte til både å ha nok gytefisk og eit godt haustbart overskot. Av dei ni som ikkje har eit godt haustbart overskot, vart kvaliteten vurdert å vere moderat for fem bestandar, dårleg for ein bestand og svært dårleg for tre bestandar.

Genetisk integritet viser om laksebestandane er påverka av gener frå rømt oppdrettslaks. Tolv av bestandane var vesentleg påverka, og den genetiske integriteten vart vurdert å vere moderat for fire bestandar, dårleg for ein og svært dårleg for sju. Åtte av bestandane var mindre påverka og vart vurdert å ha svært god/god genetisk integritet." (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,11.02.2016 )

Denne informasjonen er av stor interesse for oss som bur langs Sognefjorden. Oversikta under viser i utgangspunktet alle store laksevassdrag i Sogn og Fjordane, men i denne oversikta vert først og fremst lakseelvane innover Sognefjorden presentert. Oversikten viser ikkje informasjonane for Lærdalselva og Årdalselva. Laksevassdrag i Sogn og Fjordane vurdert etter kvalitetsnormen for villaks: (Kjelde: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning):

Desse vassdraga i Sogn er med i oversikta:

Vikja *- her er gytebestandsmål og haustingspotensiale: *Svært God. Genetisk integritet: Svært Dårleg. Kvalitetsnorm er: Svært Dårleg.

Nærøydalselvi – gytebestandsmål og haustingspotensiale: Moderat. Genetisk integritet: Moderat Kvalitetsnorm: Moderat

Flåmselvi - gytebestandsmål og haustingspotensiale: Svært Dårleg. Genetisk integritet: Moderat Kvalitetsnorm: Svært Dårleg.

Aurlandselvi – gytebestandsmål og haustingspotensiale: Svært Dårleg. Genetisk integritet: Dårleg. Kvalitetsnorm: Svært Dårleg

Årøyelvi – gytebestand og haustingspotensiale: God. Genetisk integritet: Svært dårleg. Kvalitetsnorm: Svært dårleg

Daleelvi, Høyanger(?)- gytebestand og haustingspotensiale: Moderat. Genetisk integritet: Svært dårleg. Kvalitetsnorm: Svært dårleg

Oselva, Feios *- gytebestand og haustingspotensiale: Moderat. Genetisk integritet: *Svært God/God. Kvalitetsnorm: Moderat

Denne oversikta viser stor variasjonsbreidde av dei ulike lakseelvane i Sogn. Ein kan undra seg over kvifor den genetiske kvaliteten er svært dårleg i fleire elvar. Det er faktisk berre i Feioselva at denne er svært god av elvane i Sogn. Derimot kjem Vikja godt ut når det gjeld haustingspotensiale, men her går det fram at den genetiske integriteten er svært dårleg, kva kan grunnen vera til det?
Er det ikkje litt alarmerande at den genetiske integriteten er svært dårleg i dei fleste elvane i Sogn?
Det har vore ein del merksemd omkring rømt oppdrettslaks, og her viser vel informasjonane at det influerer på det som vert kalla den “genetiske integriteten”, med forringing av den robuste villaksen. Mange av elvane i Sogn har ut frå denne oversikta svært dårleg genetisk integritet. Er kulturen rundt fiskestammene viktig, må det kanskje setjast inn tiltak om slike finst, for å hindra at denne ubalansen i fiskemangfaldet endrar seg?

Vinter ved Sognefjorden.
Maleri 1827 J.C. Dahl
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Oljekrise – på norsk

Siden sommeren 2015 har norske aviser og politikere begynt å snakke om «oljekrise» i Norge. Den 18 november 2015 skrives det i Aftenbladet at «Krever at regjeringen tar tak i oljekrisen». Den 24.11.2015 skriver E24 at «Ekspertene: Slik vil oljekrisen prege ditt liv i 2016». Vet de hva de snakker om?

Disse overskriftene vitner om stor historieløshet hos våre politikere, medier, og ikke minst blant en del økonomi-/ økonomi-eksperter. Poenget er at overskriftene skaper en slags frykt i store deler av befolkningen.

Verst av alt, er at nå brukes nedgangen i oljeinntektene som brekkstang – av Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen – til senke pensjoner/ uførepensjoner, svekke velferdstjenester, og ikke minst til å få arbeidstakere til å skru ned forventningene kraftig foran årets tariffoppgjør.

Norge har hatt en hendelse som kan omtales som «oljekrise».
I 1973 hadde man noe som kan kalles en slags «oljekrise». Den gangen ble det ble innført restriksjoner på bilkjøringen i Norge – med blant annet bilfrie helger. Restriksjonene ble innført ut fra politisk frykt for oljeknapphet, og behovet for å ha oljereserver ut fra forsvars- og sikkerhetshensyn.

Bakgrunnen var krigen i Midt-Østen i 1973 mellom Israel og nabolandene. OPEC vedtok den gangen å heve råoljeprisen fra 3 dollar til 5,11 dollar pr fat, og senke oljeproduksjonen med 5 % for hver måned inntil Israel hadde trukket seg tilbake fra okkuperte områder i blant annet Egypt og Syria. Oljeprisen fortsatte å øke, og ble hevet til 11,65 pr fat fra 1. januar 1974.

Oljeprisen er skrudd opp urealistisk høyt?
Hva er årsaken til at oljeprisen steg kraftig fra 2003 i frem til 2013? Det var først og fremst krigen i Irak 2003), Libya (2011), og sanksjoner mot Iran (2015), som medførte at markedsprisen på oljen steg. Krigene la begrensninger i tilgangen på råolje.

Før USA startet sin «krig mot terror» 7 oktober 2001, lå prisen for et fat olje på ca 24-25 dollar pr fat. I 2008 passerte prisen for første gang 100 dollar pr fat. Fremskrittspartiet gikk helt fra sans og samling, og ville oppheve handlingsregelen og bruke av oljepengene helt ukritisk. Parallelt med dette begynte det norske oljefondet å vokse ganske kraftig. På Brent-barometeret steg oljeprisen til ca 111 dollar pr fat i 2013. Etter at situasjonen etter hvert stabiliserte seg i de oljeeksporterende Middelhavslandene – har oljeprisen flatet ut. Den laveste prisen ble notert til 27,68 dollar pr fat i slutten av januar 2016 (brent-barometeret).

Norge har bidratt til den høye oljeprisen
USAs «krig mot terror» har kostet. Og Norge har både direkte og indirekte støttet så godt som alle USA sine kriger siden 1990 (Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irak-krigen fra 2003 til 2011, og krigen mot Libya i 2011).

I følge Physicans for Social Responsibility (PSR), så antar man at disse krigene har krevd mer em 1,3 millioner menneskeliv – flesteparten er sivile – uten tilknytning til terrororganisasjoner.

I 2015, antok man at George W. Bush sine kriger i Afghanistan og Irak har kostet amerikanske skattebetalere om lag 12 200 milliarder kroner.

Hva er en realistisk pris på olje i dag?
Oljeanalytikere snakker om at oljeprisen kanskje kan stabilisere seg på mellom 40 og 50 dollar pr fat. Mål opp mot hva som var den faktiske situasjonen for «krigen mot terror startet», er trolig en pris på rundt 40-45 dollar pr fat en realistisk pris i dag.

Når norske medier og politikere snakker om «oljekrise» i dag – så vitner det med andre ord om mangel på kunnskap fra vår nære historie. Og manglende kunnskap om hva Norge faktisk har bidratt med i form av kriger for at oljeprisen over en 10-årsperiode har vært unormalt høy.

Arbeidsledighet
Den endrede situasjonen på oljemarkedet prismessig, har resultert i at mange oljerelaterte virksomheter sliter. Det har forårsaket bekymringsfull høy arbeidsledighet mange steder. Det er umåtelig trist!

Men hva kan vi lære av det? Jo, politikerne som er de som skal sette standarden for utviklingen av Norge har i oppgangstider lidd av en slags «elefantsyke», og latt grådighetskulturen fått råde blant investorer, meklere, hus- og eiendomsbransjer m.v. Lønnsnivået i store deler av landet med oljebaserte virksomheter har ligget på et nivå rundt 30 % høyere enn landsgjennomsnittet. Det var her politikerne burde satt bremsene på.

Arbeidstakere (og trygdede) har i stort antall i denne utviklingen politisk gått til høyrepartiene – hvor private interesser settes foran fellesskapets interesser. Høyrepartiene har stått veldig sterkt på Sør-/ Vestlandet i takt med oljeutviklingen.
I stedet for å tenke langsiktig og investere i fremtiden – for fellesskapet, har man latt det private forbruket stige. Mange har måttet ta opp store lån for å få seg en bolig og for å ta del i den markedsbaserte samfunnsutviklingen. Politikerne har bare latt de skje – uten legge inn restriksjoner. Det er mange av disse som i dag er i en «krise». Uten jobb – og med høy gjeldsbyrde. Det er disse som har fått føle høyrepartienes «frihet».

Oppsummert: Det er politikernes tilrettelegging for markedsliberalismens frie spill – som har ført til at mange arbeidstakere og trygde i dag opplever en krise» – bare at den krisen er noe helt annet enn en «oljekrise». Det er den utfordringen politikerne må ta i dag. Det norske fellesskapet må stimuleres – ikke reverseres. Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen ser veldig tafatte ut i denne utviklingen er min påstand!

Er sjødeponi i Sognefjorden naturvern?

D. Werenskiold. Svarterabben 1936.
Nasjonalmuseet

Det var vemodig å lesa denne informasjonen frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane den 14.03.2016. Vemod, ikkje på grunn av informasjonen i seg sjølv, men fordi miljøvernet i denne samanhengen ser ut til å vera heilt fråverande. Informasjonen frå Fylkesmannen er “gull verdt” i eit demokratisk samfunn:

«I samband med kraftutbygging for å kunne utnytte vasskrafta frå Feiosvassdraga og bygging av kraftstasjon i fjellet ved Håastrondi, har Feios Kraftverk AS søkt Fylkesmannen om løyve til å dumpe inntil 110 000 m3 avgangsmassar i sjøen ved Røynesvai. Dumpinga skal utførast frå land.
Tunnelmassane vil kunne innehalde finpartiklar som kan føre til skade på det marine miljøet. Løyvet er difor gitt med vilkår om at det skal setjast i verk avbøtande tiltak som t.d. bruk av siltgardin, for å hindre spreiing av slike partikler.
Partane i saka og andre med rettsleg klageinteresse kan klage innan 3 veker frå denne kunngjeringa. Eventuell klage kan sendast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger, eller på e-post til fmsfpost@fylkesmannen.no»

Informasjon om dette steindeponiet vart sendt ut den 30.06.2015 frå NVE. Det underlege er at verken dei lokale medier som Sogn Avis, Nrk eller Bergens Tidende presenterte bodskapen frå NVE som var sendt ulike offentlege instansar sommaren 2015. Då dette er eit høyringsskriv, med kort svarfrist, er det sjølvsagt viktig at informasjon av denne karakter vert offentleggjort gjennom media. Formidling av slike informasjonar som gjeld naturinngrep er viktig fordi folk då får høve til å delta i grunnleggjande demokratiske rettar ved å dela sine meiningar i den offentlege debatten. For mange miljømedvitne innbyggjarar i by og land er slike informasjonar svært naudsynte om demokratiske prinsipp skal få innpass i så viktige debattar. Grunnlaget for dette høyringsframstøytet frå Fylkesmannen finn ein i skjermbrevet frå NVE under:

_«Vår ref.: 200700819-96, 201301918-72
Arkiv: 312/071.1Z Sakshandsamar:
Orientering om tilråding til OED om Feios kraftverk og 132 kV
kraftleidning frå Feios til Hove
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjeve tilråding til Olje- og energidepartementet (OED)
for Feios Kraftverk AS sin søknad om planendring for Feios kraftverk i Vik kommune, Sogn og
Fjordane. Vi tilrår at det blir gjeve konsesjon til planendringa, med sjødeponi.
Vidare har vi gjeve tilråding til OED om nettilknytning for kraftverket. Vi tilrår at det blir gjeve
konsesjon til ny plassering av Feios transformatorstasjon og ein ny 132 kV kraftleidning etter alternativ E i Feios. I Vik tilrår NVE ein traséføring frem til Hove etter alternativ a med kabel.
Tilrådingane er gjeve på grunnlag av søknadene, konsekvensutgreiingane, innkomne merknader,
synfaringar og eigne vurderingar.
Tilrådinga for kraftverket med forslag til vilkår og manøvreringsreglement er nå tilgjengeleg på NVE si internettside www.nve.no/vannkraft under Innstilling. Tilrådinga for nettilknytninga finn du på
www.nve.no/kraftledninger. OED står for den vidare sakshandsaminga. Normalt blir sakene avgjort av Kongen i statsråd (Kongeleg resolusjon), og dei blir publisert av OED som pressemelding. Når avgjerdsdokumenta kjem til NVE blir dei lagt ut på NVE sine internettsider.»

Eit tilsvarande deponi i Førdefjorden har skapt viktig debatt fordi dette vil gå utover fiskestammene i fjorden der. Slike deponi av steinmassar er vel lite i tråd med verken fiskevelferd/helse eller å verna om det økologiske og marinbiologiske miljøet i fjordane våre i Noreg? Deponiet som her er omtalt gjeld Sognefjorden. Fiskestammene i Sognefjorden, som i Førdefjorden, er viktige ledd i økosystemet. Det er vel neppe giftig innhald i steindeponiet som tek livet av fisken. Men alle små steinpartiklar som er ein del av slik masse. I fylgje biologisk ekspertise vil eit sjødeponi medføre at det som Multiconsult kallar for partikulært materiale verta konstant tilført fjorden over eit lengre tidsrom, der steinmassane skal deponerast. Desse steinpartiklane som varierer noko i storleik frå 4 mm til 0,1mm vil da spreie seg i fjordbassenget med straumen i området Balestrand – Leikanger – Vangsnes – Fresvik. Slikt steinstøv vil med tida søkkja til botnen, men det kan ta tid avhengig av bergsort, straumretning og straumfart. Fisken som passerer dette fjordbassenget, vil da symje rett gjennom desse partikkeloppsamlingane over tid. Både fisk og fiskyngel er avhengig av oksygen tatt opp gjennom hjellene. Desse steinpartiklane legge seg på hjellene med det resultat at fisken vil “drukne” på grunn av oksygenmangel og “tiltetta” hjeller. Hjellene fungerer som ein “sil”, og når denne “silen” er full av steinpartiklar, vil oksygenopptaket minka, til slutt vil fisken dø.
Dette vil difor ha konsekvens for alle fiskestimar på veg innover og utover Sognefjorden. Laksen går ganske høgt i vatnet, men med konstant utslepp over fleire år, vil truleg også lakseyngelen frå elvane innover fjorden verta påverka av desse partiklane som sviv rundt med straumen over tid, før dei søkk til botnen. For dei som er interessert i informasjon om dette marinbiologiske miljøet vil Multiconsult sin rapport vera opplysande. Kjelde: Tilleggsutgreiing i samband med planendring for Feios Kraftverk og massedeponi. 27.mai. 2014. DOKUMENTKODE: 120797-TVF- RAP-0001.

For å koma med ei meiningsytring som er ein demokratisk rett, er svarfristen 3.veker, altså 01.04.2016. Dette deponiet vil truleg verta ein stort innhogg i det marinbiologiske miljøet. Eit anna argument er sjølvsagt at «steinmassane» er viktige ressursar til andre formål. Det skulle ikkje vera vanskar med å frakte slike streinmassar sjøvegen til dei deler av landet som treng dette til vegbygging, til dømes. Det kunne i såfall vera inntektsgjevande for kommunen, kraftselskapet Sognekraft og for etablering av arbeidsplassar for sjøtransport no i desse tider med krise i oljeindustrien. Den konsekvensen ville truleg ha ein positiv samfunnseffekt. I desse miljøverntider må da dette skisserte forureiningsopplegget vera stikk i strid med alt som heiter naturvern?

Thomas Fearnley, Sognefjorden ved Vangsnes. 1839.
Nasjonalmuseet

Annonse