Roger Henning; Norsk landbruk er viktig for vår matvare-sikkerhet og beredskap. Hvis du ønsker å dra til Sverige for å kjøpe hvitost og brunost, ære være deg for det. Vi har heldigvis frie valg her i landet. Det du kanskje bør ta med i ditt “levelige regnskap”, er følgende: Hva koster turen din totalt sett, og hvor mye tror du at bilen din forrurenser på “billig-turen” din? Legg til dine totale reise-kostnader på prisen for Svensk ost. Kanskje du da kommer til et annet økonomisk resultat. Men uansett; ha en god tur.
Mvh. Terje Bårdsseng.

Vi kjøper alt i Sverige, har begynt å kjøpe klær og sko og disel også. Vi sparer inn turen på noen liter melk. Matvaresikkerhet? Hva betyr det da? At sauen kjøttet kommer ifra ikke har hatt skrapesjuke?

Hvem kjøper alt i Sverige Roger? Jeg er Østerdøl, og kjenner mange grense-overganger. Også de som var fri for toll og avgifter. Kanskje vi smuglet? Det het ikke det den gangen, for vi visste hvor veien over gikk; over til broderfolket. Men vi ble ikke hverken rikere eller fetere av den grunn. Men spenningen drev oss. Adrenalinet pumpet. Vi kom oss over, men “byttet” ble alltid magert. Det kostet som regel mer enn det smakte. Når det gjelder klær og sko; han bæssfar var skomaker, og ho MOR strikka og sydde det vi tengte.
Vi led aldrig noe nød." Det ble vel folk av øss åsså", trur je?
Hilsen Terje.

Jeg bor også i rimelig avstand til grensen. Vi samler opp litt, og gjør en felles tur hvor vi handler mat, vin, drivstoff m.v. Vi bruker ca 3 timer, inklusive en fast kosestund på restaurant, og sparer i gjennomsnitt ca kr 2000 på hver tur. Legger jeg inn service på bilen og litt annet småplukk, må vi legge til et par timer, men kan komme opp i 4-5000 i besparelser. Jeg har i likhet med Roger oppdaget det store utvalget og at man nå sparer penger på nesten alt. Kvaliteten er også betydelig høyere på mange produkter, ikke minst på kjøtt. Som jeg har sagt tidligere, anser jeg det også som en stor fordel å kunne tilberede 4 stykk indrefileter hvor jeg vet at alle er fra okse og sånn noenlunde like møre. I Norge sorterer alt under “Storfe”, og man risikerer 4 forskjellige biter som stammer fra alt via ku og kalv til okse. Det er for meg fortsatt uforståelig at man skal være nødt til å ha en slik praksis for å opprettholde dette evinnelige maset om “matvaresikkerhet”. Finnes det ikke andre eller bedre argumenter ?

Jeg vet ikke Øystein, men du har noen gode poenger som jeg ikke er oppdatert i forhold til. Uansett, matvaresikkerhet, eller “billig” og risikabelt". Jeg vet ikke, jeg bare spør. Bor for tiden på Ringerike, som utflytta Østerdøl. Dette er vel en sak som vi bør holde “varm”.
Fortsatt med hilsen fra Terje.B.

Apropos “matvaresikkerhet” : Vi er heller ikke i stand til å produsere korn til å dekke vårt behov for mel til brød. Av rundt 1,3 millioner tonn korn vi produserer i Norge, kan kun 280.000 tonn benyttes til mat. Resten holder så lav kvalitet at det kun kan benyttes til dyrefor. Rundt 30% av kornet vi trenger til mat, importeres. Og slik har det vært i flere tiår.

Norske kornpriser er også vesentlig høyere enn i det internasjonale markedet. For å opprettholde den såkalte “matvaresikkerheten”, justeres tollsatsene årlig på importert korn, slik at det alltid blir dyrere enn det norske. Dette gjelder forsåvidt også andre landbruksprodukter.

Slik betaler nordmenn matvarene opptil flere ganger. Først betaler hver og en av oss (små og store, 5 millioner mennesker, 15 milliarder over statsbudsjettet) kr 3000 hver til bøndene over statsbudsjettet for at de i det hele tatt skal produsere mat. Deretter betaler vi en kunstig høy pris på produktene norske bønder produserer. Deretter betaler vi gjennom vårt forbruk av brød osv import avgifter på korn osv som staten krever inn. Denne merkostnaden forplanter seg deretter gjennom grossistledd og butikker hvor fortjenesten beregnes i prosent av (en høyere) innkjøpspris. Til sist vil momsen også utgjøre et større beløp fordi innkjøpsprisen er drevet opp som følge av importavgiftene.

Slik er vi fanget i en “prisspiral” som hele tiden begrunnes med “matvaresikkerhet”. Det pussige er at den nåværende regjeringen i to omganger har økt momsen på mat. Dette har ingenting med matvaresikkerhet å gjøre. Men det bidrar til å øke grensehandelen og gjøre det mer urettferdig for dem som ikke har denne muligheten. I tillegg svekker det økonomien for de som i utgangspunktet har dårligst råd. Dette er sosialdemokrati på sitt “beste”.

..og omtrent en tredel av all mat som produseres og importeres havner i søpla. Det har også noe med “matsikkerhet” å gjøre, men her er det forbrukerne selv som synder mest.

Ser man litt stort på det, har vi ikke spesielt dyr mat her til lands. Ikke engang ost. Faktisk er nordmenn blant de som bruker lavest andel av lønna si på mat. Harryhandel har ikke noe med at “vår” mat er uforholdsmessig dyr å gjøre, bare at pris- og lønnsnivå er annerledes i våre naboland, og at nordmenn har trøbbel med å forstå dette.

Men ja, det er forstyrrende at Tine mener plastikk-ost og G35 er det beste vi kan eller bør ha i butikkene.

Og, ja, vi har noen utfordringer som må løses i forhold til norsk landbruk. Vi trenger norsk landbruk i fremtiden, enkelt og greit for matvaresikkerhetens skyld. Det må være bærekraftig, både økonomisk og økologisk sett.
Om dette løses best ved tollmurer eller på andre måter, gjenstår å se. Kanskje vil det kunne være et poeng å jobbe for å gjøre noe med eksportsubsidiene man opererer med i andre land også. Eller så kan man jobbe for å jevne ut de økonomisk relativt store forskjellene vi faktisk ser mellom land, selv i Europa. Store, ihjelsprøytede monokulturer i lavkostland vil selvfølgelig gi lavere matpriser enn mangfoldig jordbruk i høykostland som Norge, men vi trenger det norske landbruket desperat. Det er et dilemma, og det må løses innen rimelig tid.

Hva vil vi ha forresten? Kvalitet eller kvantitet?

Jon-Leo,

Dette er kjente argumenter, men de blir ikke mer riktige av at de gjentas. Norske matvarer har ikke høyere kvalitet enn det vi finner utover i Europa. Det er riktignok slik at man i andre land har større valgfrihet, slik at man som forbruker i større grad kan velge mellom billig og masseprodusert eller kvalitet. I Norge har vi ikke den muligheten. Stort sett er kvaliteten på norske matvarer i kategorien dårlig til middels. Som jeg nevnte ovenfor, vet vi ikke om indrefileten vi kjøper i butikken stammer fra en ung okse eller en gammel melkeku. Potetene vi kjøper utover vinteren har vært lagret så lenge at de nærmer seg uspiselige. Det samme gjelder gulrøtter og kålrot. Kvaliteten på kornet vårt er så dårlig at det meste er uegnet som menneskeføde. Laksen vi selger er så innsauset av antibiotika og andre medikamenter at jeg faktisk vil fraråde folk å spise den. Det samme gjelder kylling. Listen er betydelig lengre.

Det er også et dårlig argument at matprisene relativt sett er lave pga vårt lønnsnivå. Tvert i mot er det en en av sporene i spiralen som gjør oss stadig mindre konkurransedyktige på andre områder. Men uavhengig av dette er det faktisk slik at prisforskjellen mellom Norge og Sverige er betydelig større enn lønnsforskjellen.

Dersom norsk landbruk skal overleve, må man slippe kreftene fri og la bøndene utvikle mangfold og lokale varemerker. Så får man heller løse matvaresikkerheten og kulturlandskapet på andre måter.

Et fullstendig frislipp idag ville sannsynligvis bety kroken på døra for de fleste bønder i Norge – sett bort fra de som greier å skape seg unike nisjer og produkter som det er mulig å overleve på. Jeg har vanskelig for å se for meg at det finnes grunnlag for at tilnærmet alle norske bønder greier dette.

Hvordan skulle vi sikre matforsyninga i Norge, da? Når selvforsyningsgraden nærmer seg null, og verden kastes ut i en eller annen form for krise som truer leveransene av mat hitover? Vi er nødt til å ha noe annet enn frisører, økonomer og politikere her til lands da.

Jeg er fullt klar over at dette ikke er veldig enkelt å løse. Personlig tror jeg ikke noe særlig på noen av ytterpunktene her (høye tollmurer og beskyttelse vs frislipp og markedskrefter). Markedet er (dessverre) styrt i stor grad av til tider direkte dumme forbrukere som ikke alltid skjønner sitt eget beste (værsågod, pisk i vei).

Så er jeg uenig i at det er et dårlig argument at vi bruker lite penger på mat. Påstanden “vi har så dyr mat i Norge” er enkelt og greit og beint ut feilaktig og en stor misforståelse.

Kanskje ville det beste være et bedre internasjonalt samarbeid om toll og subsidier som kunne jevne ut de relativt store forskjellene slik at konkurransen mellom bønder i Norge og Spania (feks) ikke blir så urettferdig. For gudene skal vite at vi trenger det norske landbruket, og vi trenger et styrket og mer mangfoldig norsk landbruk. Markedet alene, slik det er skrudd sammen i dag, har jeg ikke tro på at kan greie dette “løftet”.

Problemet mitt er at jeg ikke ønsker næringsfattig, genmodifisert søppel på min tallerken.

Godt, måtte vi aldri glemme hva undersøkelsen for få måneder siden dokumenterte!

Jon-Leo,

Jeg tror heller ikke på noe fullt frislipp, og ønsker også at vi skal ha både landbruk og næringsmiddelindustri. Men det er ganske tydelig at dagens politikk ikke fungerer spesielt godt. Smørkrisen før jul er et eksempel på dette. Når landbruket ikke kan levere smør i normale tider og bare noen måneder senere ber staten om økte tollsatser for å bli kvitt sin egen ost, er det sterke signaler om en landbrukspolitikk som ikke fungerer og som heller ikke har den forsyningssikkerheten de hevder å ha.

Matforsyning kan eksempelvis sikres gjennom større bruk av beredsskapslagre i kombinasjon med vedlikehold av beredskapsarealer – i fall en krise skulle bli langvarig.

Nå det gjelder priser, er jeg uenig med deg. Og vi vurderer jo heller ikke priser på denne måten når det kommer til andre varer. Skal jeg ha en regnjakke, kan jeg selvfølgelig velge en rimelig jakke produsert i Polen eller Kina. Men høyst sannsynlig velger jeg en norskprodusert Helly Hansen, som er bedre og varer lenger. I landbruket er det stikk motsatt. Jeg kan velge en billig, subsidiert og gjennomsnittlig norsk skinke til et par hundre kroner kiloen eller en eksklusiv og deilig parmaskinke (som forøvrig er produsert økologisk og hvor dyra pleies som de skulle være bondens egen baby) til nærmere tusen kroner kiloen. Pussig nok er etterspørselen etter italienernes parmaskinke nær uendelig.. Det burde jo få noen og enhver til å tenke.

I tilfelle langvarig krise, ville ikke det beste faktisk være om vi hadde et landbruk med litt fart i? Som produserer, og som produserer nok? Istedenfor å tære på eventuelle lagre som ikke overhodet varer “evig” eller sannsynlig lenge nok.

Jon-Leo,

Nei, jeg mener prislappen er for høy. Både i forhold til subsidier, kvalitet, mangfold og pris. Dersom vi har beredsskapsarealer som vedlikeholdes, trenger vi beredsskapslagre for et drøyt 1,5 år. Det er billigere og mer praktisk. Vi importerer uansett 1/3 av alt kornet vi trenger. Mange basisprodukter tåler lagring. Jeg tror forøvrig ikke et “frislepp” ville gi mindre mat. Men utvalget ville bli større og mer variert.
Hvis vi tar med administrasjonen (Landbruksdepartement, toll osv) er prislappen på dagens ordning rundt 20 milliarder over skatteseddelen. Det er uhorvelig mye penger. Hvis man tar med selve tollen og prisdifferansen på produktene, snakker vi om et enormt potensiale til å omorganisere dette.

Og her er en dagsfersk artikkel som illustrerer noe av galskapen i dagens system.

Øystein P, du er obs på at man opererer med eksportsubsidier også? Og ikke bare i Norge altså, men i de fleste land (såvidt jeg vet). Eksportsubsidier er såvidt jeg skjønner en av hovedgrunnene til at man kan selge Jarlsberg billigere i utlandet – OG en av hovedgrunnene til at en del importert mat er billigere enn den norskproduserte.

Og, hva jeg mener må være et veldig viktig poeng denne sammenhengen, er at vi må gjøre noe med matkastinga. Rundt en tredel av all mat som produseres og importeres, ender i søpla! Det er en skandale, og det er korrumperende på hele samfunnet.

Ja, det er jeg klar over. Og det gjør egentlig bildet enda verre. Denne eksportstøtten er lagt inn i melkeprisen du jeg betaler i butikken, og utgjør ca 40 øre pr liter. Du, jeg og resten av befolkningen betaler kr 13,70 i støtte til Tine for hver kilo med Jarlsberg som engelskmennene kan kjøpe for kr 63 pr kilo. Til samme tid betaler vi mellom 140 og 180 kr kiloen for Jarlsberg her hjemme. På Eurocash – rett på andre siden av grensen i Strømstad, Charlottenberg m.fl kan du for tiden kjøpe Jarlsberg for SEK 49,90 pr kilo. Det gir en pris på ca 43 norske kroner pr kilo. Du kan med andre ord kjøpe mer enn 3 kilo i Sverige billigere enn 1 kilo i Norge.

Hvis vi tar med det faktum at tollen på import av hvitost er kr 27 pr kilo, altså det dobbelte av eksportstøtten, forstår man hvilke dimensjoner det er på dette. Galskapen blir dog ikke komplett før vi finner ut at Tine frakter norsk melk til USA for å produsere Jarlsberg der. Dette til tross for at melken kun koster 1/3 i USA. Matkasting er et problem, ja. Men å frakte subsidiert melk rundt halve jorda fremstår som den rene miljøgalskap. Om ikke annet illustrerer det hvor tøvete regjeringens såkalte miljøpolitikk er.

Bare for å sette kronen på verket. DN melder i dag at styrelederen i Tine hevet 916.000 i styrehonorar i fjor. Det er mer enn styrelederen i Statoil !

Om noen er i tvil : Det er ikke bare kuene som blir melket i denne karusellen.

Apropos å spare penger på grensehandel : Jeg lot i dag to av våre kundebehandlere – en ved vårt selskap i Norge og en i Sverige – innhente pris på 60.000 km service på en spesifikk Volvo modell – i to grensebyer på hver side. Alle autoriserte Volvo verksteder. Innholdet på servicen ble dobbeltsjekket og er 100 % likt. Her er resultatet :

Ordinær pris Norge kr 6750 inkl moms (var lik begge steder).

Ordinær pris Sverige SEK 4000 – dvs NOK 3.440 inkl moms. (et verksted ha 3.900 det andre 4.100 SEK).

Altså en prisforskjell i norske kroner på 3.310

Det ene norske verkstedet hevdet dog å kjøre en kampanje i disse dager på NOK 5600. I så fall ville besparelsen “kun blitt” 40% … I motsatt fall snakker vi om halv pris.

Det hører med til historien at begge de svenske verkstedene ble overrasket over at noen skulle ha pris på 60000 km service. For som de sa : Normalt er det to første servicene inkludert i kjøpsprisen…

Ingen av verkstedene ble gjort oppmerksom på at det var snakk om noen prissammenligning.

Er det fortsatt noen som synes svenskehandel er harry ?

Svensker tjener 2/3 av det vi gjør og så har vi kronekursen til vår fordel. Det er ikke billig for en svenske å sette bilen på service. Ønsker Øystein P. at norske mekanikere skal ha dårlige kjøpekraft enn ham selv?

Nei, jeg ønsker at alt var billigere slik at vi alle kunne ha samme kjøpekraft med et lønnsnivå som ligger nærmere landene vi skal konkurrere med. Med andre ord mindre offentlig sløsing og byråkrati og mer variert næringsliv. Da slipper vi (kanskje) å ende opp som Hellas om noen år.

Vurderingen din er forøvrig ikke helt korrekt. Bilen vi brukte som eksempel produseres i Nederland. Kursen mellom Norge og Sverige har derfor mindre betydning enn du antyder. Forøvrig er det slik at dersom svensken tjener 2/3 av lønnen, men betaler mindre enn 2/3 av serviceprisen – uten at du tar hensyn til kronekursen, betyr det at servicen fortsatt er billigere for ham enn oss.

Jeg ser heller ikke bort fra at norske verkstedeiere er grådigere enn sine svenske kolleger. Men det er kanskje et tema som er litt for ømtålig for en høyrevridd Øystein P…?

Viser til link : www.VG no spesial / jordbrukstilskudd . Denne link viser hva bøndene i Norge får fra Staten i drifts og produksjonstilskudd . Nå forstår jeg hvorfor styreleder i Tine har høyere honorar enn styreleder i Statoil . Snakk om missbruk av skattepenger !

Lars B,

Nei, hvorfor skulle det være ømtåelig ? Jeg tror spesielt merkeverkstedene har urimelig høye priser i Norge. De har også på forskjellige måter forsøkt å gjøre det vanskelig for mindre verksteder. EU/EØS reglene har imidlertid styrket denne konkurransen noe gjennom regler som gjør at produsentene ikke lenger kan kreve service utført ved merkeverksteder for at f.eks garantien skal være gyldig. Men det er et stykke igjen.

På den annen side tilhørte to av verkstedene vi sjekket på hver side av grensen samme samme eier/kjede. Så det forklarer neppe den store prisforskjellen mellom Norge og Sverige.

Må man forresten være høyrevridd for å tenke selv ?

Må man forresten være høyrevridd for å tenke selv ?

Nei, jeg ser overhodet ingen sammenheng her.

Hvorfor trekker du da inn politiske båser ?

Manko ? Det er kort vei til svenskegrensen og fulle disker.

Det gjeld på langt nær hele norges befolkning , Arthur Knudzen !

Avstanden til svenske grensebutikker er relativ, men det er den korteste distansen til smør.

Husk kjølebag ! :-)

Husk henger !

Thermo ?

Øystein P. Nytter ikke med kjølebag , her må et helt thermovogntog til !

Harryhandel er kos og nytte for sjel og legeme.

Lanbruks/matministeren sier at matvareprisene i Norge kunne godt vert høyere . Selv reiser han også på “harryhandel” til Sverige ! Snakk om å vise solidaritet med norske bønder .

Var en tur i Tyskland. Nærbutikken hadde 100vis av oster, ferske hjemmelagede pølser, 100 typer øl, brøs om ikke var halvstekte fra industribakeriene ….. og ca 1/2 pris på alt (ikke Alt) sånn ca. For en kvaltet det var på både butikker og varer der nede.

De har vel mer kvalitetsbevisste kunder… :D

Og bevisste velgere ved stemmeurnene.