Alderspensjonene; Fra «ran» til akseptabel politikk?

Som partileder, har Siv Jensen (Fremskrittspartiet) utbasunert gjennom flere år at underregulering av pensjoner er et «ran». Nå er Siv Jensen Finansminister – da er tonen blitt en annen. Nå er underregulering av pensjoner blitt «akseptabel politikk». Dette kalles «dobbeltkommunikasjon» – i den hensikt i å på uriktig grunnlag tilegne seg stemmer/ oppslutning. Poenget er at Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk høyreparti – da er det den politikken som «finansminister Siv Jensen» står for – det overordnede målet!

Innføringen av ny pensjonsreform i 2005 hadde som forutsetning at den skulle være en sparereform for staten. Reformen hadde sin forankring i det markedsstyrte EU, hvis slunkne statskasser gjorde det nødvendig i redusere statens utgifter, fremfor å reversere høyrepolitikken med feil fordelingspolitikk.
Den markedsliberalistiske tenkningen ble førende for reformen i Norge , og den solidariske tenkningen for pensjoner og utjamning ble vesentlig redusert.

Innføringen av levealdersjusteringen på 075 %, som en fast ordning – er en del av reformen. Det er denne som er årsaken til at pensjonistene blir den store taperen ved pensjonsoppgjør – spesielt i år med lave eller moderate lønnsoppgjør. Det gjort en beregning som viser at en pensjonist med årlig pensjon på 220 000 kroner, så vil pensjonen regulert for prisveksten, komme ca 1 400 kroner dårligere ut ved årets oppgjør. I tillegg kommer den negative effekten fra oppgjøret i 2015.

Mange fattige pensjonister i Norge
Statistisk regner man med at Norge har mer enn 50 000 fattige eldre, hvorav om lag 87 % er kvinner. Minstepensjonen utgjør kr 173 204 pr år. Da er det interessant at EU har definert fattigdomsgrensen i Norge til kr 216 000 (2014-tall). Minstepensjonister ligger med andre ord inntektsmessig under EUs fattigdomsgrense.

Arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie (Høyre), mener at det vil koste samfunnet 2,5 milliarder kroner å kompensere for kjøpekraften for ca 830 000 pensjonister. Greit, men å gi 20 milliarder i årlig skattelette til de 130.000 rikeste millionærene og milliardærene – pr år – det er åpenbart ikke noe problem!

Fattigere kommuner?
Budsjettene for kommunene for 2016 er generelt kalkulert med en beskjeden økonomisk vekst for 2016. Dersom pensjonistene ikke kompenseres for prisveksten, kan redusert kjøpekraft hos landets ca 830 000 pensjonister fort å kunne bli en «blåmandag» i mange kommuner skattemessig. Spesielt i de kommuner med høy gjennomsnittsalder blant befolkningen.

Pensjonsreformen må endres!
Pensjonistforbundene ønsker å komme i en posisjon med forhandlingsrett. Dette er et viktig krav som må få snarlig gjennomslag.

Det er viktig for landets pensjonister at avkortning på 0.75 % på løpende pensjoner må bort. Kravet er at Pensjonsreformen endres på dette punkt.

For å få bukt med fattigdommen blant fattige eldre, må minstepensjonistene og minstepensjonister tilkjennes en økning over statsbudsjettene, slik at de inntektsmessig minst når over EUs fattigdomsgrense.

For pensjonister handler dette om en kamp for trygghet gjennom vennskap og samhold. For samfunnet handler dette om å sikre kjøpekraft til utvikling og vekst i samfunnet for fremtiden. Med andre ord – det handler om fordelingspolitikk.
Derfor er det viktig at landets pensjonister er medlem i pensjonistenes interesseorganisasjon. Det er viktig å få sine rettigheter ivaretatt.

Vist 112 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Marknadsliberalismen og endringa frå solidaritetssamfunnet til det individsentrerte samfunnet har svært negative konsekvenser for folk som har vore i arbeid mellom 30 og 40 år i pensjonsgjevande arbeid. Utviklinga kom med reforma frå Arbeiderpartiet (d.v.s dei raudgrøne) som på denne måten har “dekka bordet for” Høgre og FRP. Sitjande regjering og Storting har no definert pensjonistar som arbeidstakarar ( AAP+ SPK) frå 62 til 67 år med den konsekvens at Skatteetaten ikkje har hatt tid til å informera arbeidstakarane om denne skatteomlegginga, dette har ført til skattesmell for pensjonistar som er sett på arbeidsavklaringspengar, fordi desse to partia er så ivrige med å spare pengar på kostnad av uproduktive eldre pensjonistane. Samtidig gjev dei skattelette til leiarløner i millionklassen. Er Noreg tent med denne målretta skeivfordelinga som gjer at klassesamfunnet eskalerer med “lynets hastighet”? Denne marknadsliberalismen har ført til byråkrati og god vekstvilkår for systematiske mobbestrategiar frå arbeidsgjevarar/leiarar, dette har vorte eit samfunnsproblem som heller ikkje NAV har styring på. I NRK 1 var det i dag ein reportasje frå Bergen om mobbeoffer i kø, men dette problemet er ikkje mindre i Oslo etter det som mange opplever som 18 år med vanstyre frå Høgre, FRP og maktglade, autoritære byråkratar med direktørløner i millionklassen. Aldersdiskriminering/diskriminering er svært utbreidd utan at verken Likestillingsombodet eller Arbeidsministaren gjer noko med denne utfordringa.

Jan Magne: Det er flere av poengene dine jeg deler synspunkt på

Annonse

Nye bilder