Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet, Oslo og bergen360 (lørdag 21. januar). Les mer om roperten…

Boligmarkedets pris!

På begynnelsen av 1980-tallet deregulerte Høyreregjeringen til Kåre Willoch boligmarkedet. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging – over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging – i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt.

De fleste boligbyggerlagene har i dag endret seg fra å tenke fellesskap, over til i økende grad å fokusere på individuell privat bolig og/ eller investeringsobjekt. På denne måten fremstår ikke boligsamvirkemodellen lengre som en naturlig inngangsport til boligmarkedet for de mange som står utenfor. Og tragisk nok øker antall bostedsløse – i det som skal være et av verdens beste land å bo i. Denne politikken går bare helt feil vei.

Parallelt med at boligprisene stiger, trenger mange enda større lån for å kunne skaffe seg bolig. Faren med det er at dersom rentene stiger, eller at enkelte opplever inntektssvikt som følge av økt arbeidsledighet e.l, kan det oppstå den situasjon at mange ikke klarer å betjene lånene sine. Samfunnsmessig, er det en risiko for at vår tids bolig- og utlånspolitikken, kan bli vår «boligboble», kanskje noe i retning av den som flere land med finanskriser opplever.

Ordningen med «boligsparing for ungdom (BSU)» ble introdusert som en hjelp for å få flere ungdommer inn på boligmarkedet. Myndighetene har satt som krav om boligkjøpere skal 10 % egenkapital ved kjøp av bolig. Som følge av – for tiden – lav rente, vurderes det å øke kravet om egenkapital til 15 %. En slik politikk vil åpenbart ramme ungdom som vil inn på boligmarkedet, og særlig i områder hvor boligprisene er høye. Med studielån, og kanskje familieetablering ved siden av, vil en slik politikk gjøre nåløyet enda trangere for unge som vil inn i boligmarkedet. Dersom en slik politikk realiseres, er det frykt for at presset på prisene i utleiemarkedet vil stige betydelig.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på hva slags utvikling vi kan forvente på boligmarkedet og lønnsnivået de 3 nærmeste årene. Prognosene forteller at lønnsnivået forventes å stige med 12 %, mens boligprisene vil stige med hele 17 %.

Hva betyr SSBs prognoser i praksis? Litt forenklet oppstilt – i den hensikt å vise noen tallstørrelser viser den oss at;
En person med ei lønn på kr 400 000 pr år, kan med 12 % lønnsvekst forvente å få en lønnsvekst på kr 48 000.- i løpet av de 3 nærmeste årene.
En trygdet, tilsvarende minstepensjonist, har for tiden en trygd på kr. 157 639.- pr år. Med 12 % økning, kan vedkommende forvente seg en økning på trygdeytelsene på kr 18 916.- i løpet av de tre nærmeste årene.

Hva blir konsekvensene om boligprisene stiger med 17 %? La oss ta et eksempel med en bolig som i dag koster 3 000 000 kroner. Med en prisøkning på 17 %, vil den samme boligen koste kr 3 510 000.- om tre år. En slik dramatisk økning betyr at en person må ha en årsinntekt på hele 4 250 000 kroner for å holde lønnsmessig tritt med stigningen i boligprisene i samme tidsperiode (kr 4 250 000 × 12 % = kr 510 000) – gitt at SSBs prognoser slår til. Det viser boligpolitikkens galskap!

Økningene på prisen på en bolig til kr 3 000 000 overstiger dermed langt over hva en minstepensjonist kar forvente få i økning i samme periode (kr 18 916 mot kr 510 000), eller en person med ei årslønn på kr 400 000 får (kr 48 000 mot kr 510 000). Kan samfunnet leve med en slik utvikling?

Så er det slik at en velbemidlet person vil kunne kjøpe en bolig til 3 mill kr uten å ta opp lån, eventuelt trenger bare mindre lån, og får dermed gode lånebetingelser. En relativt ubemidlet person må ta opp store – såkalte «risikolån» – ut fra en tenkning om høyere lånerisiko ved lavere betalingsevne. Det betyr høyere renteprosent på lånene – selv om man skulle tro at en bolig – som objekt – har samme verdi enten det er en rik eller en mindre rik som besitter den.

Et annet forhold, som bidrar til å drive boligprisene oppover, er bankenes/ meglernes provisjoner. Enkelte banker beregner seg opp til 2,75 % provisjon. Systemet bidrar dermed til at for å få mest mulig provisjon, forsøkes det å drive boligprisene opp. Det er ikke uvanlig provisjonsbeløpet for salg av en bolig i dag fort kommer opp i nærmere 100 000 kroner. Etter min oppfatning bør det settes et tak fra myndighetenes side på hvor mye provisjon bankene/ meglerne kan ta ved salg av boliger.

Økte boligpriser, og dermed behov for større låneopptak for kjøp av bolig hos enkelte, gir det utslag at prisene på utleieboliger stiger i tilsvarende takt for andre. Det gjør at mange lavlønte og ubemidlede opplever det som nærmest uoverkommelig å opparbeide seg kapital til å kunne skaffe seg egen bolig – gjennom at store deler av inntekten går til å betale høye priser på utleieboliger.

Dette systemet medfører dessuten til at mange unge blir boende lenge hjemme hos foreldrene, og forsinker på denne måten ungdommens løsrivingsprosess fra foreldre og pårørende. Dette er prisen – og et av utviklingstrekkene samfunnet har oppnådd – gjennom å åpne opp for det markedsliberaliserte lønns-, utlåns- og boligsystemene som vi har i dag.

Det må bli en viktig målsetting å gjenreise den sosiale boligbyggingen! Det vil hele vårt samfunn tjene på, spesielt de unge og de som har liten egenkapital til å skaffe seg sin egen førstegangsbolig. Og det haster! SSB prognoser tilsier at det trengs en rask endringsprosess!

Vist 253 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 63 kommentarer
Exclamation_desat_24

Øystein, en spiker går ikke igjennom stål :-) Ikke øke kostnadene, men skattlegge selve prisen en skal selge en bolig for. En diffrentiøs skattlegging vil gjør de dyreste boligene mindre interesante å kjøpe, mens de rimeligere for ikke store skattetrykket, kanskje 0.-

Exclamation_desat_24

Stig H, dersom det er mangel på biler i markedet, tror det blir solgt flere nye biler av at man innfører en skatt som disse bilkjøperne skal betale når man bytter bilen ?

Exclamation_desat_24

Om det er mangel på biler, så stiger bilprisene og bruktbil salget øker. Vi en dårligere bil park og flereulykker,sånn er det ikke pr idag. Boligmarkedet er annerledes og mer kompleks enn rent kjøp og salg.Det tar eks opp til 5 å realisere er bolig prosjekt,mens det tar kort tid å kjøpe seg en bil.

Exclamation_desat_24

Hehe, med med skatt på toppen, stiger kostnadene enda mer, forstår du. Dermed kommer det færre nye biler inn i markedet som igjen presser bruktbilprisene opp og de med minst råd ut. Jeg tror ikke du skal dra dette resonnementet om du søker på en økonomi- eller markedsføringsjobb i nær fremtid.. :-) Det er en god grunn til at det kun er halvrabiate enkeltpolitikere fra ytre venstre som har foreslått slik skattlegging.

Exclamation_desat_24

Nordmenn er flink til å importere bruktbil fra utlandet. Da sparte de noen kroner. Politikerne kom på banen og økte importavgiften. Du må kjøpe bilen i Norge der Staten tjener mest penger på avgifter.

I Stig H sitt ressonement ville politikerne ha kommet på banen og økt omregistreringsavgiften fo å gjør det enda dyrere, eller ?

Exclamation_desat_24

Øystein, hva skjer om en skatt legger eks kjøp og salg av bolig, begge parter. Den som selger vil da holde seg under skatte innslaget for å få solg boligen, ikke sant? Den som kjøper får da kjøpt uten skatte belastningen, ikke sant? Med andre ord man får justert prisen på bolig nedad til et nivå man ønsker og boligprisene blir anstendige. Landet vil så få en befolkning med lavere gjeld framover i tid og letter å betjene.

Har en fin dag, kjekt å debattere :-)

Exclamation_desat_24

Stig H, resonnementet ditt er grundig feil, og selv om jeg beskrev det lenger opp, skal jeg ta det en gang til – inklusive et lite eksempel:

Problemet er mangel på boliger. Det betyr at noen må bygge nytt. Dersom den som bygger nytt ikke kan selge videre uten å bli beskattet av en eventuell gevinst, betyr det at man har økt kostnaden og dermed redusert incitamentet for å bygge. Det er jo ingen som får mer lyst til å bygge dersom risikoen for tap øker ?
Resonnementet ditt bygger forøvrig på at den som bygger skulle være villig til å selge under et eventuelt innslagspunkt bare for å slippe skatt. Men hvis jeg bygger en bolig til la oss si 5 millioner og skal selge videre for 6 og innslagspunktet eksempelvis er gevinst over 500.000, vil dette med finansbeskatning (28%) gi en skatt på 140.000. Det gir en netto på 360.000 av beløpet over innslagspunktet. Tror du virkelig at noen ville lagt prisen under 5,5 millioner for å unngå å betale 140.000 i skatt av en halv million ? Selvfølgelig ikke. Dermed vil skatten kun bli kostnadsdrivende, og enda en sum som boligkjøperne må finansiere med lån.

Neste effekt er da at flere stenges ute fra å kjøpe, bl.a grunnet egenkapitalkravet. Dette øker så presset i utleiemarkedet. Dette vil igjen gi økt incitament til de som ikke har problem med egenkapital, eksempelvis boligspekulanter. De vil bygge eller kjøpe tilgjengelige boliger og leie ut med økte utleiepriser som dekker både skatten og de økte kjøpsprisene som en slik skatt vil medføre.

Modellen din er derfor den perfekte formelen for øke spekulasjonen, redusere nybyggingen, stenge flere ute og i tillegg øke utleieprisene. I tillegg vil den fremtvinge et sant kaos og byråkrati med hensyn til skatteberegninger. For hva er egentlig kostprisen når du skal selge ? Skal du regne med nettokostnaden på lånet som selger har hatt mens han har eid boligen ? Hva med vedlikeholdet og egeninnsats ? Hva med generelle pris og kostnadsøkninger (konsumprisindeks).

Det er som sagt en god grunn til at det ikke finnes særlig mange politikere som foreslår slike løsninger.

Dersom du mener regnestykket og resonnementet mitt er feil, må du gjerne presentere egne regnestykker og forklare effekten av disse.

Exclamation_desat_24

Jeg har ikke noe imot at der bygges flere boliger og at en legger tilrette for det, men det har ikke noe med at en styrer markeder som er usunne og grenser til noe unanstendig og fatalt.
Derfor må en bygge flere utleiebolig og flere eieboliger, men det alene får ikke prisene ned. Det har vi sett de siste 20 årene hvor byggingen har gått radelig fort, men ikke tilstrekkelig fordi luftballongen går for fort opp imot tynn luft, så den kommer til å sprekke for å si det bildelig.

Utbyggerne må få hutigere saksbehandling og kommunene må tildele tomter. Når en styrer salg og kjøp med en beskatting som andre land gjør, så regulerer en et anstendig prisnivå ved å ha en diffrensiert %, jo, dyrere, dess mer skatt, jo rimeligere, mindre skatt. Man setter da et tak og når en ser at markedet begynner å bli mettet på boliger, så kan en sette skatte trykket ned. Dette er en bedre ordning enn boligbeskattingen som kommunen idag andvender.

Exclamation_desat_24

Hvis det bygges ut flere utleieboliger ønsker jeg å kjøpe noen. Kjekt å tjene penger, ikke sant Stig H ?

Mitt forslag er at vi bygger ut Marka i Oslo

Exclamation_desat_24

Stig H, nei men dersom “styringen” gjør markedene enda mer usunne og fatale, er det nok bedre å la styringen ligge.

Årsakene til problemene ligger i manglende og feil styring av myndighetene. Når man på den ene siden sitter og ser på den befolkningsveksten vi har hatt de siste årene og samtidig innfører reguleringer som gjør det både vanskeligere, tregere og dyrere og bygge boliger, kan de ikke ha forstått hva de har drevet med.
Prisene er ikke årsaken til problemene, de er konsekvensen av dem. Hovedproblemet er og blir at vi ikke har nok boliger til alle. Og folk må ha et sted å bo. Slik situasjonen er i Europa må vi også regne med ytterligere arbeidsinnvandring de neste par årene. Dermed vil boligunderskuddet eskalere. Dermed må vi lempe på reguleringene og bygge mer. Eller vil du heller stenge grensene, kanskje ?

Exclamation_desat_24

Her har du forresten et dagsferskt eksempel på en regulering som alene fordyrer byggingen av en utleiebolig på 45kvm med 250.000 : Ny forskrift kan drepe utleiedelen på boliger

Som du sikkert forstår, bidrar ikke akkurat vennene dine i regjeringen med å avhjelpe boligmangelen..

Exclamation_desat_24

De fleste utleiere er nok veldig klar over at de kan justere prisene opp etter konsumprisindeksen i januar, og de fleste vil nok også gjøre dette. Leieprisene generelt vil stige fra der de ligger nå til samme høyder som vi opplevde i 2011 i løpet av første kvartal. Det er forventet å se en økning på mellom ti og tolv prosent i markedsprisen i 2012, Årsaken til denne enorme veksten er blant annet at det er en stor boligmangel i områdene rundt byene, og at vi nå opplever en ungdomsbølge. I tillegg kommer det nye landsmenn som trenger bolig

Exclamation_desat_24

StigE, det er ikke sikkert at de små prosentene til SSB utgjør noe mer for når en står foran nedgangstider går KPI ned og da får leieboerne lavere husleie. Men de siste årene har ikke KPI steget med så mye kun 1 til 3% pr år.

Øystein, tror ikke du gideder å se faktum, så da får vi heller la være å gjenta en annen videre på det punktet der :-)

ha en fin helg ellers dere, jeg må ut med venner!

Exclamation_desat_24

Faktum ?? Hehe. Så meningen din – som kun støttes av et par løse kanoner i SV og Rødt som ikke kan regne – er å betrakte som et faktum ? Hvis du virkelig mener dette, får du legge frem regnestykket som understøtter faktumet ditt da. Jeg venter i dyp spenning.

Exclamation_desat_24

Glem det.Øystein du hakke peiling på dette, du vare forsøker å så tvil på faktum som er tydelig servert deg for skatten jeg snakker om funker på flere andre områder der markeder må styres i perioder.

Exclamation_desat_24

Ja, men så gi meg regnestykkene da. Siden dette er så åpenbart, må det være enkelt for deg å dokumentere ?

Exclamation_desat_24

Om du leser de foregående innleggene så står det der tydelig og greit fortalt. Jeg vet at skatter og avgifter er omdiskutert. Kan bare si at jeg også kjempet for å farten på boligbyggingen, men de som satt med handbrekken på var utbyggerne og ende politiske partier lokalt i byene som bestod av i det store og hele av høyresiden. Der fantes ingen interesse av annet enn en bolig produksjon som skapte tilpasset prisvekst og da sitter en igjen med forlite boliger uansett hvor høye boligprisene er i landet. Dette er den tyngste børen for hele den norske befolkning og bolig gjeldens samlet pr huseier ligger på svimlende 3200 millarder kroner og det er i over kant av 5 ganger årsinntekten til de som har bolig lån. Det dette landet ikke er klar over er at hovedmålet ved at flest mulig skulle eie var at alle skulle bli endel rikere, mens rikdommen er i grunnen bare en stor gjeld som tar for over halvparten mer enn 20 år å betale ned. Mange re finasierer og strekke lånene enda lengre og vi har en stor andel som antakelig er død før lånet er innfridd.

Det å eie bolig er en mega risko i dårlige tider som skjer ca 4-5 ganger pr hundre år, altså mellom hver 15 til 20 år alt etter som renten beveger seg og om arbeidsledigheten øker eller går ned. De fleste andre land har en større utleie andel og der er det mer normalt å leie enn å eie bolig og det er fordi at leie gir ingen gjelds ettervirkning som bolig eiere og eller så eier banken deg som utleier til lånet er nedbetalt ellers så har du en utleier som får inn husleien. Riskoen er størst ved å eie bolig og spesielt i disse dager og det kan fort snu seg til bli et mareritt når bankene ikke får inn lånet til avtalt tid. Med et lite leiemarked er det forsvinende få muligheter til å kunne komme seg i hus. Øystein, dette er logisk tankegang og noe alle burde vite mere om. Derfor så mener jeg at en må styre markedene slik at de blir sunne og ikke uoverstyrlig som når vi har en boligboble. Man kan ikke kommandere private utbyggere til å bygge 10 000 boliger i året for å få rimeligere boliger og et sunt marked for det er ikke i deres interesse, deres interesse er å få høyest pris på varen de bygger. Landet har lagt opp et løp der en kun skal ha prisvekst på bolig og for uoppnåelig for mange. Nå får vi en situasjon der leiemarkedet presses fordi interessen for å bygge disse har vært minimal i forhold til forventet. Derfor må boligmarkedene styres og kjøles ned slik at prisene går ned i sammen med kostnadene.

Ingenting hadde vært bedre enn om vi hadde hatt sunne boligmarkeder, der tilbudene rådde når en skulle kjøpe eller leiebolig. Vi så endel som forsøkte seg på å bygge rimeligere boliger med en utleiebolig, men da skrudde tomte eierne opp prisene fort. Vi har by kommuner som vil bygge studentboliger på gratis tomt og entrepenøren skrudde opp prisen og alle anbuden ble dramatisk høye, godt samarbeid for å forhindre rimelig boligbygging. Boligmarkedene er mer eller mindre under økonomisk forråtnelse, der boliger selges med sjukte mangler og leies ut med sjulte mangler der kjøperne og leierne sitter igjen med store problemer. Forbrukerrådet har en kjempe stor saksmengde på dette og det har leieboerforeningene i landet også. Med andre ord dyre boliger har ikke noe ngaranti med seg for å ha god kvalitet eller for å si det enkelt prisen en skal betale står ikke i stil til boligenes innhold eller standard. Meglerbransjen bør egenlig bli kontrollert bedre og der må legges føringer på hva etterspørsel er og hva tilbudet består av.

Exclamation_desat_24

Stig H, du sier mye riktig, men konkluderer feil. Du sier bl. a :

“Man kan ikke kommandere private utbyggere til å bygge 10 000 boliger i året for å få rimeligere boliger..”

Nei, det kan man selvfølgelig ikke. Man må gjøre det mulig – og man må stimulere til det. Med andre ord må rammebetingelsene være tilstede. Kostandene for å bygge, det være seg eneboliger eller leiligheter, gikk fra trav til gallopp under den nåværende regjeringen, med et prishopp på hele 12% bare i perioden 2007-2008. Vi har ikke sett lignende siden jappetiden på 80-tallet. Hadde det ikke vært for finanskrisen og den påfølgende nedkjølingen, ville bildet sannsynligvis vært enda værre. Man hva gjør regjeringen midt oppe i dette ? Jo, de innfører nye reguleringer, bl.a knyttet til handikapptilpasning i samtlige leiligheter, som fordyrer en 45 kvm leilighet med opptil 250.000..! Og dette gjør man altså samtidig som underskuddet på boliger vokser. På toppen av dette ønsker du altså å innføre omsetningsskatter som vil øke kostnadene ytterligere. Jeg har i likhet med de fleste økonomer og analytikere store problem med å se logikken i dette. Vi mangler boliger, og det blir ikke flere av dem ved å øke kostnadene.

Når det gjelder synet ditt på eie kontra leie, står det jo enhver person (heldigvis) fritt til å velge hva som passer best for ham eller henne. For yngre som er i etableringsfasen, kan leie være klokt til man har funnet riktig karriere osv. For de som har etablert familie kan det være smartere å eie. Når det gjelder sistnevnte, er dog vurderingen din feil med hensyn til risiko. Det finnes få, om noen, investeringsobjekter som er tryggere enn eiendom. Unntaket er når eiendommen er så overbelånt at man ikke kan håndtere svingninger i markedet – slik enkelte opplevde det under nedgangen i 1989-1994. Som nedenforstående statistikk fra SSB viser, er utviklingen i byggekostnader normalt et godt nok incitament for slike investeringer :

I nåværende situasjon kan det dog være noe høyere risiko dersom man har en kort tidshorisont og lite egenkapital.

Exclamation_desat_24

Stimulere er et vakt utrykk, det betyr egentlig å smøre utbygger bransjen til å bygge mer, men hvorfor har det aldri slått til? Du trenger ikke å skylde på denne regjeringen, det er tull! Boligmarkedene har vært politisk urørt siden 1983 da Willoch de-regulerte og han fikk en politisk klem fra Gro som videreførte dette.

Så regjeringen skal pøse penger inn i den private utbygger bransjen og slikke de til å bygge mer, FrP vås ved å sleike de private aktørene blir helt feil. Når et marked er sunt blir som i handelbransjen der de går ut med tilbud på tilbud enten det er TV eller hvitevarer, mens boligmarkedene er det blitt en sport i å drive opp prisene og slippe galskapen løs. Statministeren gjør rett i å advare for å trygge sitt rykte, mens om en ser på såpekokering i megler bransjen, så blir dette håpløst.

Årsaken til dette ender med økte lønninger ved oppgjørene mellom LO og NHO. Moderasjonslinjen presses fordi kjøpere og eier må betale mer enn de har. Batta i Huseierne Landsforbund vil har politisk styrte priser på strøm, det selv om de har kjempe avtaler med strømleverandørene. Nå er ble det forbundet regulerings dyktig kan en spørre seg. Ene boliger bygger uten for byene og langt ute i distrikene og der for ikke ubyggerne i nærheten av det de får i byene, derfor stiger prisene der.

Markeds modellen på bolig markedene har i grunnen aldri vært velfungerende for andre enn utbyggerne, entrepenørene og meglerstanden. Kjøper lider, mens selgerne kan i gode tider kjøpe seg et nytt hus eller bolig, mens i dårlige tider går de konkurs. Norsk boligpolitikk er ikke tilstedet, men fraværtende totalt.
Vi snakkes når det rakner og 500 000 står uten bolig, skillsmiise raten øker og gjeldslaveriet på den søke boligpolitikken rakner. Leieboerne seirer og kan kjøpe en bolig til slikk og intenting på bekostning av de som havner ut i hjemløshet.

Bare se hvor galt det er i statene, tomme hus okkuperes for å holde det vedlike for banken. Mens utkasterne kommer å lemper de ut. Banken er ikke fornøyd med folk som vil holde det enn det forfaller.
I Norge vil antakelig mange fryse ihjel og alle gymsaler vil bli overbefolket. Jeg ser galskapens sanne ansikt sige inn over landet som tror at det svarte gullet skal redde oss i en boligkrise.

Exclamation_desat_24

Stig H, kommentarene dine er så selvmotsigende at det tidvis er vanskelig å kommentere dem på en fornuftig måte. På den ene siden klager du over at boligmarkedet ikke fungerer. Når det fungerer, klager du forsyne meg på det også. Ved mangel på en vare stiger prisene. Det gjelder like mye i boligmarkedet som det gjør på handelsvarer. Grunnen til at tilbudene florerer og prisene går ned på TV og hvitevarer, er at det er mer enn nok produkter tilgjengelig. I motsatt fall ville prisene stige slik det har gjort på boliger – og slik vi bl.a så det på smør før jul.

Jeg forstår heller ikke hvor du tar det fra når du snakker om “å pøse penger inn i den private utbygger bransjen”. Ingen har tatt til orde for noe sånt. Men det er dog slik at ingen vil ta risikoen ved å bygge noe det er vanskelig eller umulig å få solgt. Det ville ikke du gjort heller. De fordyrende reguleringene som regjeringen står bak, gir faktisk høyere pris pr boligenhet for utbyggerne. Men de vil ikke ha disse inntektene. De vil heller bygge leiligheter som folk har råd til å kjøpe.

Når du i tillegg sier at norsk boligpolitikk ikke er tilstede, tør jeg minne om at vi har hatt en AP-styrt flertallsregjering siden høsten 2005, mao i snart 7 år. Jeg slutter aldri å forundres over at folk til de grader er så uenige i politikken til partiene de stemmer på. Det er kanskje på tide å lese programmene til noen andre partier ?

Exclamation_desat_24

Vel, jeg finner mine kommentarer fornuftige og den eneste måten til å redde markedet, men man kan jo regulere det på andre måter. men jeg syntes at du Øystein ikke har så mye peiling på dine egne forslag for de er selvmotsigende og totalt naivt å tro på.

Exclamation_desat_24

Hvilke av mine forslag er selvmotsigende ?

Exclamation_desat_24

Alle forslagene dine er naive og selvmotsigende fordi du vil smøre utbyggerne, noe som aldri hjelper. Man kan heller ikke bare si bygg fritt, sett igang. Håpløse forslag.

Exclamation_desat_24

Dette handler jo ikke om å “smøre” utbyggerne. Fordyrende reguleringer betales til syvende og sist av boligkjøperne – som i mange tilfeller ikke har råd.

Axel Bryde ved NTNU gjennomførte i 2010/2011 en studie (mastergradoppgave) av effektene ved reguleringer og skattlegging av boligmarkedet (slik du foreslo lenger opp) for å se om dette ville bidra til redusert press – og eventuelt andre tiltak som ville ha effekt. I studien deltok også en rekke fagpersoner fra både finans, økonomi, prognoser og boligmarkedet, bl.a Øyvind Røst og Tom Staavi i Dine Penger, Harald Magnus Andreassen i First Securities, Lisa Reiakvam i Econ Pöyry, Nikolaos Farmakis i
Utleiemegleren, Kai Sjøvold i Fredensborg Eiendomsselskap og Christian Dreyer i
Norges Eiendomsmeglerforbund. Rapporten finner du her.

Men siden jeg ikke har særlige forhåpninger om at du ønsker å fordype deg i temaet, skal jeg bringe noen av konklusjonene fra rapportens oppsummering :

“Vi har stor befolkningsvekst, spesielt i de store byene, og etterspørselen etter bolig er stor. Boligbyggingen har hatt en nedgang på 41 prosent fra 2006 til 2009, men for 2010 har den hatt økning på 17 prosent fra året før. Det bygges for få boliger i forhold til befolkningsveksten og tilflytting til bynære områder.
Dette skaper stor etterspørsel i boligmarkedet og presser prisene opp. Om lag 20 prosent av Norges befolkning leier sin bolig, og på bakgrunn av lav arbeidsledighet, høy nettoflytting, lavt rentenivå og press i eierboligmarkedet stiger leieprisene. Dette rammer spesielt de som av økonomiske grunner må leie.”

“Det fremkommer i resultatene at nødvendige tiltak for å forhindre et opphetet boligmarked er restriksjoner i tilgang på kreditt, tilrettelegging av tomter, samt å sørge for at det bygges nok boliger. "
Indirekte reguleringer vil kunne føre til et mindre opphetet boligmarked, men må ikke brukes på en måte som ødelegger det vi har i dag, som er et velfungerende boligmarked – selv om det er opphetet. En økning av skatter og avgifter vil kunne føre til økte leiepriser for at utleier skal få dekket økte kostnader. Til tross for økt verdifastsettelse på eiendom de senere år, for både privatpersoner og selskaper, er det fortsatt attraktivt å investere i eiendom i dag. Dersom skattesatser og ligningsverdier økes ytterligere, er det imidlertid trolig at flere eiendomsinvestorer vil falle fra og velge andre investeringsformer.."

“Løsningen på dagens opphetete boligmarked, både for de som eier og leier, er at det bygges tilstrekkelig med boliger for å dekke etterspørselen, samt at restriksjoner i tilgangen på kreditt overholdes..”

Så uansett hva du mener om mine “forslag”, er det slik at fagmiljøene støtter det synet jeg formidler i denne saken. Hvem støtter dine påstander ? Det ville vært fint om du kom opp med litt fakta og underlag istedet for karakteristikker og udokumenterte påstander.

Exclamation_desat_24

Jeg har lest denne undersøkelsen og jeg har lest boligutvalgest innstilling, jeg kjenner boligmarkedene inngående godt fordi jeg arbeider daglig med tema. Jeg må si at utfordringen i Norge er annerledes i Norge enn i utlandet på flere område i boligsektorene. Eks har vi i Norge et fritt uregulert marked på leie og eie modellen. Selv om det fornektes at både leie og eie er to nokså like modeller, så er det merkelig i norsk sammenheng. De fleste land i EU har både strenge reguleringer og styrer boligsektorene slik at en ikke får en opphopning av stor gjeld i folket. Det sliter vi her hjemme med i stor omfang som jeg har opplysr vi har ca 2300 millarder på gjeld, det er svimlende høyt som utgjør ett snitt der de fleste har en gjeld som er 5 ganger større enn årsinntekten. Det norske markedet baserer seg på å bygge der veksten handler om å kun øke verdien fra år til år i fast eiendom.

Bankene har de siste årene lagt seg på at bolig kjøpere skal kunne klare en rente på inntil 6%, mens Norges bank gjør alt for å holde renten lav. Bankene taper penger og må sette opp renten fordi det er dyrere å låne penger til folk. Internasjonalt økonomisk ser vi at flere EU land sliter og regjeringen forsøker å investere uten for EU for dempe på nedgangen i EU. Når nå Iran ikke selger med olje til EU vil oljeprisene øke dramatisk for andre nasjoner, vi får høyere pris for oljen og mer inn i oljefondet. Men da blir også det dyrere bensin og utgifter ellers i samfunnet når som ikke er bra.
Jeg ser at utfordringene er den at Norge kan ikke kjøpe seg ut av en økonomisk krise for det som skjer er nå er skremmende lik jappetiden vi hadde frem imot 1988. Da bygget en ut i stor monn for å forsøke å dempe boligprisene, men det som hendte var at renten føk oppover fordi bankene fikk problemer og utlånsrenten gjorde at folk ikke klarte å betjene boliglånet.

Boligprisene falt som en stein fra klar himmel og verdien på boligen overfor de lånte pengene ble en smertefull gjeldskrise. Boliglånene ble blåst opp til 17,5% rente og arbeidsledigheten økte, mange eksport firma gikk konkrus, utenlandske selskaper gikk konkurs og verstedsbransjen slet og fikk ikke oppdrag. Vi ser dette skjer nå som en start på det som kan ende katastrofalt. Om vi nå bare sitter å ser på så skal du vite Øystein at utbyggerne må låne penger for å finansiere bygge prosjekter og det er ikke sikkert at bankene går med på det i disse tider. Så mener du at vi skal smøre eller bare la staten begynne å gi låne garantier? I USA gikk de ut med subprime lån :-) Det skapte bare flere fattige som måtte flytte på gaten og siden bankene satt med lånegarantien, gikk de konk. Norske banker kan ikke gå konkurs og derfor står de uten ansvar om markedene går dårlig. Det å bygge ute i marka eller på friluftsområder er uklokt, la disse områdene få være til folkets rekreasjon. I Oslo finner der flere områder som ikke berører frilufstområder som kan benyttes.

Det som er merkelig er at vi her i Norge gjør det som feller oss overfor markedene, vi bygger ikke høyhus nok og det er stor motstand imot høyhus der en kan bygge massivt med boliger, både utleie og eie sånn at boligmarkedene kunne ha blir sunne og velfungerende. Men egoen etter verdistignene og den søte kløe for mer penger ved salg, kan for bli til den sure svie. Derfor mener jeg at når det tar 5-6 år å ferdigstille bygge prosjekter og vi ser at det stagnerer, så bør en regulere å legge en demper på prisveksten, men ikke regulere strengt på boligsektorene. Leieboerne i vårt land får det mye bedre enn eierne og har langt bedre forutsettinger i vanskelige tider. De unngår gjeldslaveriet, de får alle støtte ordninger i bostøtte og sosialhjelp, depositums hjelp og blir aldri en gjeldslave. Derfor må vi tenke nytt som tyskland,frankrike og sveits som har et langt større leiemarked og ikke det gjeldspresset som vi står overfor til tider. De som ble gjeldslave i 1992 er nå gjeldsfrie i disse tider, mens de som blir gjeldslave nå blir det resten av livet om de ikke får rett på offentlig gjeldsordning på 5 år.

Exclamation_desat_24

Stig H, jeg har problemer med å forstå at du har lest rapporten. Du snakker om utlandet, Iran, olje og gud vet hva. Rapporten handler utelukkende om situasjonen i Norge. Og den er veldig enkel. Vi mangler boliger. Dermed øker prispresset både for kjøpere og leietakere. Rapporten konkluderer at de to viktigste tiltakene i denne situasjonen er å bremse kredittveksten og bygge mer. Samtidig slår den fast at reguleringer vil virke mot sin hensikt og snarere øke prispresset enn å redusere det – og at dette også vil ramme leiemarkedet. Jeg registrerer at du mener å vite bedre enn ekspertene som har bidratt til rapporten. Dermed lar jeg deg leve videre i den troen, og avslutter min deltakelse her.

Exclamation_desat_24

Tror du at jeg skal liksom sluke alt rått i en rapport og liksom bare godta at alt der skal jeg være enig med? Jeg er delvis enig i den rapporten, men så er det flere ting jeg er uening med i rapporten.
Det samme kan jeg si om boligutvalgets innstilling til en sosial boligpolitikk, endel håpløse forslag og endel gode forslag.

Exclamation_desat_24

Stig H – Tenk etter. Er din henvisning mer troverdig enn den Øyvind legger frem ?

Exclamation_desat_24

StigE, Det handler ikke om rapporter er troverdig eller ei. Politisk er det ofte at faglige utredninger blir nedstemt eller at en velger deler av innholdet.

Exclamation_desat_24

Hvilken del av innholdet til Øystein er det beste da ?

Annonse

Nye bilder