Heksebrenningsprosesser – eller lov og rett?

Omtalen av Hemsedalssaken, hvor 3 personer ble idømt bot/ oppreisningserstatning – og ikke fengselsstraff – for en påstått voldtekt, har skapt mye debatt på sosiale medier. Vi trenger så absolutt en debatt rundt vårt rettssystem, men er debatten i ferd med å komme ut av kontroll? Jeg vil ikke uttale meg noe om dommen, og hvorfor håpet jeg kommer frem i innlegget.

Det siste er at navnene, bilder, gateadresse/ sted, telefonnummer og Facebook-sider på de dommerne som var i mindretall i lagmannsretten spres rundt på nettet.
Tidligere er navnene, bilder, gateadresse/ sted, telefonnummer og Facebook på de påståtte gjerningsmennene offentliggjort på tilsvarende måte.
Vi opplever med andre ord en gatejustis parallelt med domstolene.

Å legge ut navner, bilder mv på meddommere fordi man er uenig i en dom, vil jeg påstå er et stygt angrep på det vi omtaler som demokratisk rettssamfunn. Ønsker vi et ikke-demokratisk rettssystem? Og hvem vil i fremtiden sitte som meddommere i rettssaker å avsi dommer om man risikerer at seg selv og familien blir hengt ut på sosiale medier i etterkant?

Noen av prinsippene som gjelder for en rettssak (generelt)?
Utgangspunktet er: Hva som faktisk har skjedd i en sak som føres for retten, er det bare den/ de som var tilstede og eventuelt vitner som vet noe 100 % sikkert om.

På bakgrunn av hendelsen og de saksopplysningene er tilgjengelige har man et aktorat som reiser en tiltalebeslutning – med bakgrunn i en lovhjemmel (påtalemyndighet). Så har hver av partene sitt forsvar som har som oppgave å forsvare/ så tvil om tiltalebeslutningen, og et dommerpanel bestående av fagdommere og meddommere/ lekdommere som skal avsi dommen.

En domstol oppgave er å dømme ut fra faktiske bevis/ vitner, og den bevisførselen og prosedyrene som føres/ legges frem for retten.
Dersom en sak ankes inn for en høyere rettsinstans, må man være forberedt på at nye bevis legges frem, og at bevisførselen blir helt annerledes enn tidligere rettsinstans. Det er dette som kan gi grunnlag for en endret dom i forhold foregående rettsinstans.

Da blir det springende punktet: Har aktoratet gjort en grundig nok jobb/ forarbeide, og reist tiltale på riktig lovgrunnlag? Har partenes forsvar gjort en grundig nok jobb/ forarbeide? Har fornærmede/ tiltalte opptrådt troverdig og på en overbevisende nok måte?

Kan det være slik – i Hemsedalssaken – at en eller flere av disse partene har opptrådt på en slik måte at det er sådd tvil i deler av tiltalebeslutningen?

Generelt må man legge til grunn at mindretallet gjør det lov og rett krever av dem, på lik linje med flertallet. Å bli hengt ut med navn, bilde, adresse, telefonnummer, facebook-side o.l, kan medføre at meddommere i fremtiden av frykt henfaller til «heksebrenning» fremfor å forsvare en dom ut fra demokratisk lov, rett og rettssikkerhet?

Tvilen skal komme tiltalte til gode.
I et demokratisk rettssamfunn, er det et viktig prinsipp av «tvilen skal komme tiltalte til gode». Et annet viktig prinsipp er «at det er bedre at en skyldig går fri, enn at en uskyldig blir dømt». Strenge krav til bevisførsel, er den beste metoden for å unngå vilkårlig og uriktig domfellelse. Intet er verre enn å bli dømt for noe man ikke har gjort – det er en meget tung belastning for dem som rammes av justismord. Like ille som for dem som uriktig taper enn for en ugjerning som faktisk er begått.

Så til uttalelsene i Hemsedalssaken
Jeg har lest gjennom dommen som ligger ute på nettet. Det er en forferdelig og avskyelig sak, og jeg har stor forståelse for at mange gir uttrykk for at de ikke orker å lese den.

Men jeg var ikke vært tilstede under rettssaken, og det har sannsynligvis ikke mange av dem som legger ut betraktninger heller. Siden vi mennesker ikke er utstyrt med telepatiske evner, blir det veldig vanskelig å uttale seg om hva som er den faktiske årsaken til mindretallets konklusjon.

Den største svakheten i det norske rettssystemet er at rettssaker ikke blir tatt opp audiovisuelt, eller stenografisk. Hadde man gjort det, kunne man i ettertid avdekke eventuelle tvil/ saksbehandlingsfeil. Det er lovhjemmel for å ta opp saker audiovisuelt, men det er ikke bevilget penger til å gjennomføre tiltaket. Rettssikkerhet viser seg med det å være et lite prioritert område.

En debatt
På lik linje med andre instanser og virksomheter, trenger vi en debatt rundt våre domstoler og rettsprosesser. Det kan være slik at domstolene over så lang tid har fått leve sitt eget liv at «de ser ikke skogen for bare trær»?

Det jeg registrer er at antall justismord som er avdekket er urovekkende høy. Mange domsavgjørelser bærer preg av/ eller det påstås tilfeller av klassejus, påvirkes av nettverk/ brorskapsordener o.l. Det samme gjelder påtale/ mangel av påtale i saker som angår økonomisk kriminalitet, konkurskriminalitet o.l (det kan se ut som at noen bli beskyttet).

I tillegg bærer materiale fra sakkyndige ofte preg av å være overfladiske, med mye synsing og dårlig kvalitetssikring, som ofte tillegges for stor vekt ved domsavsigelser.

Og ingen steder lyves det mer enn i norske rettssaker.

Sånn sett kan debatten/ Hemsedalssaken forhåpentligvis bidra til å rette søkelyset på forbedringspotensial innenfor lov- og rettssystemet. Samfunnet kan ikke leve med en gatejustis med en gjeninnføring av «gapestokken» når man er uenig i en domsslutning. Og aller minst at dommere at dommere henges ut på tilsvarende måte. Vi vil ha en demokratisk domstol basert på lov, rett og rettssikkerhet – ikke et system hvor dommere tyr til «heksebrenningsprosesser» i frykt for å komme i «gapestokken».
Ansvaret for rettssikkerhet – er et felles ansvar!

http://www.dagbladet.no/kultur/dommen-som-ryster-norge/60360199

Vist 108 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder