Dem og vi?

Politiinspektør Thomas Utne Pettersen har skrevet en kronikk hvor han blant annet skriver at folks fremmedfrykt til flyktninger og asylsøkere er «høyst rasjonell og berettiget».
Ingen forsvarer kriminalitet, men kanskje vi skulle definere litt? Hva er kriminalitet? Er enkelte kriminelle handlinger – eller som fortsatt burde være det – blitt akseptert? Kan det være slik at Pettersen setter fokuset for sterkt på en samfunnsgruppe – som lettest får øynene rettet mot seg?

Enda verre er det at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) tar politiinspektørens kronikk til inntekt et norsk politisk syn, slik jeg opplever at hun gjorde i nyhetssendinger 12.08.2016. Men et fokus på kriminalitet fra en flyktninger og asylsøkere tar vel fokuset vekk fra andre kriminelle handlinger.

KRIMINALITET ER EN TRUSSEL MOT SAMFUNNET
Et velorganisert samfunn består i at de som bor der har respekt for hverandre og de regler og normer som må til for at et samfunn skal være velorganisert og velfungerende. Det grunnleggende er at alle tar ansvar og bidrar på like vilkår og yteevne. Summen av ulike typer kriminalitet, uakseptable handlinger ovenfor samfunnsfelleskapet, er en trussel mot det velorganiserte samfunnet.

Dersom vi definerer at svart arbeid/ svart økonomi, arbeidsmiljøkriminalitet, misbruk av offentlige velferdsordninger, konkurskriminalitet, bedrageri, pengeutpressing, velferdsprofittører som beriker som uforholdsmessig på andres nød, skatteunndragelser, skatteflukt, korrupsjon, smugling, hemmelig brorskapsordener som organiserer kriminalitet mv er alle former kriminalitet, – mot et velorganisert samfunn – da er det mange "trusler og kriminalitet» mot menneskeheten og samfunnet. Topper flyktninger og asylsøkere statistikken på alle disse områdene?

MANGE TYPER FORBRYTELSER STRAFFES IKKE
Men mange av disse NEVNTE «forbrytelsene» straffes sjelden eller overhode ikke, fordi det norske herrefolket har satt nye grenser for toleranse. Vi avkriminaliserer gradvis det som gagner kapitalen og spekulasjon – gjennom å deregulere oss vekk fra det organiserte samfunnet. Alt under dekke av «frihet». Likevel kan man ikke definere seg vekk fra at det er en forbrytelser mot de normer og regler som er satt for sameksistens, og som rammer mange.

Hadde man straffet disse nevnte «forbrytelsene» på lik linje den kriminaliteten som Pettersen og samfunnet for øvrig gjør offentlig synlig, ville kriminalstatistikkene mellom de som er innvandrere og etniske nordmenn trolig sett helt annerledes ut. Saker knyttet til de virkelig store økonomiske forbrytelsene, skusles som oftest bort – og henlegges – som følge av ressursmangel. Saker som da havner på henleggelsesstatistikken og ikke på kriminalstatistikken.

EKSPORT AV KRIMINALITET
Mange av «forbrytelsene» eksporterer vi også til andre land og motsatt – særlig skatteflukt og skatteplanlegging – som på denne måten er blitt helt eller delvis avkriminalisert. Problemet er at slik skatteflukt øker forskjellene i samfunnet, investeringer uteblir i eget hjemland og skaper økt arbeidsledighet, fordelingspolitikken svikter, og velferden svekkes -sammen med grunnlaget for offentlig demokratisk styring. Generelt er det også slik at økte forskjeller avler gjerne kriminalitet.

I tillegg kommer problemene med at vi har et offentlige anarki som ikke håndhever alle de lover og dommer som er vedtatt. Mer eller mindre sovende lovparagrafer gjør at saker henlegges, og folk utøver i stedet selvtekt og lager sine egne regler og kulturer (eks svart økonomi).

SYNLIG OG USYNLIG KRIMINALITET
Kriminalitet begått av enkeltmennesker mot enkeltmennesker er som oftest mer synlig i det offentlige rom enn eksempelvis skjulte transaksjoner og trusler. En kriminell handling med lett synlige bevis – er derfor enkel å forholde seg til. Den synes mer åpenbar og synlig for både offer, gjerningsperson og samfunnet. Er det derfor flyktninger og asylsøkere så lett kommer i fokus?

ET KALDERE SAMFUNN
Det er vanskelig å definere seg vekk fra at vi er blitt et mer «kaldere og kynisk» samfunn. Samtidig er det en villet markedsliberalistisk politikk, å bygge opp en ny underklasse i Norge. Og det en villet politikk å åone for muligheter til å skjule økonomisk kriminalitet gjennom avtalen om fri flyt av kapital i EU-landene. Det følger av EØS- og Schengen-avtalene. Med fri flyt av kapital følger fri flyt av kriminalitet.

All historie viser at nød og krig er det som driver folk på flukt. Det var nød og sult som gjorde at mange i Norge også har søkt lykken i andre. Og nordmenn var ikke alltid «snille» i de landene de kom til. Men det var en kamp for å overleve.
I dag drives millioner på flukt – blant annet som følge klimaendringer – som helt eller delvis kan være menneskeskapt miljøkriminalitet? Tørke og forurensing gjør at det er ikke mulig å dyrke egen mat og andre behov. Dette ved siden av folk som er drevet på flukt pga av krig og/ eller overgrep i opprinnelseslandene.
Når det avdekkes at noen ikke er reelle flyktninger eller gir uriktige opplysninger, så er den som misbrukes sin status som får storoppmerksomheten i mediene – ikke den som har det reelle beskyttelsesbehovet. Det kan bety at mange som har reelt beskyttelsesbehov blir ofret som en konsekvens av ene som opptrer uredelig? Denne type feilkommunikasjonen er årsaken, livsgrunnlaget og eksistensen til to av våre politiske partier i dag (Fremskrittspartiet og Sørlandslista – som senere fikk navnet Demokratene).

NÅR ULIK BAKGRUNN OG KULTUR MØTES
Politiinspektør Thomas Utne Pettersen trekker opp noen området på kriminalitet, hvor statistikken viser en kraftig overrepresentasjon fra personer med flyktninger eller innvandrerbakgrunn. Hva er årsaken?

Rusmiddel- og vinningskriminalitet. Handler det om å forsøke å komme ut av egen fattigdom – og at enkelte av den grunn havner i uheldige miljøer? Det at manglende økonomisk trygghet og muligheter til å delta i vårt overflodssamfunn på lik linje andre og bli integrert ikke til stede? Ligger nøkkelen i å forbedre den økonomiske fordelingspolitikk, og sørge jobb, utdanning og andre former for integrering? «Alt har som regel en sammenheng med alt» som et ordtak sier – det handler om å finne årsaker.

Vold og voldtekter. I land med krig og uro, eller hvor etniske og/ eller politiske grupper forfølges, i land hvor lov og orden (korrupsjon) ikke er på stell – utøves det generelt mye vold og voldtekter. Terskelen for å begå den type kriminalitet kan ofte være langt lavere i opprinnelseslandene enn i vår del av verden.
Det er noen som har med seg en «bagasje». Handler det om at mange trenger en type debrifing, og en bedre oppfølging enn det vi så langt har klart å gi ovenfor de som kommer til Norge og vil bosette seg her. Og med klar informasjon og krav om at i Norge gjelder norske lover, normer, regler og krav?

Familievold. For den som har lest litt historie, så skal vi ikke så veldig langt tilbake i historien for at tilsvarende familievoldsproblemer var «vanlig» eller utbrett også i Norge. Den gangen bibelen gav alibi til «å tukte den man elsker» (og som fortsatt forekommer). Da det offentlige lot de samme oppdragelsesmetodene gjelde i skoler, institusjoner mv.
Å endre en (u)kultur er ikke alltid like enkelt som å skru av og på en lysbryter. Er vi gode nok på å «oppdra»/ opplyse våre nye landsmenn på denne form for vold i familie og nære relasjoner er totalt uakseptabelt her i Norge?

HEMMELIGHOLD OG MEDIA
Så har Thomas Utne Pettersen et viktig poeng. Det er dette med «hemmelighold», og at mange med faktisk kunnskap ofte blir pålagt munnkurv. Man løser ikke de utfordringene som Pettersen tar opp i sitt innlegg gjennom ikke å opplyse, og ikke ta debatten om et så stort og alvorlig samfunnsproblem.

I tillegg har mediene en tendens til å kaste seg på bølger som selger, og opptre som åpne mikrofonstativ for enkelte grupperinger. Thomas Utne Pettersen har skapt en debatt, og de som involveres har så langt vekk alle andre enn den gruppen det gjelder. Konflikter løses gjennom kommunikasjon – ikke gjennom å bygge murer. Hvor er det blitt av den kritiske, undersøkende/ gravende journalistikken som kan virke opplysende? Det man trenger minst er debatter som skjerper motsetninger fremfor å forebygge.

Samfunnet har alltid fremmet samfunnets svakeste grupper, når kriminalitet skal defineres. I den settingen glemmer vi det store bildet – det vi ikke snakker så mye om. Kriminaliteten har mange grener. Herrefolket får ofte leve sitt eget beskyttede liv, med politikernes og domstolenes velsignelse. Vi kan alle ha «berettiget frykt» – men det er frykten for at man ikke får kontrollen med den store summen av kriminalitet uavhengig av hvem som begår den.

http://gjest.blogg.no/1470918562_uberettiget_fremmedfr.html

Vist 55 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse

Nye bilder