Pensjonsoppgjøret – ny nedbygging av velferdsytelsene?

Pensjonsoppgjøret for 2016 ble for andre år på rad en negativ lesning for trygdemottakere. Resultatet ble mindre kjøpekraft.

De som i dag er pensjonister, er de som bidratt til å bygge opp velferdssamfunnet. Filosofien er at ved hjelp av skatter og avgifter fordeler man av verdiene som skapes. Dette ble til for å gi alle som bor i landet en verdighet. Skatter og avgifter skulle gå til å bygge ut landets ressurser, og for å spleise på viktige samfunnsbehov. Samferdsel, post- og telekommunikasjon, helse, trygde- og stønadssystemer, skole, eldreomsorg og et demokratisk rettssamfunn er noen slike eksempler. Statskassen (folketrygden) ble bygd til noe som var solid, og representerte trygghet for hele befolkningen.

Det var neppe de rikeste velferdsbyggerne hadde i tankene – når man gjennom et spleiselag bygde ut alle de offentlige tilbudene.
Vår felles statskasse brukes i dag i sterkere og sterke grad til å bygge opp verdiene til de aller rikeste, til å øke offentlige lederlønninger, til kjøp av offentlige tjenester hos private velferdsprofittører, og til «kjøp av dyrt betalte demokratitjenester» av private pr- og konsulentbyråer.
Og takken pensjonistene, som bygde velferdssamfunnet blir møtt med, er at samfunnet ikke lengre har råd til å opprettholde trygdemottakernes kjøpekraft.

Når de ulike pensjonistforeningen møter til trygdedrøftinger, så handler det verken om økt luksus eller materialisme. Det handler om å bli møtt med krav om likhet, verdighet og rettferdig behandling. De samme verdiene som velferdssamfunnet ble bygd på.

Resultatet av årets trygdeoppgjør, er at pensjonister får en økning på ca 2 %, mens uføretrygdede får en økning på 2,5 %. Prisveksten ventes å bli på 2,8 % i år. Pensjonsforliket fra 2005 innebærer et ytterligere fratrekk på 0,75 % lavere ytelse enn den generelle lønnsveksten, som følge av den såkalte levealdersjusteringen. Summen av dette medfører dårligere kjøpekraftsutvikling for pensjonistene.

En viktig forutsetning for pensjonsforliket i 2005, var at vi skulle få et «robust pensjonssystem» for fremtiden. I tillegg skulle det «lønne seg å stå lenge i arbeidslivet». Med de to seneste trygdeoppgjørene, har Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen slått fast at pensjonsforliket verken er robust, eller at det lønner seg nevneverdig å stå lengre i arbeidslivet.

Tidligere har trygdeoppgjørene vært til behandling i Stortinget hvert år. Fra 2016 vil ikke regjeringen lengre at trygdeoppgjøret skal underlegges demokratisk behandling i Stortinget. Regjeringen vil tydeligvis skjerme seg selv mot den nedbyggingen av de offentlige velferdsytelsene som vi nå er vitne til. Men økonomi til å gi 20 milliarder kroner i årlig skattelettelse, som all hovedsak tilgodeses de 1 % rikeste – det finner regjeringen økonomi til.

Statskassa – som er hele folkets trygghet – går i retning av å bli spekulantene og de rikes trygghet. Er det det vi vil?

Vist 62 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse

Nye bilder