Forum: Åpent forum

Vestlandet i statsbudsjettet

Jeg har vært på jakt etter et kompetansemiljø som kan analysere statsbudsjettet for 2008, med sikte på å kartlegge hvordan regionene blir prioritert. De nedprioriterte, statlige byggeprosjektene i Bergen kan være en indikasjon på at Vestlandet blir en taper og Oslo-regionen blir en vinner i statsbudsjettet.

Særlig hadde det vært interessant om noen kompetente miljø ville ha analysert hvordan verdiskapingen og statens inntekter fra den, framkommer regionalisert, sammenlignet med hvordan de samme pengene brukes.

Medregnet olje- og gassinntektene er det ikke engang nødvendig å sjekke at tyngden av verdiskapingen kommer fra Vestlandet. Men også uten olje- og gassinntektene kan det være en ubalanse, både i verdiskaping og i bruken av statens inntekter til drift og investering.

Jeg har spurt et par institusjoner med høy kompetanse om dette er et oppdrag de kunne påta seg, men har fått avslag.

Vet du om noen som kunne påta seg denne jobben?

Endringene styrker regjeringen

Med endringene i går, har tre mislykkede statsråder forlatt regjeringen, og tre kompetente kommet inn. Både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har styrket sine regjeringsteam betydelig.

Kristin Halvorsen (SV) hadde det mest omtalte behovet for et mer kompetent team i regjeringen. De som gikk av i går, hadde avslørt seg som åpenbart ukvalifiserte lenge før det dårlige valgresultatet førte til at SVs frustrasjon boblet over og det kom åpen kritikk fra egne rekker.

SVs nye statsråder; Bård Vegar Solhjell (36) og Tora Aasland (64), er dyktige og sympatiske, og vil styrke både SV og regjeringen. Solhjell var inntil i går statssekretær for Stoltenberg. Aasland var fylkesmann i Rogland, og før det stortingsrepresentant fra Akershus.

Som utviklingsminister har Erik Solheim (SV) et viktig, men undervurdert ansvar. Selv med sin kantete og arrogante form, har Solheim ikke klart å fremkalle kritikk mot sin politikk. Det blir det trolig slutt på nå, og det skal bli spennende å se hvordan han vil takle de delvis sammenfallende utfordringene innenfor de to krevende departementene.

Den ene av Solheims to statssekretærer, Heidi Sørensen (SV), blir i praksis daglig leder av Miljøverndepartementet. SVs fremste kritiker, Sørensens parti- og ektefelle Olav Gunnar Ballo, får dermed mulighet for å kritisere regjeringen ved kjøkkenbordet, og vil heretter kanskje dempe sin offentlige kritikk. Sørensen ble ikke minister, fordi SV fikk bruk for to statsråder til å erstatte kunnskapsminister Øystein Djupedal. Dermed var SVs statsrådskvote brukt opp.

Regjeringens prioritering av barnehager, har i praksis fratatt statsråden i Kunnskapsdepartementet mulighet for å prioritere forskning og høyere utdanning. Det ble uholdbart.

Utnevnelsen av Tora Aasland som statsråd for høyere utdanning og forskning retter på dette og er et klokt svar på kritikken fra universitetene og forskningen mot regjeringens budsjettpolitikk. Djupedal ble hoggestabbe for kritikken. Men det var hele regjeringen som forsømte universitet og forskning, for å kunne prioritere barnehagene. Djupedal fikk bare rollen som syndebukk.

Karita Bekkemellems (Ap) tid som barne- og likestillingsminister er heldigvis over, selv om hun ikke var innstilt på det selv. Behovet var imidlertid åpenbart, og det var en tabbe å utnevne henne til statsråd i 2005.

Manuela Ramin Osmundsen (44) (Ap), født på den franske øyen Martinique i Karibia, var spennende og gledelig. Hun er gift med tidligere Høyre-politiker Terje Osmundsen, og har erfaring fra krevende lederoppgaver i offentlig sektor. Men Manuela Ramin Osmundsen har ingen erfaring som partipolitiker. Derfor er utnevnelsen dobbelt dristig. Likevel er dette et godt valg.

Med disse endringene har Jens Stoltenberg satt sammen et vesentlig bedre lag, som kan vinne stortingsvalget om to år.

Statsbudsjettet 2008 og Bergen

Jeg har begynt på morgendagens lederartikkel og skulle gjerne hatt noen innspill til den. Ved en overflatisk gjennomgang av statsbudsjettet, ser det ut til at Bergen er den store taperen, og Oslo den store vinneren.

Hva mener du? Finner du belegg for den påstanden i budsjettforslaget?

Siv Jensens kyss

Sveriges tidligere statsminister Göran Persson har vært i Norge og fortalt 750 kvinner om hersketeknikk. Han sa ikke mye om sin egen, men nevnte Siv Jensen, som tilbød Jens Stoltenberg et kyss i en TV-debatt i valgkampen. Særlig vellykket var ikke den hersketeknikken. For Jens Stoltenberg avslo og beholdt roen.

Hersketeknikker har blitt snakket om som noe menn bruker for å blokkere muligheter for kvinner i politikk og næringsliv. Men hersketeknikker er ikke noe vi mennesker har funnet på. De er brent inn i nervesystemet helt fra krypdyrenes og dinosaurenes tidsalder. Kampen om mat og sex er like gammel som livet på kloden.

Derfor er det ganske treffende å omtale maktmennesker som slanger, krokodiller, dinosaurer og bøfler. Kampen for å hevde seg er mye eldre enn menneskene. Derfor gir vi gjerne primitive hersketeknikker navn fra dyreriket.

Rå vold er den vanligste hersketeknikken i dyreriket, og blant menneskene. Men det finnes andre. Småfuglene synger for å markere at her er jeg, dette er mitt område og jeg er den mest attraktive hannfuglen du kan tenke deg. Og jeg ønsker å bli far til dine egg.

Hersketeknikker er noe som inngår i vår daglige adferd. Det brukes av alle; i sandkassen, styrerommet, politikken og på soverommet. Vi mennesker har med oss hele repertoaret av hersketeknikker fra dyreriket, fra krypdyrenes og flokkdyrenes, til de raffinerte hersketeknikkene bare vi mennesker har intelligens og teknologi til å beherske.

Sivilisasjon og humanisme betyr at vi har regulert hvordan vi bruker makt mot hverandre. Vi synes samfunn der den sterkeste har rett er primitive. Et sivilisert samfunn regulerer måten makt utøves på, særlig er det strenge regler for bruk av vold. I en rettsstat kan borgerne bare bruke vold for å forsvare seg. Politiet kan bruke vold mot borgerne, de militære kan bruke det mot ytre fiender. Men det er bare noen tiår siden det var akseptert å bruke vold i barneoppdragelsen. Da vi i pressen begynte å skrive om vold mot kvinner og barn i familien på 70-tallet, ble vi kritisert for brudd på privatlivets fred.

Et avansert samfunn har detaljerte regler for hvordan vi bruker makt, i nesten alle sammenhenger. Demokratiet er en slik form for regulert maktbruk. De som får flertall av stemmene i valg, får rett til å bestemme på vegne av oss alle, innen visse grenser. I næringslivet er maktutøvelsen regulert i aksjeloven, med innskutt kapital som maktgrunnlag, men med styrerepresentasjon fra ansatte som balanserende motmakt.

Vi blir et bedre samfunn, dersom vi kasserer de primitive hersketeknikkene, særlig der de trives best, i politikken. Klarer vi ikke å kassere alle, kan vi iallfall lære å kjenne de igjen, når de brukes mot oss. Da vil de slutte å virke, og går nok ut av bruk. For hersketeknikker som ikke virker, havner raskt på historiens bossfylling.

Siv Jensens tilbud om et kyss til Jens Stoltenberg har nok allerede havnet der det hører hjemme, blant de gjennomskuede og dermed ubrukelige hersketeknikkene.

Auke kontantstøtta?

Dagfinn Høybråten vil forsyne meg ikkje berre behalde kontantstøtta, han vil auke den!

Eit av argumenta til dei som er mot kontantstøtta er at den hindrar integrering ved at innvandrarborn som treng det, ikkje går i barnehage. Eg synes dette er eit godt motargument.

Men Høybråten seier at løysninga for betre integrering er meir kontantstøtte! Grunngjevinga hans kjem ikkje fram i artikkelen. Korleis kan meir kontantstøtte gje betre integrering?

Vil øke kontantstøtten

Annonse