Hvilken annet land har dette som førsteprioritering, spør Jørun Hassel.

Det er selvfølegelig viktig og ha høy sysselsetting. Men slik LO og AP har fått til dette i samarbeide, og i tillegg skryter av og ha lavest arbeidsløshet i verden, er dette en usannhet .Og det er manipulerende mot befolkningen.

En lege sa: Nå må snart folk krabbe på arbeid. Jobbe skal du selv om du er syk. Nav overprøver legene og " FRISKMELDER ". Restarbeidsevne skal utprøves og utredninger gjøres.
Nav forandrer legenes diagnose, for arbe skal du, uansett og syk du er.
Mange kommer i økonomisk uføre, fordi de får Nav og slite med i tillegg til sykdommen.

Blant ungdommen blir fler og fler uføretrydet i ung alder, de har ikke den akademiske utdanning som kreves, her ser vi forskjellsnorge. Du må være av de vellykkende, ellers er du ubrukbar.
Det er faktisk lettere og få trygd for denne gruppen, enn en utslitt arbeider på 55+.

Helst skal du jobbe til du er 75, du er jo mer lønnsom da.
I Norge har vi en stor sjult arbeidsledighet, de blir ikke registrert som arbeidsledige, mange i denne gruppen.

Folk lever lenger og det er bra, sier Stoltenberg, men mener han det?
Det snakkes om behovsprøving av kreftpasienter etter fylt 60 år.
Hvor er eldeomsorgen som skulle skinne ?

Arbeiderpartiet og LO er til bare for yrkesaktive, alle andre skiter man i.
Det er bare og se etter hva som er i ferd med og skje i helsesektoren.
Det begynner og ligne på en tragedie, for de som ikke er i arbeide.
Arbeiderpartiet og LO er til for de vellykkende. Andre har ikke lenger noen verdi.
Arbeid for alle, hvis du ikke er av dem, kaster de deg til hundene.Altså en bruk og kast mentalitet.

Rehabliteringsplasser, sykehjemsplasser, plasser for rusavhenige blir lagt ned i stor stil.
Sykehusene våre forfaller, både i kvalitet og kvanitivitet.
AP og LO er bare for de friske og så lenge de kan tjene penger på deg.
Og er du så heldig og lever etter pensjonsalder, så må du betale en avgift til staten, de tar 0.75 % av din pensjon i året. Menneskeverdet og emati er forsvunnet i den sosialistiske leir som sitter i toppen.

Jeg kan ikke helt skjønne politikken som føres av Arbeiderpartiet men det er en rød tråd som går igjen. Arbeiderpartiet gjorde det mer vanskelig for de unge da de sa ja til bankenes krav til egenkapital på 15 prosent.

I tillegg blir de unge oppfordret til å spare for å gjøre det lettere å komme inn i boligmarkedet. Hvorfor skal unge spare penger når de blir straffet av å ha penger på konto ? Her kommer et eksempel på hva jeg mener:

Sølvi Amrud Torsgård (23) har jobbet siden hun var 15 år gammel, og har spart opp over 350.000 kroner i egne midler. Hun har ikke fått hjelp av foreldrene, men har jobbet jevnt og trutt i butikk ved siden av studiene. Videre forteller hun – Etter videregående visste jeg ikke hva jeg ville og tok jeg et friår for å jobbe. Jeg jobbet i butikk og hadde ikke noen kjempeinntekt, men jeg sparte mesteparten av det jeg tjente.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV3-programmet «Luksusfellen», mener formuegrensen til Lånekassen gjør det vanskelig for unge å spare til bolig. Både inntekts- og formuegrensen står ikke i stil til kravet om 15 prosent egenkapital ved boliglån, sier Sandmæl

Unge må ha egenkapital på 15 prosent, men så får de ikke lov til å spare mens de studerer. Dette er selvmotsigende og rart at unge blir straffet for å spare opp egenkapital mens de går på skolen.
Det er vel dette som er den sosialistiske tankegang ?

Det er ikke helt uproblematisk samarbeid mellom AP og de R/G som setter ikke minst partiledelsen i SP i store problemer med hensyn til eget velgergrunnlag blant bønder og bondeorganisasjoner, og som mer eller mindre taler for at ledelsen i SP ikke tar inn over seg at de har fjernet seg – og mer og mer fjerner seg fra det egentlige verdigrunnlaget som partiet egentlig er bygget på – og selv bare er så regjeringskåte selv om de bare får smuler av regjeringens makt og innflytelse! Er Navarsete og hennes ledelse i ferd med å ødelegge for SP? Jeg bare spør..? Jf

Eksperter frykter rødgrønt sammenbrudd

Den rødgrønne regjeringen kan bryte sammen hvis endringene i landbruket fortsetter. – Det blir ikke noe rødgrønt samarbeid uten bøndene, mener Chr. Anton Smedshaug i Landbrukets utredningskontor.

Smedshaug, som er administrerende direktør i Landbrukets utredningskontor, mener de rødgrønne partiene har all grunn til å ta misnøyen på alvor, skriver Dagsavisen.

Han karakteriserer alliansen mellom landbruket og venstresiden som unik og viser til Sverige der 80 prosent av bøndene støttet den borgerlige alliansen ved forrige valg. Landbruket i de fleste vestlige land er knyttet til høyresiden.

– Dette har sammenheng med næringsorientering og verdispørsmål, sier Smedshaug, som advarer mot at vi kan få den samme utviklingen også i Norge.

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at Senterpartiet skal være orientert mot venstre. Senterpartiet er ikke sterkere enn velgergrunnlaget, sier han.

Historiker og medlem av SVs landsstyre, Hans Olav Lahlum, mener regjeringen burde gi mer til bøndene og at Sp kan ende opp som taper. Et grasrotoppgjør i Sp vil gi langt mer dramatiske utslag enn i Ap.

«Resultat: Mer skuffelse over distriktspolitikken og en skummel situasjon for Sp, som fra før lå like over sperregrensen med lav velgerlojalitet. Og dermed også en ny problemsak for regjeringen og det rødgrønne samarbeidet» skriver Lahlum på sin Facebook-side.

En tigger er vel noe ?; som et medmenneske som du og jeg, eller mere enn,- og som “bare er en tigger”? Noe å tenke på kanskje, for oss alle og enhver.
Mvh. Terje Bårdseng, medl. av Venstre, og med et humanistisk grunnsyn.

Fra før vet vi at den rødgrønne regjering kaster penger ut i øst og vest, til venner og bekjente , og til tull og tøys. I morges fikk jeg frokost i vrangstrupen da jeg leste at fjernsynskanalen Frikanalen har fått millioner av kroner i statlig støtte til tross for at nesten ingen ser på den. Personlig har jeg aldri hørt om den, har du ?

Kulturministrene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske og Anniken Huitfeldt har gitt til sammen 12,3 millioner kroner i støtte til Frikanalen. Selv om TV-kanalen har mottatt millionstøtten har kanalen et mikroskopisk antall seere. Styreleder Trond Enger i Frikanalen sier det er uvisst hvor mange seere kanalen egentlig har, men legger ikke skjul på at det er svært få.

Nå må det bli en slutt på å gi penger til ting som ikke er liv laga. Er det rart at alt er så dyrt i Norge ? Arberiderpartiet fordyrer Norge !

Har du hørt om denne Frikanalen ?

Hva skjer med forhandlingsklimaet mellom samfunnsgrupper og det offentlige? På generelt grunnlag er det grunn til stille dette spørsmålet. Landsbruksoppgjøret havnet i brudd – nær sagt før det hadde begynt. Da må det være noe fundamentalt feil med forhandlingsviljen – hvor hensynet til provokasjon/ mistillit går foran viljen til å finne gode partsløsninger.

Parallelt med landsbruksoppgjøret er det opplyst at aksjonærene i gjødselprodusenten Yara tar ut omtrent det dobbelte i utbytte som det kronebeløpet som tilbys bøndene i landsbruksoppgjøret (Nasjonen 11.05.2012). Betyr det at landbruket i Norge fordyres unødig gjennom overprising på eksempelvis gjødsel (men sikkert på annet produksjonsutstyr)? Overprising som i tilfelle fordyrer produksjonen av matvarer.

De kjempestore fortjenestene til ”matvarebaronene” (matvarekjedene) viser for det første hvor makta ligger vedrørende matvareproduksjon – den er privatisert. Ingen har greid å tjene seg styrtrike raskere enn matvarebaronene i Norge i nyere tid. For det andre viser fortjenestene til ”matvarebaronene” at det skjer en urimelig skjevdeling av fortjenestene på store deler av matvareproduksjonen i disfavør produsentene. Summen av ovennevnte er det den enkelte forbruker som må betale – og prisene på matvarer i Norge er blitt så dyre – beklageligvis – at mange finner det mer lønnsomt å reise til Øst-Europa på handel.

Matvareproduksjon er en del av forsvars- og beredskapstjenesten i Norge. Det er ganske ille at staten tilsynelatende ikke har et visst demokratisk grep om matvareproduksjonen og tilgang på mat til befolkningen! Politikere, matvareprodusenter og distribusjon/ utsalg må i denne forbindelsen ta et samfunnsansvar – og løsrive seg fra Margareth Thatchers (tidligere statsminister i Storbritannia) filosofi om at “Det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser” (privat kjedemakt).

Hva kan vi lære av bruddet i landbruksforhandlingene? Det er nå oppstått en virkelig grunn til å stille spørsmålet om man ikke må både tenke og handle nytt innenfor landbruk (produksjon), foredling/ distribusjon, og matvarekjedenes makt – dvs tenke helhetlig og geografiske avstander ut fra beredskapshensyn? Det handler om å ta samfunnsansvar! Det betyr samtidig at man må ta et oppgjør med markedsliberalismen og regnskapssystemene underlagt New Public Management-filosofien i matvarespørsmål – dvs et oppgjør med tenkningen om Norge består av ”bare individer – som arbeider for sine egne interesser”! I spørsmål om tilgang på mat til befolkningen må vi tenke fellesskap!

Den befestede trend som har vist seg i meningsmålig etter meningsmåling det siste år om at norske velgere er blitt meget lei av den politikk med løftebrudd etter løftebrudd fra regjeringen bestående av AP og de R/G – og at den meget klare og selvbestaltete arroganse som i merkbar grad preger spesielt Stoltenberg og de andre ministrene når de møter spørsmål rundt de problemene som tas opp og som derved unngås å svare på er påtagelig – og det er derfor en naturlig utvikling at velgere flest ikke lenger finner seg i dette lenger og ønsker en forandring!

Jf fra NTB redaksjonen -

Høyre og Frp i flertall i ny meningsmåling
Høyre og Fremskrittspartiet har flertall sammen i Norfaktas partibarometer for mai. Både Sosialistisk Venstreparti og Venstre havner under sperregrensen på målingen.

I målingen, som er gjennomført for Klassekampen og Nationen, får Høyre og Frp en samlet oppslutning på 50,7 prosent. Det ville gitt de to partiene i alt 93 av 169 mandater på Stortinget.

De rødgrønne får 38,2 prosent og 65 mandater.

Høyre-leder Erna Solberg bekrefter nå at det kan bli blåblå alenegang om Høyre og Frp vinner stortingsflertallet sammen i neste valg.

– Det er naturlig at vi to danner regjering dersom Høyre og Frp får flertall sammen i 2013, sier Solberg til Klassekampen.

Flertallet tror på Solberg som statsminister

I målingen er Høyre største parti med en oppslutning på 32,1 prosent, opp 0,4 prosentpoeng. Frp går fram 1,8 prosentpoeng til 18,6 prosent. KrF får 4,5 prosent (+0,2), mens Venstre ligger uendret på 3,7 prosent.

Ap går tilbake 1,3 prosentpoeng til 29,5 prosent i målingen. SV er under sperregrensa med 3,9 prosent (-0,9). Sp ligger uendret på 4,8 prosent.

Rødt får en oppslutning på 1 prosent i målingen (+0,3).

NRK tok i programmet ”Debatten” den 10.05 opp problemstillingen om det skal innføres en lov som skal forby tigging på gatene. Forslaget om å forby tigging var en sentral sak på Høyres landsmøte nylig, og hvor partiledelsen led nederlag under avstemningen – i betydning at Høyre vil ha et tiggerforbud.

Programmet ble etter mitt syn helt ødelagt – fordi deltakerne i debatten sauset sammen tigging, aggressiv tigging, bakmenn, organisert/ uorganisert kriminalitet, ulike befolkningsgruppe m.m i ei eneste røre. Spesielt Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det. I tillegg lot programlederen debatten komme ut av kurs gjennom at store deler av debatten fløt langt utover problemstillingen ”skal vi innføre en lov som forbyr tigging”!
Når medier inviterer debattanter fra Høyre og Fremskrittspartiet – kan man vel heller ikke forvente noen annerledes debatt – spesielt ikke når programlederens mål åpenbart må ha vært å overfokusere på Høyre og Fremskrittspartiets triader. Men saken er – og min påstand er at Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken spiller et spill for galleriet!

Mitt utgangspunkt for dette inseratet, er at jeg tror ikke en millimeter på det røret som ble presenterte som grunnlag for at Høyre/ Fremskrittspartiet ønsker et forbud mot tigging. Michael Tetzschner (Høyre) og Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) fremsto som lobbyister for ”adelstiggerne” slik jeg opplevde fjernsynsprogrammet.

Et interessant fenomen derimot – er å registrere at Høyre nærmer seg Fremskrittspartiet politisk i disse spørsmålene.

Litt om begrepene;
Dersom vi forholder oss til begrepet ”tigging”, så er det pr definisjon ikke kriminalitet. Det handler om at en person marker ovenfor potensielle givere om vedkommende ønsker et økonomisk bidrag – og hvor det er opp til forbipasserende om de vil gi eller ikke.

”Aggressiv tigging” er pr definisjon en uønsket atferd, som krenker den som blir utsatt for det, i det offentlige rom. Alle uønsket/ krenkende atferd er pr definisjon straffbar. Med andre slik atferd har man lover mot.

Ulike typer ”kriminalitet” er pr definisjon uakseptabelt og straffbar enten de straffbare handlingene begås av nordmenn eller utenlandske statsborgere. Her kan jeg ikke se behovet for flere lover (heller flere som kan oppklare lovbruddene).

Kriminalitet
Etter at Norge i 2001 sluttet seg til Schengen-avtalen, og avskaffet grensekontrollen i 2001, så eskalerte den organiserte kriminaliteten begått av utenlandske statsborgere. Denne kriminaliteten kom i tillegg til den som allerede eksisterende kriminaliteten som begås i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet) tok for noen år tilbake til orde for at Norge burde gjeninnføre grensekontrollen – nettopp for å begrense den organiserte kriminaliteten begått av utenlandske statsborgere i Norge.

I vårt globaliserte samfunn, er trolig det beste virkemidlet man har for å begrense organisert kriminalitet begått av utenlandske statsborgere i Norge – å gjeninnføre grensekontrollen (dvs at Norge trekker seg fra Schengen-samarbeidet). På dette punktet har Senterpartiet (Per Olaf Lundteigen) helt rett. At gjeninnføring av grensekontrollen er det beste forbyggende virkemiddelet mot kriminalitet organisert fra utlandet vet både Fremskrittspartiet og Høyre – uten at dette ble noe hovedtema fra nevnte partier i debatten.

Konklusjon;
Det må ligge andre motiver bak det faktum at Høyre og Fremskrittspartiet knyttet ulike typer kriminalitet begått av utenlandske statsborgere opp mot et eventuelt lovforslag om å forby tigging.

Aggressive tigging/ utilbørlig atferd
I følge norsk lov kan aggressiv tigging/ utilbørlig atferd defineres som en uønsket atferd – og uønsket atferd – som krenker den enkelte i det offentlige rom – kan dermed være straffbart. Det har man lover og regler for pr i dag som man kan anvende for å forebygge slik uakseptabel atferd.
Konklusjon; Høyre og Fremskrittspartiet vet hvilke lover og regler som gjelder her i landet vedr uakseptabel atferd. I tillegg vet nevnte partier at det å koble argumenter knyttet til straffbare handlinger opp mot om det skal være lov å tigge eller ikke – blir like dumt som begrepet ”å rette baker for smed”.
Har medietørken blir for stor Høyre og Fremskrittspartiet slik at de må tråkke på samfunents svake for å få oppmerksomhet?

For eller imot tigging?
Hovedtemaet for programposten ”Debatten” var om man skulle være for eller imot tigging?
Fattigdom er blitt et stort problem for mange – verden over. Fattigdommen er skapt som følge av mangel på solidarisk og rettferdig fordelingspolitikk. Eller som tidligere statsminister i Storbritannia – Margareth Thatcher – uttrykte det; “Det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser” (hver man sin egen lykkes smed). I Thatcherismens samfunn er det naturgitt at en stor andel borgere vil falle utenfor ”adelsrekkene” – derav fattigdom – derav tigging.

”Tigging” som begrep handler om at nøden, eller et behov, medfører at enkelte – enten verbalt, eller gjennom markering (kopp/ plakat/ utstrakt hånd) ber potensielle givere om et økonomisk bidrag i en overlevelsesstrategi/ dekke et behov. Det finnes ingen holdepunkter for at det kan karakteriseres som ”straffbart”.

Hva er alternativet til tigging?
Flere av deltakerne i ”Debatten” var inne på det; For tiggere med utenlandsk opprinnelse, som reiser til Norge for å tigge, handler det om å forebygge og bidra til utvikling for disse menneskene i deres hjemland. Gi dem en fremtid! (Kriminalitet kan begrenses gjennom grensekontroll). En tiggerkarriere – gjennom å pendle i Norge med jevne mellomrom – er uverdig og løser ikke primærbehovene til de det gjelder.

Hvilke alternativ til tigging – for norske tiggere – har Høyre og Fremskrittspartiet? Det hørte vi heller lite om. ”Forbud” mot tigging er løsningen – i følge Høyre/ Fremskrittspartiet! Eller marker klassesamfunnet tydeligere er Høyres og Fremskrittspartiets løsning!
Hva er så den egentlige årsaken til at Høyre/ Fremskrittspartiet ønsker ”forbud” mot tigging?
Kjernevelgerne til Høyre/ Fremskrittspartiet er som oftest svært rike personer – hvis grunnideologi er at de verken dele eller fordele (De lever etter Thatcher-filosofien om at “det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser”). Vi snakker her om rike personer som daglig ”tigger” om at de skal ha hushjelp/ tjenere med skattefradrag, skattelettelser, tigge seg fri fra formueskatt, tigge seg fri fra arveavgift, fri flyt av kapital skatteparadis, fri flyt av kapital til hemmelige kontoer, klage over at utbytteskatten er for høy osv – samtidig som at de vil ha tykke sugerør i de offentlige ”pengekassene”. Den beste betegnelsen jeg kan komme på for disse – er ordet ”adelstiggerne”.

Hadde Høyre og Fremskrittspartiet vært ærlige og redelige, ville de uttalt noe slikt som;
Våre venner, ”adelstiggerne” føler sterkt ubehag av å støte på reell fattigdom i gatene. Disse tiggerne ser så annerledes ut – vi vil ikke se dem når disse ”adelstiggerne” vandrer mellom butikkene hvor de kanskje ”kjøper ei veske til kr 10 – 20 000 i en butikk, sko til kr 4 000.- i en annen butikk, et smykke til kr 20 -25 000 i den tredje butikken” osv osv. De vil slippe å se den elendigheten de møter, noe som skyldes den usolidariske fordelingspolitikken de selv har bidratt til å skap.
Kort sagt; Fattigdom skal skjules for ”adelstiggerne”!

Det store spørsmålet er dermed;
Når blir det fremmet et lovforslag som forbyr ”adelstiggerne” og dere lobbyister å slippe til å alle kanaler for fremme sin ”nød”??? Når vil Høyre og Fremskrittspartiet fremme et slikt lovforslag? ”Tigging” er pr definisjon ”tigging” uavhengig om det er ”kong Salomo eller Jørgen Hattemaker” som forestår den!

På 1980-tallet fikk vi de første dereguleringene av boligmarkedet, innført av Høyreregjeringene til Kåre Willoch. I første rekke rammet endringene borettslagene (fellesskapsløsningene). I tillegg ble det frislepp på utlånsmarkedene – noe som resulterte i et rentenivå som ble umulig for mange å betjene. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging – over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging – i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt.

Boligsamvirke
I sin tid, var lønningene slik at mange arbeidstakere hadde for dårlig lønn til å skaffe seg en bolig, ved siden av at det i perioder var knapphet på tilgang på bygningsartikler (de første årene etter 2, verdenskrig). Men folket/ familier har alltid trengt å ha et ”hjem”. For mange ble drømmen om å realisere et eget hjem, felleskapsløsninger i form av borettslag og boligsamvirke. Det ble bygget to og firemannsboliger, og det ble etablert borettslag – fordi slike løsninger/ byggformer fikk byggekostnadene betydelig ned – og flere fikk tilgang til å kunne ha/ eie et eget hjem.

Borettslag er blitt spekulative og individorienterte
De fleste boligbyggerlagene har i dag endret seg fra å tenke fellesskap, over til å fokusere på individuell privat bolig og/ eller bolig som investeringsobjekt. Kostnadene på borettslagsleiligheter har medført at boligsamvirkemodellen ikke lengre er en naturlig inngangsport til boligmarkedet for de mange som står utenfor. Og tragisk nok øker antall bostedsløse i Norge – i det som skal være et av verdens beste land å bo i. I tillegg driver flere av boligsamvirkene boligformidling, på lik linje boligformidlere/ banker. Et system som medfører at profitt/ inntjening overstyrer hensynet til en boligpolitikk som sikrer befolkningen retten til å ha et eget hjem.

Borettslagsleiligheter er blitt dyrere enn enebolig!
Borettslagene var gunstige som inngangsbillett til boligmarkedet. For en leilighet på ca 90 kvadrat i Kristiansand i 1981, var innskuddet på kr 140 000, og felleskostnadene var den gang på kr 1 023 pr måned.
Rekkehusleiligheter i samme området kostet den gang i snitt 4 til 6 mer (kr 550 000 – til kr 800 000) – men med noe lavere felleskostnader.

Høsten 2011 ble det foretatt verditakst på en bolig på Lillehammer. Boligen har en boflate på 200 kvadrat, med ca 1 mål tomt pent opparbeidet hage/ tomt, og dobbel garasje på snaut 60 m2. Taksten ble satt til kr 2 870 000. Samtidig pågår det bygging av nye borettslagsleiligheter (terrasseleiligheter), dvs selveierleiligheter, som er lagt ut for salg noen 100 meter lengre bortenfor eneboligen. Der averteres enn leilighet på 90 m2 for kr 3 500 000. Dvs at en leilighet som er ½ parten så stor i boareal som eneboligen, og uten tomt og garasje, koster ca 800 000 mer enn eneboligen. Felleskostnader er ennå ikke stipulert for selveierleiligheten, heller ikke kostnader knyttet til eventuell garasjeplass.

Effekten av å bygge billig gjennom borettslagsordninger er neppe borte – eksemplet viser hvordan grådigheten har tatt overhånd hos utbyggerne/ borettslagene. Vi har med andre ord fått et kynisk og rått boligmarked!

En boligforgjeldet befolkning?
En konsekvens av at boligprisene stiger så kraftig, er at mange trenger enda større lån for å tilegne seg de stadig dyrere boligene, fordi lønnsøkningene ikke følger prisstigningen på boliger. Faren med en slik utvikling, er at dersom rentene stiger, eller at enkelte opplever inntektssvikt (arbeidsledighet e.l)), kan det oppstå en situasjon at mange ikke klarer å betjene lånene sine. Samfunnsmessig, er det en risiko for at dagens bolig- og utlånspolitikken, kan bli vår lands «boligboble», kanskje noe i retning av den som flere land med finanskriser opplever i disse dager.

Ordningen med boligsparing for ungdom raseres!
Ordningen med «boligsparing for ungdom (BSU)» ble introdusert som en hjelp for å få flere ungdommer inn på boligmarkedet. Myndighetene har satt som krav om boligkjøpere skal ha 10 % egenkapital ved kjøp av bolig. Det vurderes for tiden å øke kravet om egenkapital til 15 %. En slik politikk vil åpenbart ramme ungdom som vil inn på boligmarkedet hardt, og særlig i boområder hvor boligprisene er høye. Med studielån, og kanskje familieetablering ved siden av, vil en slik politikk gjøre nåløyet enda trangere for unge som vil inn i boligmarkedet. Dersom en slik politikk med økt egenkapital for ungdom realiseres, er det frykt for at presset på prisene i utleiemarkedet vil stige betydelig.

Statistisk sentralbyrås vurdering av økninger i lønninger og boligpriser
Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde tidligere i år en statistikk på hva slags utvikling vi kan forvente på boligmarkedet, og utviklingen av lønnsnivået de 3 nærmeste årene. Prognosene forteller at lønnsnivået forventes å stige med 12 % på tre år, mens boligprisene vil stige med hele 17 % i samme periode. Hva betyr SSBs prognoser i praksis? Litt forenklet oppstilt – i den hensikt å vise noen tallstørrelser – så viser den oss at;
- En person med ei lønn på kr 400 000 pr år, kan med 12 % lønnsvekst forvente å få en lønnsvekst på kr 48 000.- i løpet av de tre nærmeste årene.
- En trygdet, tilsvarende minstepensjonist, har for tiden en trygd på kr. 157 639.- pr år. Med 12 % økning, kan vedkommende forvente seg en økning på trygdeytelsene på kr 18 916.- i løpet av de tre nærmeste årene.

Hva blir konsekvensene om boligprisene stiger med 17 %? La oss ta utgangspunkt i en bolig som i dag koster 3 000 000 kroner. Med en prisøkning på 17 %, vil den samme boligen koste kr 3 510 000.- om tre år. Dvs en økning på 510 000 kroner – da hjelper ikke minstepensjonistenes/ arbeidstakernes forventende lønnssøkninger mye.
En slik dramatisk økning betyr at en person må ha en årsinntekt på hele 4 250 000 kroner for å holde lønnsmessig tritt med stigningen i boligprisene i samme tidsperiode (kr 4 250 000 × 12 % = kr 510 000) – gitt at SSBs prognoser slår til. Det viser boligpolitikkens galskap – og som politikerne har skapt!

Poenget er at prisene på boliger overstiger dermed langt over hva en minstepensjonist kan forvente få i inntektsøkning i samme periode. Kan samfunnet leve med en slik utvikling? Arbeidstakere/ trygdede er dømt til å tape i en slik utvikling?

Markeder må styres – om vi fortsatt skal basere boligpolitikk på markedsliberalismens premisser!
Markedsliberalistene har alltid forsøkt å innbille – og på denne måten forsøke å skjule sin egentlige agenda – at ”markedene regulerer seg selv – derfor ingen innblanding fra politikere”. Analysen fra SSB om forventet lønns- og boligprisutviklingen 2012 til 2015 viser hvor grundig feil markedsliberalistene tar – i hvert fall så lenge boligmarkedene styres av en ubeskrivelig kynisme og grådighet.

I tillegg er det ofte avdekket mye sosial dumping og uverdige arbeidsforhold på mange byggeplasser. Det betyr at det er oppstått et marked for menneskelig og økonomisk kriminalitet – hvilket åpner for store skjulte fortjenester.

Velstående kjøper – uten gjeld!
En velstående person vil kunne kjøpe en bolig til 3 mill kr uten å ta opp lån, eventuelt trenger vedkommende bare mindre lån, og får dermed gode lånebetingelser i bankene. En relativt ubemidlet person må ta opp store – såkalte «risikolån», og til langt høyere rente – ut fra bankenes tenkning om at det er høyere lånerisiko ovenfor personer med lavere betalingsevne. Høyere renteprosent for de lavt formuende, betyr dyrere lån – og det til tross for at man skulle tro at en bolig – som objekt – har samme verdi enten det er en rik eller en mindre rik som besitter den.
Forskjellene i befolkningen øker med dette dramatisk. Mens enkelte har penger til å investere i mer – og ta mer styring i markedet, sitter andre igjen med store problemer med å betjene gjeld og familiehusholdningen.

Provisjonene til bankene er til å bli flau av!
Et annet forhold, som bidrar til å drive boligprisene oppover, er bankenes/ meglernes provisjoner. Enkelte banker beregner seg i dag opp til 2,75 % provisjon ved salg. En side ved et slikt prosentbasert provisjonssystem, er meglerne forsøker å drive boligprisene opp. Det er ikke uvanlig provisjonsbeløpet for salg av en bolig i dag fort kommer opp i nærmere 100 000 kroner. Etter min oppfatning bør det settes et tak fra myndighetenes side på hvor mye provisjon bankene/ meglerne kan ta ved salg av boliger.

Arbeidstakere og trygdede forgjeldes!
Økte boligpriser, og dermed behov for økte låneopptak hos mange, gir det utslag at prisene på utleieboliger stiger i tilsvarende takt. Det gjør at mange lavlønte og ubemidlede opplever det som nærmest uoverkommelig å opparbeide seg kapital til å kunne skaffe seg egen bolig – fordi store deler av inntekten går til å betale høye priser på utleieboliger.
Dette systemet medfører dessuten til at mange unge blir boende lenge hjemme hos foreldrene, og forsinker på denne måten ungdommens løsrivingsprosess fra foreldre og pårørende. Dette er prisen – og et av utviklingstrekkene som vårt samfunn har oppnådd – gjennom å åpne opp for det markedsliberaliserte lønns-, utlåns- og boligsystemene som vi har i dag. De som våger seg inn på boligmarkedet – gjør at mange forgjeldes for store deler av voksenlivet.

Gjenreis den sosiale boligbyggingen!
Det må derfor være en viktig målsetting å gjenreise den sosiale boligbyggingen! Det vil hele vårt samfunn tjene på, spesielt de unge og de som har liten egenkapital til å skaffe seg sin egen førstegangsbolig. Og det haster! SSB prognoser tilsier at det trengs en rask endringsprosess!

Ny sosialdemokratisk boligpolitikk – ikke ny boligminister!
Vi trenger en ny sosialdemokratisk boligpolitikk for befolkningen og fellesskapet, ikke en boligminister – slik det er reist forslag om i disse dager. En boligminister kan være et aktuelt tema – men det er først etter at Norge har fått på plass en ny boligpolitikk!

Etableres det en ordning med egen boligminister er sannsynligheten stor for av vedkommende blir mest opptatt av å tekke de rå kyniske boligspekulanter fremfor å hjelpe de som virkelig trenger ”et hjem” – ikke et spekulasjonsobjekt!

Lenge leve krigshelten.

For 7 år siden stod Stoltenberg frem og fortalte velgerne at det var bare de Borgerlige som kranglet. AP, SP og SV hadde lagt alt til rette for et godt samarbeid, et rødgrønt samarbeid. Det skulle bli en rødgrønn regjering der alle partier var enige. Vel, det har vært 7 år med løgn , løgn og atter løgn. Det har vært snørr og tårer, kjefting og smelling. Enige har de 3 partiene aldri vært. Det har vært det rene verdensmesterskapet i “Kamelspising”

På nyhetene i dag sa Jens Stoltenberg at frem til Stortingsvalget 2013 skulle de 3 partiene slutte å krangle, slutte fred med hverandre rett og slett. I det åpne rom vel og merke. Kamelspising skulle forekomme på bakrommet og ties ihjel. I god gammel Arbeiderparti stil :)

Hvor lenge vil det gå før Sosialistiske Venstreparti flipper ut igjen ?

I nyhetene står det at Arbeiderpartiet misbruker solidariteten ifb.m Utøya 22 juli. For meg betyr dette at Jens og co smir mens liket er varmt. Dette er stygt og ufint.

På Facebook prøver Monica Magnussen å få i stand en minnemarkeringer i form av fakkelbåter på årsdagen for Utøya-terroren har samlet god oppslutning på en Facebook-gruppe. 245 personer har sagt de vil delta, 105 vil kanskje bli med i tillegg.

Nå vil hun trekker seg som vert for seilasen, og begrunner det med at Ap sympatien for ofrene og de etterlatte brukes til stemmesanking. – Jeg synes det er en skam at å vise støtte til de døde og de etterlatte blir oppfattet som å støtte Arbeiderpartiet i seg selv. Og jeg syns det er en enda større skam å se et parti på størrelse med Arbeiderpartiet melke en slik situasjon som de har gjort, skriver Magnussen blant annet.