I forbindelse med det kommende lønnsoppgjøret refererer VG i dag til fersk statistikk som understreker det jeg og flere andre lenge har hevdet her på Origo : Regjeringens økonomiske politikk, godt hjulpet av LO, er i ferd med å ødelegge industrien og våre fremtidige arbeidsplasser. Mens lønnskostnadene ved å produsere en vare i Norge har økt med 63% siden 1993, er lønnskostnaden uendret i Tyskland. I Sverige har den gått ned med 30% i samme periode. Som VG oppsummerer : Det betyr at forskjellen i lønnskostnadene for å lage et produkt i Norge kontra Sverige har økt med 90% på 19 år ! Tallene er korrigert for endringer i effektiviteten. Det betyr at lønningene har økt både i Tyskland og Sverige, men de har altså greid å møte dette med mer effektivitet enn oss.

Industriarbeidsplassene våre raseres. Bare siden finanskrisen i 2009 har over 25.000 arbeidsplasser innen industrien forsvunnet. Samtidig har antall offentlig ansatte økt med 45.000 personer. Antall uføretrygdede har nådd 350.000 personer og vi har nær 130.000 personer på arbeidsavklaring. Vi bruker altså stadig mer oljepenger til å pynte på ledighetstallene og for å dekke over en utvikling som mildt sagt ikke er bærekraftig.

I 2020 trer eldrebølgen inn. Til samme tid vil oljeproduksjonen for alvor begynne å synke. Sentralbanksjefen advarte nylig at “uttaket” fra oljefondet er større enn avkastningen man er i stand til å oppnå. Vi tærer altså allerede på reservene. Dette ser ikke ut til å bekymre Stoltenberg og Co, som brukte mindre enn en time på å avfeie denne alvorlige advarselen.

Roar Flaathen tar det et skritt lenger. – Dette er fortjent, sier han i avisen om de overdådige lønnsoppgjørene.

Ja, det synes han nok. Han slipper jo å være med på å ta regningen. Den havner hos neste generasjon. Solidaritet kaller de det visst der i gården.