Det er for mange partier på Stortinget i dag. Det vi ser er en start på todeling i politikken – en blå side og en rød side. Arbeiderpartiet har en sterk “blå” side og frontfiguren er Jens Stoltenberg. På den venstrevridde side av AP finner vi Trond Giske.

Når Jens får drømmejobben sin i utlandet vil nok Arbeiderpartiet falle på meningsmålingen

Hva mener du Kurt-Johnny ?

Frp er fortsatt større enn to av regjeringspartiene tilsammen.

Hehe… En slik måling skaper nok tivolistemning hos dere med behov for nyheter til å overskygge regjeringens svake innsats på viktige områder.

Målingen skiller seg også radikalt fra øvrige målinger på 15-17% og tas med stor ro. Metodisk arbeid og målbevisst kommunikasjon av vår reelle politikk bringer oss opp igjen i god tid før valget.

Fordi folk flest vil ha noe annet. Det vil Frp gi, som eneste parti. Folk aksepterer ikke sykehuskøene, byråkratiet og en samferdsel om ikke fungerer. Frp har løsningene og dette vil gi en solid posisjon for gjennomføring etter valget i 2013.

Og dessuten…. NRKs måling for to dager siden ga Frp 15,8. Det viser vel at det på ingen måte er grunn til å mase om noen kriser her.

Frps sanne ansikt har vært blottlagt så lenge at nå er det bare lavpannene igjen i dette partiet. Det er riktig nok mange av dem her på Origo, men det betyr lite i den store sammenhengen.

Det er uten tvil et interessant resonnement du anfører, Stig E. Men jeg er ikke sikker på om du har rett. Fordi? For de borgerliges skyld tror jeg ikke tålmodigheten til et politisk systemskifte er så stort som du gir uttrykk for. Forøvrig dukker det opp et sitat hentet fra en åpenbart meget klok mann, Robert Gilbert Vansittart: «Om politikk er det tåpelig å spå. Man høster ingen ære hvis man får rett, og skam hvis man tar feil.»

Til Roger Henning Larsen: Du har helt rett i din kommentar. Dog: Hvis tilbakegangen for Fremskrittspartiet fortsetter i samme takt og tempo som hittil, er det ikke lenge før Frp er på nivå med SV/Sp.

Til Per Kristian Solbak: Du har en demokratisk rett til å håpe på bedre tider for ditt parti. Den retten skal ingen frata deg!

Et riktig godt nyttår – og med ønske om en fin weekend, til dere alle tre! Og til Lars B, selvfølgelig!

Selvsagt har jeg rett i min kommentar, jeg har da aldri tatt feil!

Kurt-Johnny – Vel, jeg spår ikke. Todeling av politikken har vært oppe til diskusjon i mange år. Personlig mener jeg at det er bedre med en todeling enn slik det er nå. De rødgrønne skulle utad være sååå enige , ref. Soria Moria – men når sakene kom til overflaten ble SP og SV overkjørt av AP. For SV er hvert nederlag blitt til en seier – og det straffer seg. Velgerne rømmer partiet – hvis vi skal stole på meningsmålingene.

Vel, det er interessante, men ingen nye, argumenter du kommer med, Stig E. Hva vi ser i og med dagens regjeringskoalisjon er ingen unik situasjon – forholdene har mange likhetstrekk med både Bondevik II- og Willoch-regjeringen(e). Hvem husker ikke: Bondevik ba på sine knær om å få lov til å være statsminister – noe han fikk lov til, men regningen betaler partiet fortsatt for hans selvsentrering! KrF beveger seg farlig (flere år senere fortsatt) nært sperregrensen. Hvorfor? Fordi Høyre hadde flertallet i regjeringen, og bestemte (på vegne av alle tre koalisjonspartier) blant annet å føre en omvendt Robin Hood-politikk – som i korthet går ut på å ta fra dem som minst hadde (skattefradrag for diabeitikere med stort medisinforbruk og gravferdsstøtte er to konkrete eksempler) å gi til de rike! Hverken KrF eller Venstre protesterte, og led samme skjebne som KrF. Begge beveger seg fortsatt farlig nær sperregrensen – noe også SV og Sp i dagens koalisjon gjør.

Diskusjon om en todeling av norsk politikk var allerede gammel i 1979, da jeg begynte som politisk journalist med Stortinget som base. Du gir uttrykk for din personlige mening, og spør etter min (personlige). I den grad det skulle interessere offentligheten:

Jeg fascineres lite av todelingen i amerikansk politikk i så måte, og tror ikke at to partier alene greier å fange opp politiske strømninger i et folk. Derimot fascineres jeg mer av det britiske samfunn med tre partier – et konservativt, et Labour og et midten-/sentrumsparti.

Hovedproblemet er vel heller et politisk “system” laget for ansvarsfraskrivelse. Kommunen har ansvaret for å gjøre noe, men får ikke gjort det da staten ikke gir dem nok penger. Når vi så drar inn både fylker og fylkeskommuner, og vet at ingen har råd og andre ar ansvaret, forstå alle hvorfor det er slik.

K-J Jeg finner det litt rart at du skulle komme med et sitat når du visste at diskusjon om en todeling av norsk politikk var allerede gammel i 1979. Hvorfor ?

Min bruk av sitat var ikke rettet mot dine tanker om todeling av norsk politikk. Sistnevnte fortalte mine foreldre var livlig diskutert allerede kort tid etter freden i 1945…

Det bør være mange partier, som i dag, men en mer rettferdig valgordning som lar folk velge fritt.

I dag er det slik, at man risikerer å kaste bort stemmen, om man stemmer på småpartier, og mange stemmer Ap, H eller FrP isteden, for å hindre at motparten vinner.

Jeg har tro på å heve sperregrensa til f.eks. 10%, og gi velgere en “prioriterings-stemmeseddel”, der man kan sette Venstre på topp, Krf som nr 2 og Ap som nr. 3. Det vil si at om ikke venstre får inn en representant på denne seddelen, går stemmen over til Krf, og eventuelt til Ap om de heller ikke får “bingo”.

I dag er det “slengere” som vi ikke har styring på, slik at det blir ren bingo om stemmen ikke slår til.