Det handler om vårt rettssystem

DET HANDLER OM VÅR RETTSSTAT

Kan det være slik at «Hemsedalsdommen», er et uttrykk for en generell frustrasjon over at tryggheten og forventninger om rettssikkerhet i i vårt rettssamfunnet forvitrer?
Hemsedalsdommen handler om at 3 personer – som i to rettssaker i lagmannsretten – ble frikjent for de alvorligste tiltalepunktene i en voldstektsak. Dommen utøste mange reaksjoner på sosiale medier, og flere demonstrasjonstog rundt i landet.
La det være sagt, dommen, LB-2015-85818, er vond og ubehagelig lesning og en påkjenning å lese.

SAKER ENDER MED TILTALE
Samfunnet opplever at henlegging- og påtaleprosenten er blitt urovekkende høy, og oppklaringsprosenten urovekkende lav her i landet. Det gjelder i saker som angår tyveri, arbeidsmiljøkriminalitet, økonomisk kriminalitet (skatteflukt), vold og voldtektssaker, barne- og dyremishandling mv. I saker som angår kameraderi/ korrupsjon, mobbing/ trakassering, skatteunndragelser, ser vi at konsekvensene er små eller fraværende ovenfor for de som anklages/ tiltaltes.

På noen områder oppleves det som at vi har en kjønnsdelt rettssikkerhet, eksempelvis i barnefordelings- og barnevernssaker – falske anmeldelser om incest, vold osv, og i vold og voldtektssaker.
Kan det være slik at det er summen av unnfallenhet på disse sakene fra rettssamfunnets sin side som kommer til uttrykk gjennom sosiale medier og i demonstrasjonstog?

Henlegging-, oppklarings- og påtaleprosenten handler om ressurser både økonomisk og personalmessig (kapasitet) til rettspleie, og soningsplasser til straffeoppfølging. Det er et politisk ansvar, og det handler om tilliten til vårt lov- og rettssamfunn. Når konsekvensene for å bli tatt for lovbrudd og kriminalitet er lav, er risikoen også høy for kriminaliteten vokser. Men istedenfor å ta seg av de store utfordringene innenfor lov og rett, velger politikere heller å bruke tiden på å omorganisere domstolene, endre juryordninger o.l.

Et annet problem er at kostnader ved å reise en rettssak, og enda verre visst man taper, gjør at mange avstår fra kreve sine rettigheter på lov og rett. Rettskostnadene har fullstendig løpt fra lønnsnivået til arbeidstakere og trygdede. En markedsliberalistisk tenkende domstol står ofte i veien for folkets rettigheter og rettssikkerhet. Det er alvorlig!

NYE KRAV TIL INNHOLD I DOMSAVISGELSER
Det er umåtelig trist at politikere ikke har fulgt opp egne vedtak med økonomi, slik at rettsforhandlinger blir tatt opp audiovisuelt. Lovhjemmelen for å foreta audiovisuelle opptak er vedtatt for flere år siden. Det handler om å ivareta rettssikkerhet, og muligheter til å korrigere feil og mangler i avsagte dommer. Herunder uriktig avsagte dommer.

Når en dom ender med et flertall og et mindretall, så er det slik at dommen – med stor overvekt – skrives ut fra flertallets observasjoner og konklusjoner. Mindretallet konklusjoner blir ofte ikke viet stor nok plass for å få frem tvil, manglende overbevisning i bevisfremstillingen o.l, dvs at viktige detaljer i uenigheten uteblir. Etter å ha lest en del av kommentarene på sosiale medier, så avdekker det at mindretallets vektlegging i Hemsedalssaken er kommet for dårlig frem i dommen. Det gir rom for private tolkninger.
Kanskje bør myndighetene stille strengere krav til innhold i domsavsigelser – også fra mindretallets konklusjoner?

KVALIFISERT FLERTALL/ ALMINNELIG FLERTALL
Jf innleggene på sosiale medier er det mange som mener at alminnelig flertall (mer enn 50 %) blant dommerne må være tilstrekkelig for å få en person dømt. Siden 4 av 7 dommere var for domfellelse på alle tiltalepunkt mener disse leserinnleggene at domsavsigelsen er feil.

Til det er å si. For å sikre at dom er riktig avsagt (hevet over enhver tvil), så krever domsavgjørelser et kvalifisert flertall (kjennetegnes generelt med 2/3 eller ¾ flertall). I to rettsavgjørelser i Hemsedalsaken oppnådde man ikke kvalifisert flertall.
Det er et viktig prinsipp å beholde for å kvalitetssikre at partenes rettssikkerhet blir ivaretatt.

ANGREPETRETTSSTATEN
Med Hemsedalsaken oppsto et nytt fenomen. Blant de som har lagde sine egne fortolkninger av Hemsedaldommen, har noen lagt ut bilder på sosiale medier av dommerne som var i mindretall (ikke alle dommerne – bare de som var i mindretall). Bildene er lagt ut med navn, telefonnummer, adresse, og søkerprofiler som disse har (hadde) på sosiale medier. Åpenbart i den hensikt at disse personene skal gjenkjennes på gaten, eller at de kan kunne oppsøkes/ nås – med negative hensikter (gapestokkmentalitet). Handlinger som i ytterste konsekvens kan medføre at disse dommerne, barn og andre i familien utsettes for uønsket atferd, mobbing, stigmatisering og forfølgelse.

Hvor er medlemmene i vår «handlingskraftige» regjering når dette fenomenet oppstår? Fraværende og passive. Det er kanskje det mest skremmende av alt. Når vi ser at den demokratiske rettsstaten angripes på denne måten, må det være regjerings plikt å sette noen standarder for hva som skal være samfunnets syn og politikk!

Det som viser seg at har skjedd, er de som er tilhenger av gatejustis, selvtekt og gapestokkmentalitet – har oppnådd sin seier. Konsekvensene av denne handlingen er at vi lese at meddommere ber seg fritatt av fra vervene av frykt for seg selv og egen familie.

Hva kan konsekvensene av dette bli? Jo vi kan risikere å få en «Bjugneffekt», eller en slags heksejaktprosess, om dette ikke får en annen utgang enn det vi er i ferd med å vikle oss inn i. Vilkårlig jus brukt mot andre navngitte personer/ dommere på sosiale medier kan bare ikke aksepteres. (Bjugn startet med mistanke om overgrep i en barnehage i 1992, som endte opp med 7 tiltalte og ytterligere 29 mistenkte overgripere i en og samme sak – men hvor jusen heldigvis ikke holdt til å få dem dømt).
Mitt poeng, er at det er mange rettsavgjørelser som er avsagt, men som ikke har vært i medienes søkelys, hvor bilder, navn, adresser mv kan bli lagt ut jf det som har skjedd i Hemsedalssaken. For nå er det åpenbart fritt frem?

RETTSSIKKERHETEN ET TRUET
Når udemokratiske krefter lykkes i å skremme dommere til taushet i form av at flere nå ber seg fritatt fra sine verv, da har rettssamfunnet spilt fallitt. Eller at vi risikerer at dommere i fremtiden ikke tør å fremme mindretallsforslag, eller gi uttrykk for sine oppfatninger av frykt for represalier i ettertid. Etter mitt syn har ikke samfunnet annet å gjøre enn å slå kraftig ned på den slags type atferd. Alternativet er at rettssikkerheten risikeres tapt, og at vi utvikler et anarki i forhold til lov og rett.

KLASSEJUS
Det er krefter, jf det som er skrevet på sosiale medier, som mener at har en person eksamenspapirer fra jusstudier, så er alle som en redelige, ærlige, snille, omsorgsfulle personer som er ufeilbarlige (litt spissformulert), og som vil at bare fagpersoner skal dømme i rettssaker. Det er krefter som da vil fjerne verdien av at vi har en demokratisk utøvende domstol, hvor tiltalte dømmes av sine «likemenn og vinner».

Er det lurt? Barnefordelingssaker dømmes av bare fagpersoner.
Et tilbakeblikk: Her vinner mor ca 95 % av alle sakene, og far får bare treffe barna dersom mor vil (ofte å bytte mot pengeutpressing, seksuelle tjenester mv). Og dersom far risikerer å vinne i en sak, ser vi tilfeller av at falske incest-, vold- og voldtektsbeskyldninger fremsettes – da vinner mor som oftest også de sakene.
Hva slags rettssikkerhet er det fagdommere representerer under denne slags form for «enevelde»?

Å fjerne lekdommer/ meddommere handler i realiteten om å innføre et gjennomgående system med klassejus. Det vil si et system som kan vise seg å være veldig sårbart i forhold til korrupsjon/ korrupsjonskulturer, kameraderi o.l. Det er i hvert fall ikke et system som er et demokratisk samfunn verdig.

Dersom prinsippet lov, rett og rettssikkerhet fortsatt skal gjelde, så mener jeg å ha belyst at det finnes et betydelig forbedringspotensial. Men før vi roper på noen «annet» (jf reaksjonene etter Hemsedalsaken), så må vi vite hva vi har – og vite hvor vi går. Prinsippet om at «det er bedre at 10 skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt», og at «tvilen skal komme tiltalte til gode» må fortsatt gjelde.

https://www.nrk.no/buskerud/flere-onsker-a-trekke-seg-som-meddommere-1.13078393

Vist 88 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse

Nye bilder