Man må slutte å tro at å legge ned sykehussenger ikke påvirker køene. Ting henger sammen. Byråkratiet har en tendens til å bestå mens sykehussengene legges ned.
Så er det slik at private løser ikke alle problem, de tyngste, dårligste og mest krevende pasientene er ikke interessante for et privat helsevesen. De er for kostbare og krever utallige spesialfunksjoner døgnet rundt. Så trenger vi som arbeider i det offentlige noen “lette” pasienter innimellom, ellers vil arbeidsdagen bli uutholdelig. Hvis alle “lette” pasienter forsvinner over til de private, blir de tyngste og dyreste igjen. Da vil alle klage over et kjempedyrt offentlig helsevesen, som vil tvinge frem tøffe sparetiltak i neste omgang. Det er ingen tjent med….

Fortell en som står i sykehuskø,er arbeidsledig eller en som venter på sykehjemsplass at vi statistisk sett er blant de beste av de vi kan sammenligne oss med! Det hjelper nok…..
Det er utrolig hvor flinke politikere er til å se “stort på det” når det gjelder statistikker som unskyldninger. Det var ved planlegging og tilrettelegging de skulle brukt denne evnen i stedet for å detaljstyre hverdagen til hvermansen. F eks. gjennom å nekte hurtig hjelp til syke, fordi noen med initsiativ kan komme til å tjene penger på det!

Terje, jeg tror absolutt ikke vi er de beste. Når det er sagt tror jeg at de private vil behandle de friskeste pasientene som trenger minimalt av ekstratjenester – vel og bra det. La oss få de køene unna. Uansett vil de køene som huser de dårligste med kompliserte lidelser som vil trenge høyspesialisert dyr behandling døgnet rundt være som de er i dag. Slik er desverre virkeligheten. Jeg er ingen motstander av privat virksomhet, men jeg er motstander hvis det vil svekke et tilbud til de sykeste.
Det er pengene som rår i dag også. Mange lette pasienter skaper penger i kassa, mens de sykeste ofte skaper et minus i regnskapen…

Det burde ikke være snakk om hvem som skulle hvor, en hver skulle få behandling der det var plass.
Det koster jo å ha folk gående på vent også både for det offentlige, arbeidsgiver, familie og ikke minst den som går og venter! Summen av disse kontnadene har vel langt på vei betalt ekstrakostnadene (hvis det er noen) mellom offentlige og private sykehus.

Terje, så er det slik at det er så spesialisert i dag, og det gjør valgmulighetene begrensede… Iallefall for de sykeste…
Norge er et lite land, på enkelte områder innen medisinen har vi få spesialister….

Hva er du ute på nå, da, Stig? Formuleringen “-en gjeng politiske hyklere som bare gjør vår hverdag vondt verre ?” er absurd svartmaling ved siden av å være dårlig formulert.

Køene blir litt lengre fordi regjeringen forsøker å få sykehusene til å holde budsjettene, fordi rikere mennesker etterspør flere helsetjenester og fordi vi får et stadig økende tilbud av behandlingsmuligheter. Budsjettrammene er der for å hindre videre vekst i et sykehusbudsjett som lenge så ut til å være helt ute av kontroll. Mandag Morgen hadde et flott spesialnummer om sykehussektoren der vi kunne lese følgende sitat fra en klinikksjef (anonym sådan):

“– Det er et stort gap mellom hva befolkningen forventer av helsetjenesten, og hva de er villig til å betale
for det, sier en klinikksjef. – Det forventes et høyt nivå på helsetjenestene og at disse gis til alle, uavhengig av
geografi, demografi og sosiale forhold.”

Ellers er det åpenbart at Berit B har rett i det hun skriver. Private sykehustjenester finnes stort sett der det er mulig å tjene penger på de mest gunstige refusjonstakstene. Kompetansen til de private sykehustjenestene tilsvarer ikke nødvendigvis hvem som skal prioriteres i prioriteringsforskriften. Å bruke enda mer penger på ikke-prioriterte pasienter er virkelig dårlig helseøkonomi, selv om det kan være bra for eierne av private sykehus og se pent ut på statistikken.

Sjur, skal du begynne som Steinar Harkestad, han som skulle rette på mine ord og formuleringer. Han spyttet i motvind når han skrev ordet “Misforståelse” med to S-er. Når du er uenig i hva jeg skriver – da går du også på mine skriveferdigheter. Tåpelig. Er du ren – kast den første sten

I dette innlegget hang du deg ikke opp i ordet sosialist, det er ikke skrevet – og det er gjort med vilje. I stedenfor måtte du finne noe, og det var “en gjeng politiske hyklere” Tenk etter. Gjør politikerne det lettere for dem som er i sykehuskø, de som dør før behandling ?

Selvfølgelig tjener private sykehus penger, ellers ville de ikke vært der i dag. De private er kun god nok når regjeringen ønsker å oppnå noe politisk, ref. Barnehage

Du kan heller svare på om det er akseptabelt at det er en voksende sykehuskø, og at mennesker dør i køen før de får behandling.

Selv om det er politisk, må noen sterke stå opp for de svake. Det gjør jeg og får kjeft for dette

Private sykehustjenester finnes stort sett der det er mulig å tjene penger på de mest gunstige refusjonstakstene.

Kan det komme av at det offentlige tilbud er for dårlig?

Køene blir litt lengre fordi regjeringen forsøker å få sykehusene til å holde budsjettene,

Kan det være budsjettene det er noe galt ved?

Utsagnet “gjøre vår hverdag vondt verre” gir deg tre røde streker i norskboka. Bruk litt filter når du legger ut tråder, så går det så meget bedre, som Willoch pleide å si.

Det er ærlig talt tullball at folk i dør i helsekøer i dag. I de årene helsekøene ble kortet ned, var det jo ikke-prioriterte pasienter som rykket fram. DRG-systemet – som Stortinget var enfoldige nok til å velsigne uten noe skikkelig kunnskapsgrunnlag – ser ut til å ha gitt mer behandling av ikke-prioriterte pasienter og ikke særlig mye mer av prioriterte pasienter. De private leverer stort sett småkirurgi som lønner seg stort, mens det er de store sykehusene som må påta seg de tunge oppgavene.

Ellers er det jo fint at du beskjedent tenker på deg selv som de svakes beskytter, men særlige tilskudd til helsedebatten utover rosende omtale av egen person kan jeg egentlig ikke se at du gir. Det er åpenbart at vi framover – med stadig flere eldre og særlig stadig mer avanserte og kostbare tilbud – må belage oss på at vi må prioritere mange som kanskje kunne levd lenger med behandling. Hvem vil du prioritere?

Denne debatten synes å mangle fotfeste på solid grunn. Hvis sosialistebne synes det er bedre å brenne penger i det offentlige helsevesnet i stedet for å la private tjene penger ved å ta unna helsekøene slik at “det flinke flotte stalige helsesystemet kan ta de syke som virkelig trenger god og høyinteligent behandling” vil dette i det minste få flere sykmeldte tilbake til arbeidslivet. Byråkratiet har tatt overhånd i det statlige omsorgs og helsesystemet. Innen sykehusdrift, barnevern og eldreomsorg har papir flytterne blitt i flertall og pleierne i mindretall. De fleste som kan om helseog omsorg sier rett ut at det ikke er mangel på penger i systemet. Det er kun mangel på organisering. En legeutdannelse er av de lengste vi har. Hvorfor skal leger bruke sin tid i administrative posisjoner som en med vidergående skole jkan utføre? Hvorfor flyttes leger til administrative posisjoner? Hvorfor har de fleste sykehusleger også tittelen forsker? I sykepleien hersker det et kastesystem hvor en hjelpepleier med lang erfaring ikke oppnår videreutdannelse i sitt praktiske arbeidsområde? Det foregår stor ødsling med midler i Helse og omsorg, hvorfor varsler ingen om dette? Hvorfor varsles det ikke om feil behandling om pasienter? Beklager, men en ting har Fredriksen rett i: Det er Byråkratene som styrer Norge og de er ikke interisert i å foringe sin posisjon. Dette gjeder i stor grad i Helse og Omsorg.
Ha en fortsatt fin diskusjon og forsøk å være realistiske så kanskje kan det bli tre som blir enige-det er langt frem til 5 millioner.

Sjur

3 røde streker i norskboken er OK siden vi diskuterer politikk. Har ikke filter så du får ta det som det er, ellers trenger du ikke å kommentere. Det er en økende sykehuskø og de rike forsikrer seg mer og mer. Dette er noe jeg har skrevet om i et annet innlegg.

Det er fantastisk at du prøver å få deg en stjerne i boka ved å si noe så banalt som :
Ellers er det jo fint at du beskjedent tenker på deg selv som de svakes beskytter, men særlige tilskudd til helsedebatten utover rosende omtale av egen person kan jeg egentlig ikke se at du gir.

Det er forskjell på å være beskytter og å tale de fattiges sak men du prøver nok en gang å score billige poeng.
Har ingen prioriteringstanker, kun det å få ned sykehuskøene slik at alle kan få ta del i velferdsgodene, både fattig og rik.

Selvfølgelig er det ærlig talt tullball at folk i dør i helsekøer i dag, ikke sant Sjur Kasa ?

I ni måneder skal Sykehuset Asker og Bærum ha unnlatt å kalle inn en kreftsyk kvinne til nødvendige undersøkelser, i følge VG. I fjor tok kvinnen selv kontakt, men da var det allerede for sent. Kvinnen var da så syk av brystkreft at livet ikke sto til å redde.

Det er dypt tragisk at folk må stå i lange køer for å bli behandlet i et av verdens rikeste land. Og at det ender med døden for noen. Hva skal vi egentlig bruke vår rikdom til, hvis det ikke er å forsøke å få folk friske så fort som mulig? De stadig økende sykehuskøene viser at norsk politikk på dette området ikke fungerer.

Nei fra fem sykehus – ektemannen døde

Private sykehus gjør en god jobb. Det gjør også offentlige sykehus. Sammen kan de få ned sykehuskøen hvis det er politisk vilje. Har din arbeidsplass kjøpt deg sykeforsikring eller har du selv gjort det ?

“Kenneth (48) frykter han dør mens han sover ":http://www.dagbladet.no/2010/06/02/nyheter/innenriks/helse/sovnapne/11900927/

Så har vi dem som ikke er prioritert

Slagrammede Trygve fikk ikke lege

Dette innlegget har ikke noe med debatten å gjøre, men sier litt om hvorledes byråkratiet virker.
Møte med NAV 19.08.2010
Referat, og mine medisinske problem brukt som eksempel i referatkommentarene.
Grunnet egne erfaringer og omtale i medier har jeg skrevet flere innlegg til aviser og politiske organer. Et skriv jeg skrev og sendte ut som epost 6. mai 2010 førte til at jeg ble innkalt til å møte hos NAV 19.08.2010. Fra NAV møtte NAV toppsjefen for Hordaland og Bergenhus. Møtet fant sted i NAV sine kontorer i Valkendorfsgate 6. Bergen mellom kl. 13:00 og 14:30
Legeerklæringer.
Jeg visste ikke helt hva samtalen ville dreie seg om.
Jeg tok med og overleverte dokumenter som beviste at NAV Utland hadde fremsatte dokumenterbar løgn i sitt prosesskriv til trygderetten samt i sin avgjørelse for å avslå min uføresøknad.
Dokumentene inneholdt også legerapporten til Trygderetten sin egen sakkyndige Lege, som sannsynliggjorde at jeg var arbeidsufør på medlemskapstidspunktet i Folketrygden.
Likeledes var det også to andre legerapporter vedlagt dokumentene for å vise NAV utland sin feil også vist medisinsk av Norske leger, uten kjennskap til den utenlandske sykehusrapporten som viser at NAV utland sin påståtte hjernehinnebetennelse var feilinformasjon, og viser at uførheten opptrådte før januar 2000.
En av legerapportene bekrefter at min sykdoms utvikling stemmer med de medisinske funn som Haukeland sykehus har gjort.
Jeg tok også opp at jeg på eget initiativ startet å omskolere meg for å kunne søke andre jobber utenom fiskebåter og lignende. Dette skjedde etter at jeg hadde takket nei til to jobber som medførte at jeg ville bli utsatt for de samme livstruende situasjonene som jeg hadde måttet slutte med i min tidligere jobb.
At jeg skulle omskolere meg, var beskrevet i en legejournal. NAV brukte dette som bevis for at jeg var arbeidsfør og ikke hadde sykdomsproblemer.( Jeg tok flere klasser ved et universitet som en begynnelse på min målsatte omskolering, men måtte til sist gi opp på grunn av at øynene ikke fungerte.
(Det er sykdommen jeg har som medfører de synsproblemene jeg har.)
På min anklage om at NAV utland hadde løyet og at Trygderetten hadde lagt vekt på denne løgnen samt att trygderettslegens uttalelse ble satt til side, ble klargjort for meg av NAV Bergenhus sin sjef slik: Legeerklæringer er bare retningsgivende og ikke noe NAV tar hensyn til i sine vurderinger, og at i mitt tilfelle så var det klart de juridiske sakkyndige som avgjorde saken.
Jeg ble ganske overasket av dette utsagnet og forklarte alle de forskjellige diagnosene jeg hadde fått opp i gjennom årene. Jeg nevnte også at PLS angrep en av 10 millioner i året, og at leger har svært liten erfaring med sykdommen. Han repliserte da at juristene hadde meget god medisinsk innsikt.
Juridikum er etter hva jeg vet det eneste studiet som eksisterer hvor studentene blir opplært i å fremføre en løgn som et faktum.
Er det slik medisinsk kunnskap det ble siktet til som god medisinsk viten?
Det ble understreket i møtet at juristene har all makt når det gjelder uføretidspunktet og at legeerklæringer ikke har noen makt i slike tilfeller. Blant annet så ble det vist til at: så kunne jo fastlegen avgjøre uføretrygd for sine pasienter.
Påstanden som sjefen for NAV Bergenhus satte frem stemmer lite med nest siste avsnitt av Folketrygdens § 12 – 5 som er limet inn nedenfor.
§ 12-5. Hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring

(markert med gult av OBH)

Endret ved lover 27 mars 1998 nr. 21 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 27 mars 1998 nr. 270), som endret av lov 27 nov 1998 nr. 69 (i kraft 1 jan 1999), 20 juni 2003 nr. 55 (i kraft 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (i kraft 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (i kraft 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189).
Det som ble sagt i møtet er derved ganske langt fra hvordan jeg fortolker regelverket.
Likeledes er det svært liten sammenheng av fortolkingen og bruken av legeerklæringene av NAV utland og Trygderetten. Legeerklæringen som ikke medfører riktighet og sier jeg ble ufør av en hjernehinnebetennelse jeg aldri har hatt, blir brukt mot meg. Derimot blir den anbefalingen som Trygderettens egen lege gir, og som støtter min sak, satt til side.
Legerapportene fra Haukeland var ikke vedlagt i saken. Disse støtter også min sak.
Det er derved tre tilfeller av medisinske rapporter som NAV overfører til Juristene å bestemme i stedet for å legge vekt på det medisinske slik loven sier. Utsagnene som ble gitt under møtet er ikke riktige og viser i all tydelighet at NAV setter regelverket til side.
Folketrygden og Byråkratiet.
NAV opplyste under møtet om at NAV etter beste evne forsøkte å etterleve de forutsetningene den politiske prosessen hadde bestemt hvordan NAV skal operere. De var fullt oppmerksom på hvor firkantet regelverket virket, men at de var satt til å forvalte det som politikerne hadde bestemt.
Det ble uttalt fra NAV under møtet: Alle kan se at du er arbeidsufør i dag:
Uttalelsen om at alle kan se at du er arbeidsufør nå, er svært bisarr etter mitt hode.
Det ble opplyst at NAV sjelden snur i sine standpunkt. NAV sier aldri unnskyld.
Min medisinske PLS CV
Så hva er forskjellen fra nå og 15 år tilbake? Musklene er stivnet til i beina så jeg går dårligere. Snakkingen er dårligere, men bedre enn for 5 år siden. Føttene har stivnet til mest over de siste 8-10 årene fordi jeg måtte slutte å gå for ikke å skade meg mer enn nødvendig.
Balansen er den samme nå som i 1990.
Øyeproblemet har forverret seg etter at det først gikk galt i 1990.
Blæreproblemene har forverret seg fra da de først startet på 80 tallet.
Hjerte reguleringene er omtrent de samme men kanskje avtatt i intensitet og øket i antall.
Muskelkramper i alle deler av kroppen, men de mest smertefulle i mageregionen.
De farligste situasjonene som har skadet meg mest og oftest er de fallene som har kommet etter “smerte støt” i kneledd og hofteledd som medfører reflekser i samme fot, og uten fotens understøttelse blir det knall og fall.
Høyt blodtrykk og hodepine når hjertet pumper for mye, eller lett ubehag når hjertet speeder up for å kompensere når undertrykk og overtrykk nærmer seg hverandre.
To lette hjerteanfall og et synbart sår samt hjerteflimmer.
Begin polypp i tykktarmen. (ikke PLS forårsaket)
To tun-up av prostata. (ikke PLS forårsaket)?
10 år med depresjoner.
Blæreoperasjon, prolapsoperasjon, menisk operasjon, Stor ryggoperasjon som skulle bedre min gange, nakkeskade med låsing av brudd.
Falls face down, har medført flat nese to ganger, brudd på kraniet to ganger og knuste briller minst 5 ganger i året inntil 2006 og et nøste med sytråd.
Hva med muskler som spiller overalt i kroppen, lukking av munnen som i perioder medfører en blodig munn, tidvis vissenhet i kinnene, brokker i svelg og mageregion fra muskelkramper, svelgeproblemer mv.
Utmattelses problemet har øket sakte men sikkert opp gjennom årene.
(Helt fra jeg studerte i 25 – 30 års alderen ble jeg kjent for å sovne når jeg satte meg ned på en stol i bussen eller i forelesingsalen.) Jeg synes selv at utmattelsen har forverret seg litt mer i negativ lei med minkende trening.
En hørselskade – ca. 40 % redusert hørsel og sterk tintus – utmatter selv de uten utmattelsesproblemer av anstrengelsen i forsøket å høre et foredrag i en stille sal, mens teater, kino og konversasjon i en restaurant er umulig.
(hørselskaden er sikkert ikke en del av min sykdom – PLS)
Et par timer å se på pc’skjermen stopper synet og krever kvile.
Men hvem ser disse tingene? NAV sine medisinske sakkyndige – Juristene?
I hvert fall ikke de juristene som dømte i lagmannsretten og sa at jeg kunne utføre min jobb over telefonen.
Hvem bryr seg om at sykdommen begynte å plage meg da jeg var 24 / 25 år?
Min drøm, etter at jeg ble kvitt depresjonen og dødsvent, har vært å få meg en jobb hvor jeg kan bruke hjernen – det eneste som virker noenlunde – mens jeg venter på å bli grønnsak.
Jeg skulle kanskje konsultere en av juristene i lagmannsretten til å instruere meg hvordan telefonen kan utføre min jobb?

Folketrygden sitt regelverk skaper diskriminering.
En annen opplysning som kanskje er direkte diskriminering, var det jeg reagerte mest på av alle de negative sidene jeg fikk inntrykk av at NAV representerer og sliter med, var: De som søker bistand fra NAV ved bruk av advokat i første fase har størst sjanse for og nå frem.
Dette forsterker min følelse av at de svakeste er taperne i NAV systemet.
Var det virkelig slik politikerne tenkte seg at NAV konglomeratet skulle bli?
Er det virkelig slik at vi må gå til en jurist for å få rett diagnose i stedet for sykehuset?
Når NAV slipper gjennom nåløyet omtrent alle de som bruker advokater til å søke for seg (Jurister som er skolert til å fremsette en løgn som sanning) har Norge blitt mer juristifisert/Juristinfisert enn USA.
Hva da med de som er ærlige eller fattige?
Dette lukter etter mitt syn som diskriminering av de som ligger nede økonomisk og helsemessig.
Statsminister Jens Stoltenberg sa under siste stortingsvalg at AFP var for arbeidere som var utslitt i jobben og måtte la kroppen kvile tidlig.
Var dette bare en gulrot? Sannheten er jo den at de som har vært mye sykmeldt siste to år før AFP tilgang, ikke får AFP, men må ta Uføretrygd.
Uføretrygden som stortingets representanter så fint omtaler som De uføre sin velfortjente lønn, er på samme måte ikke for mange av De svake og syke som ikke har råd til juridisk hjelp.
Er våre folkevalgte for selvopptatt og handlingslammet til å se disse forholdene? Eller er det byråkratene som i realiteten også styrer lovverket?
Flyktninger og innvandrere.
I møtet ble det sagt at flyktninger/innvandrere skulle behandles særskilt og kom ikke inn under samme ordninger og restriksjoner som for eksempel jeg fikk i og med at jeg har bodd i utlandet.
Jeg har ingen ting i mot at innvandrere og flyktninger får den hjelpen de trenger. Det som jeg reagerer på er at i tilfeller hvor Nordmenn har jobbet i utlandet skal tape alle sine rettigheter i Norge. I mitt tilfelle jobbet jeg og betalte skatt i 30 år før jeg flyttet og jobbet ute, men har mindre rettigheter enn hva innvandrere og flyktninger har når jeg kommer tilbake.
Skal det være slik?
Dette problemet må sees på slik det er. En flyktning som kommer til Norge får etter det jeg forstår fulle trygderettigheter fra første dag. Mens en nordmann som har bodd og opptjent rettigheter i Norge før han reiste ut og reiser hjem til Norge fra samme landet som flyktningen, har tapt sitt folketrygdmedlemskap, mens flyktningen får fullt folketrygdmedlemskap fra første dag.
Møtet
Sjefen fra NAV Hordaland og NAV Bergenhus som jeg møtte var meget hyggelige.
Odd Bjørn Huse
Kommentar til Hjernehinnebetennelsen som ikke har forekommet mv.
Min fastlege Dr Schroeder sluttet medio 2003 og han overlot sine pasienter til Dr. Eells. I årevis hadde jeg bedd om premieutsettelse på en forsikringspolise uten hell. Da jeg fikk vite at jeg ikke led av ALS tok jeg skikkelig fatt i saken og tok ytterlig kontakt med selskapet. Selskapet forlangte en uttalelse fra min lege. Det var da Dr. Eells som var min fastlege og jeg kontaktet han for å bekrefte min sykdom. Dr. Eells sa at han ikke kunne skrive slik bevitnelse uten at det var stillet diagnose slik regelverket virket i USA. Jeg bad han om å se etter i legejournalene han hadde og basere sitt skriv på dette. Skrivet han da gav meg sendte jeg til forsikringsselskapet som aksepterte dette.
Dr Eells kjente ikke til min nevrologiske sykdomshistorie utover det han hadde sett fra mitt besøk.
Sykehusrapporten inneholder ikke noe om hjernehinnebetennelse slik Dr Eells skriver, så den vridningen må han selv ha skrevet eller funnet i Dr. Schroeder sine journaler. Legeerklæringen fra Dr Eells ble oversendt til NAV og SS i USA. Jeg visste ikke at jeg feilaktig var strøket som SS medlem i USA og derved også som medlem av folketrygden i Norge. Jeg kjente heller ikke til at jeg mistet medlemskapet i Folketrygden når jeg arbeidet utenlands. Hadde jeg visst om disse to kravene ville jeg ha forholdt meg annerledes til disse kravene. Blant annet ville jeg ha forsikret meg om at den kompensasjonen jeg fikk utbetalt fra Birting Inc ble rapportert for arbeidsgiver avgift (1997 tom. 1999.). Det er beklagelig at Norge har blitt en slik stat at hver enkelt av innbyggerne må være jurister på godt og ondt for å kunne ha mulighet til å skjønne sine rettigheter.

Sykehusrapporten som Dr. Eells refererte til inneholder ikke noe om hjernehinnebetennelse. NAV hadde denne rapporten når de satte frem sin påstand at min sykdom startet pga en hjernehinnebetennelse i Januar 2000. Slik jeg anser Dr Eells sin erklæring har han basert sin erklæring på en feilaktig antakelse. Dr Eells sin erklæring var laget for et Forsikringsselskap, og var ikke stilet til NAV. NAV sier at en legeerklæring ikke har innflytelse på arbeidsuføretidspunkt eller uføregrad. Til tross for at NAV sier dette under møte 19.08.2010, bruker NAV den uriktige Legeerklæringen som grunnlag for sin påstand om at min sykdom startet i Januar 2000.

De første symptomene på at jeg led av PLS startet før jeg var 25 år. Utviklingen av sykdommen jeg har går veldig sakte. Først i 1990 måtte jeg avslutte å reise ut på båtene på grunn av balanse problemene og de ekstreme reflexene. Da jeg skulle omskolere meg i 1996 måtte jeg slutte på grunn av prioblemer med øynene. Disse problemene har forsterket seg og er til stor plage. Synsproblemene er forårsaket av min sykdom. Legejournalene bekrefter alle mine problemer.

Jeg forstår din frustrasjon men jeg tror ikke at origo er stedet å poste egne medisinske problem. Problemstillingen du skriver om er viktige og politikerne bør se nærmere på dem.

Har du meldt utflytting av Kongeriket og jobbet i utlandet i 30 år bør du søke hjelp i det landet du skattet i mest. Gro Harlem Brundtland meldte utflytting til Frankrike. Når hun reiste hjem for å få operasjon skjedde det en “Liten glipp” som gjorde at hun fikk operasjon, noe hun ikke var berettiget til. Senere måtte hun betale for operasjonen.

Jeg er stadig mer overbevist om at norske politikere spekulerer på om de som faller utenfor i vårt samfunn bevisst blir brukt som alibi for å styrke og tilrettelegge politisk makt over enkeltmennesker, samt å skremme dem som så vidt holder hodet over vannet. De som faller utenfor blir også brukt i valgkamper! Dette var sak nr 1 etter valget i 2005! Når norske politikere skal skape “velferd” i 2010 så er de ikke i stand til det fordi kompetansen eller viljen ikke er tilstede?

Odd;jeg må jo berømme at du står fram og deler dine erfaringer med oss!Jeg leser at det er ekstremt vanskelig for mennesker å nå fram på NAV.Jeg får også høre historier.som regel legger NAV en ekstra byrde til allerede vanskeligheter.Det som går som en rød tråd i historiene,og er oppsiktsvekkende er jo at helt åpenbare krav blir satt til side,det blir konkludert på feil grunnlag,lagt ord i munnen på pasienten som de ikke kjennes ved osv osv.
Jeg har tenkt litt på å lage “Terning-spillet NAV”, spillet det er umulig å vinne, og trenger litt hjelp. Man flytter en spillebrikke fra NAV til NAV, fra Nord Norge til Oslo, og på hvert NAV-kontor må man inn til en saksbehandler med “en sak som trekkes ut av mange”.
Jeg trenger slike “NAV-saker”, og flest mulig tåpelige “løsninger”.
Jeg hører også at når du trodde at du hadde nådd bunnen,-så hjelper NAV deg mye lengre ned!
Min konklusjon er at det manipuleres kraftig med fakta på NAV!
Jeg har prøvd å lese det som er etter å ha møtt ei dame med problemer for å legge ut på Origo.Det som slår meg er at problemet er omfattende og er tidskrevende å å sluttføre som en egen tråd her…
Det ser ut til at alle som skal fremme en sak på NAV må ha med seg advokat,-det er bevist at det er de som når frem med sin sak!Utrolig ikke sant?
Beklager at det ble litt på sidelinjen Stig!

Stig Jeg sier at innlegget ikke har noe med debatten å gjøre. Dog viser innlegget at Politikkerne sier en ting, loven kanskje litt annet og så strekker byråkratene lovene dit de vil. Jeg jobbet i Norge i 30 år og betalte millioner i skatt. IJeg jobbet i usa noen få år. Fra USA får jeg trygd, men null fra Norge. Stig jeg vet det er enklest å bygge politiske luftslott, men livet består av realiteter.

NAV-reformen var en helt åpenbar tabbe, begått av alle partier i fellesskap, og advart mot av forskere. Det samme kan sies om sykehusreformen, som har økt kostnadene i helsevesenet, og kan se ut til å ha bidratt til å vri tilbudet vekk fra de prioriterte pasientene.

Ellers, Stig, er det helt umulig å forholde seg til enkeltpasienthistorier i media. Tragediene ved Bærum Sykehus har jo ikke med kapasitetsproblemene å gjøre, men grov inkompetanse hos ledelsen, og det samme vil du se ved Legevaktas behandling av slagsaken. Den kaotiske saken med mannen som venter på søvnapneoperasjone kan skaffe seg en henvisning til et annet sykehus der det er plass, men det framgår av reportasjon at vedkommende ikke en gang har møtt henvisende spesialist som til gjengjeld uttaler seg om saken.

Det er forøvrig bare søvnapneoperasjonen blant de sakene du refererer der private sykehus kunne vært brukt. Private sykehus har i dag hverken særlig kompetanse på kreft eller øyeblikkelig hjelp, og det å bygge opp slik alternativ kompetanse av tilstrekkelig kvalitet i privat sektor vil være kostbart og lite attraktivt for private investorer.

Det virkelig merkelige er at folk som heller i retning av FrP-delen av høyresida ikke vil ta en diskusjon om prioriteringer i helsevesenet. Inge Lønning sier det godt og klart i Mandag Morgen nr. 3 i år:

“– Prioriteringsproblematikken vil følge oss som en skygge, og vanskelighetsgraden vil øke, ikke avta. Det
skyldes at forventningskurven stiger mye brattere enn ressurstilgangen og tilgangen på medisinsk kunnskap, men også unnfallenhet fra politikere og helsevesen som ikke klarer å sette grenser. I et samfunn med en ekspanderende økonomi er det fristende for politikerne å late som om det ikke er begrensninger, sier Lønning.”

Hvem vil Stig prioritere bort?

Jeg trenger slike “NAV-saker”, og flest mulig tåpelige “løsninger”.

Gunn Elin, selv om dette ikke har noe med sykehuskøene, så kan du få en “artig historie fra virkeligheten”. (Nå ja, det er jo ventetid på NAV også).
En far tok kontakt med NAV for sin døvstumme sønn, med ønske om å skaffe ham jobb.
NAVs forslag var uføretrygd!!!!
Oppegående ung mann med sertifikat og gode kontakter verden over via internett, og han foreslås uføretrygdet?

Har ingen prioriteringstanker, kun det å få ned sykehuskøene slik at alle kan få ta del i velferdsgodene, både fattig og rik.

Jeg er stadig mer overbevist om at norske politikere spekulerer på om de som faller utenfor i vårt samfunn bevisst blir brukt som alibi for å styrke og tilrettelegge politisk makt over enkeltmennesker, samt å skremme dem som så vidt holder hodet over vannet. De som faller utenfor blir også brukt i valgkamper! Dette var sak nr 1 etter valget i 2005! Når norske politikere skal skape “velferd” i 2010 så er de ikke i stand til det fordi kompetansen eller viljen ikke er tilstede?

1) Du må vite hvilke pasienter du skal prioritere. Særlig fordi du gjerne vil ha lavere skatter.

2) Om forestillingene om Norge virkelig skulle være sanne – hvordan står det da til i andre land? Velferdspolitikken er jo mye mer radikalt kuttet og omlagt i andre vestlige land enn de fleste nordmenn kan forestille seg. Her i landet har vi hatt jevn vekst i utgiftene til en stadig mer omfattende velferdspolitikk i en skala som er nokså fremmed for nesten alle andre OECD-land. Spørsmålet er vel heller om hvor lenge vi har råd til en slik vekst.

Sjur;ville bare si at det ikke er den eneste reformene forskerne advarte mot!
De har ikke vært til det bedre,-men dyrt har det vært!

Berit: Så er det slik at private løser ikke alle problem, de tyngste, dårligste og mest krevende pasientene er ikke interessante for et privat helsevesen. De er for kostbare og krever utallige spesialfunksjoner døgnet rundt. Så trenger vi som arbeider i det offentlige noen “lette” pasienter innimellom, ellers vil arbeidsdagen bli uutholdelig. Hvis alle “lette” pasienter forsvinner over til de private, blir de tyngste og dyreste igjen.

Dette løses enkelt, ved at pasienten får en henvisning på det hxn trenger, med rett til å betale merkostnadene ved private tilbud, både for pasient og arbeidsgiver. Her ser jeg for meg en “ønskeliste” over en tre-fire sykehus/klinikker etc.

Men det må være et offentlig “tildelingsutvalg” som fordeler pasientene etter ønske/kapasitet, for å unngå slik utsiling. Da selvfølgelig med mulighet til å få dekket merutgifter tilknyttet pasientens øvrige diagnoser, som diabetes/bløder og operasjon.

Og behandlingssteder som vil avvise tildelt pasient må ha god grunn til det, for å få henvist flere.

Sjur, nå må du ha tungen rett i munnen. Du må slutte å legge til noe jeg ikke spør om. Innlegget her er ikke om lavere skatter men om “ventetiden ved norske sykehus er økende”. Du må slutte å spørre om hvilke pasienter jeg vil prioritere. Det er de rødgrønne som styrer og vi ser hvordan de prioriterer. Jeg svarte deg at jeg har ingen prioriteringstanker, kun det å få ned sykehuskøene slik at alle kan få ta del i velferdsgodene, både fattig og rik.

Til slutt. Du snakker store ord som fører til intet, kun en avledningsmanøver.

Etter at de rødgrønne kom til makten har bare sykehuskøene blitt lengre og lengre. Grunnen er kun politisk. Skjønner ikke de rødgrønne at folk lider i sykehuskø, at det er en menneskelig belastning for dem som rammes – og at det er en betydelig økonomisk omkostning for samfunnet ?

Jeg er stadig mer overbevist om at norske politikere spekulerer på om de som faller utenfor i vårt samfunn bevisst blir brukt som alibi for å styrke og tilrettelegge politisk makt over enkeltmennesker, samt å skremme dem som så vidt holder hodet over vannet. De som faller utenfor blir også brukt i valgkamper! Dette var sak nr 1 etter valget i 2005! Når norske politikere skal skape “velferd” i 2010 så er de ikke i stand til det fordi kompetansen eller viljen ikke er tilstede?

Stig. Det er min overbevisning at det er feilprioritering og feilorganisering som lager helsekøer. Politisk stahet skaper sykehuskøene i Norge. Hvorfor skal det kjempes mot at private kan ta de lette pasientgruppene og derved åpne plass for de tyngre pasientene i det offentlige helsesystemet? At et privat helseforetak skal nektes konsesjon fordi de skal tjene penger på sitt foretak blir latterliggjort når det bla i Bergen ble utbetalt bonus til de ansatte i bompengeselskapet og kommunen ville ta ut sin egenkapital i selskapet. Jeg kunne ha vist til mye feilbruk av resurser i mitt tilfelle og jeg er sikkert ikke eneste pasient som opplever dette. Et eksempel for et par dager siden: Jeg sente email til Haukeland for å få en resept. Legen ringte meg tilbalke og ville ha meg inn til ny undersøkelse, men dette måtte gå gjennom min fastlege så han kunne søke plass for meg. Jeg spurte så om ikke det var greit at fastlegen skrev ut resepten, og til det svarte han ja. Av og til har jeg også sett pasienter som har blitt lagt inn for helt ubetydelige ting som etter mitt skjønn ikke trenger innleggelse. Ved en kommunesammenslåing på 70 tallet ble kummunene, Færna, Bud og Hustad kommuner sammenslått og skulle spare stort på blandt annet administrasjon. Et konsulent firma ble leid inn for å sette opp den nye rasjonelle organisasjonen. På flere hundre siders rapport og en regning som fikk kommunestyrene til å fryse på ryggen, var konsulentfirmaet sin konklusjon at det måtte tilsettes 8 nye byråkrater. Så vidt jeg husker var det bare 28 ansatte Byråkrater i disse tre kommunene før sammenslåingen. Beklageligvis så er det nok alle disse reformene og omorganiseringene som har ført til at Norge har blitt verdens dyreste land å leve i. Ville du trodd meg at jeg på det omskrevne NAV møtet fikk vite at de to NAV toppene ikke visste hvor NAV sitt bilkontor i Bergen var plassert?

En annen ting som kan få en nedgang på sykehuskøene er at lege ikke skal drive med papirarbeid og gå runder på postene. (Nødvendig arbeid er selvklart) I dagens tekno verden har vi mye utstyr som er til stor nytte for leger, og som kan avlaste dem. Det høres sikkert dumt ut men jeg mener at leger kan jobbe på et samlebånd prinsipp.

Legekapasitet er en ting, sengekapasitet er en annen. Intensivkapasitet er en tredje. Operasjonskapasitet er en fjerde osv osv. Man kan bare ikke øke en ting, det må økes hele veien.
Så vil jeg si at private sykehus hvis de skal være et reelt alternativ for de mest krevende, må de ha alle spesialister innen alle fagfelt døgnet rundt. De må ha tilgang til rehabiliteringsplasser som må følge opp behandlingen. For det første vil dette antagelig være lite interessant for private – det er for kostbart.
Disse pasientene vil antagelig alltid stå i en offentlig helsekø. Det er lett å si at private kan ta alle mindre inngrep, og at det offentlige kan ta de tyngre tingene. På mange måter gjøres dette i dag ved at dagkirurgi har overtatt mye lette pasienter. Likevel er sengepostene overfylte og sprengt på kapasitet. Setter man opp et dårlig barn til en operasjon holder det ikke bare med en ledig kirurg, man må ha en sengeplass, man må ha en ledig operasjonstue og til slutt en ledig intensivplass. Svikter en av disse tingene, ja da blir det ingen operasjon. Eller hvis intensivplassen ikke blir ledig – at pasienten som har sengen trenger den et døgn til, ja da ryker operasjonen som var planlagt på en annen pasient. Slik blir altså kapasiteten utnyttet i dag. Mange av disse pasientene kan ikke behandles etter et samlebåndsprinsipp.

Berit, det ser ut som at du har bedre peiling på dette enn det jeg har. Uansett bør ventetiden ved norske sykehus peke nedover, langt nedover

Helt enig Stig, kapasiteten må øke i de behandlingsleddene pasientene befinner seg….

Vel, men sykehusene må ha budsjettrestriksjoner, og det må være slik at det lønner seg for sykehusene å holde budsjettet. Problemet er å konsentrere ressursene rundt de prioriterte pasientene, det er dårlig økonomi å bruke penger på raskere behandling av ikke-prioriterte pasienter som kan vente slik det skjedde tidligere på 2000-tallet. Derfor er også køenes lengde en dårlig indikator på kvaliteten i sykehusvesenet, det viktige er hvem som må vente, jfr. Jan Erik Askildsen .

Sjur

Hvis sykehus har budsjettrestriksjoner og du står i døren og trenger en nødvendig operasjon. Tilfeldighetene er slik at hvis de opererer deg vil de få mindre økonomisk støtte neste år. Skal sykehusene si nei til deg og be deg komme tilbake neste år ?

Ellers takker jeg for en link som viser hvordan den sittende regjering behandler folk i sykehuskø. Sykehusene er blitt mer effektive sies det men køene fortsetter å øke. Hvis det er slik å forstå at vi blir mer syk og trenger sykehushjelp må jo det forebyggende arbeidet være et ypperlig sted å starte. På den måten samt at vi har et mer effetkive sykehus burde jo køene bli mindre. i tillegg burde regjeringen få behandlig for sin egen sykdom som heter PRIVAT.

Sjur, hvem er så de prioriterte pasientene. Skal det være de som er sykmeldte? Skal det være de syke multifunksjonshemmede barna? Skal det være pensjonisten med sin utslitte hofte? Skal de ikke prioriterte vente til de kommer inn som øyeblikkelig hjelp?
Eller er det idrettskadene vi ikke skal prioritere? Er det kolspasientene? Kreftpasientene som med sin livsførsel har påvirket sin helsetilstand i negativ retning? Hvem skal si nei og si ja? Skal det være en etisk nemnd som går gjennom livet ditt med lupe – om du har levd slik at du er verdig en behandling. Skal det bli et nytt byråkrati? Det er som et kaldt gufs fra fortiden som minner meg om abortnemdene som avgjorde ulykkelige kvinners skjebner.
Jeg tror at de fleste operasjoner som ikke er helt nødvendige inngrep er luket ut for lenge siden – de er blitt til betalte behandlinger tilbudt i privat regi.
Så kan man si at til alle tider har folk levd på ulike vis, men samfunnet har klart å ta vare på disse også. Så er det noe som heter, det er dyrt å være fattig. Ikke hele tiden det er ensbetydende med å ha en sunn livsførsel.

….. eller er kanskje tiden kommet for å prioritere hvilke direktører/ledere som er nødvendig skal befinne seg i sykehusene våre??
Man kan kanskje ta utgangspunkt i den store fusjonen som skjer i Oslo for tiden – hvor mange direktører/ledere er blitt arbeidsledige? Eller har kuttene rammet helt andre steder?

Han mener vel – uten å være sikker – at de prioriterte pasientene er de som sitter på Stortinget med sin betydningsfulle jobb, deretter den vanlige arbeider som holder hjulene i gang. Helt til slutt kommer de handicapede som bare er en utgift. Hvis vi skulle prioritere ville vi ikke hatt det samfunnet vi har i dag.

Det finnes faktisk en prioriteringsliste på sykehusene i dag. De unge før de eldre. En bekjent av familien fikk opplevd dette.

Det er enighet på Stortinget om en prioriteringsforskrift som skal være rettledende for helseforetakenes behandling av pasienter. Denne bygger på Lønning-II-utvalgets innstilling.

Prioritering av pasienter er ikke et gufs fra fortiden, men et helt nødvendig styringsredskap for å utnytte ressursene i helsevesenet best mulig. Hovedproblemet nå er antakelig at DRG-systemet gir feil incentiver for behandling av de pasientene som forskriften prioriterer. Da helsekøene ble noe redusert tidlig på 2000-tallet kan dette ha bidratt til at det i denne perioden stort sett var de ikke-prioriterte pasientene som fikk kortere ventetider.

Jeg er også motstander av “new public management” i helsevesenet i form av næringslivsliknende styringsformer. Det er merkelig at AP og høyresida vedtok en slik måte å styre sykehusene på da vi vet hvor kostbart dette ble under Thatcher i Storbritannia. Men det er heller ikke slik at vi kan ha en spesialisthelsetjeneste som behandler alle som søker behandling med en gang. Det ville kreve en voldsom og svært kostbar overkapasitet

Sjur

Hvis sykehus har budsjettrestriksjoner og du står i døren og trenger en nødvendig operasjon. Tilfeldighetene er slik at hvis de opererer deg vil de få mindre økonomisk støtte neste år. Skal sykehusene si nei til deg og be deg komme tilbake neste år ?

Det er poenget med prioritering av pasienter. Over 60% av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp; der er det slik at alle blir behandlet med en gang. Så er meningen at den resterende kapasiteten først skal brukes til de prioriterte pasientene, og så til de ikke-prioriterte som man mener kan vente på behandling. Problemet er både at DRG-systemet antakelig ikke gir riktige signaler om hvem som faktisk er prioritert, og at prioriteringene varierer mellom sykehus. Det betyr også at om man lar sykehusene får bruke så mye penger de vil slik de i praksis fikk lov til fram til 2008, blir ofte de ikke-prioriterte pasientene behandlet først.

Hva er da galt med private sykehus som kan avlaste offentlige sykehus? Er det politikken som skal komme først eller menneskene ?

Bare noe på sidelinjen
SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell sier ja til private omsorgstjenester. Det er i sterk kontrast til partiets eget program. Solhjell tar et kraftig oppgjør med partiets skepsis til ideelle stiftelser. Jeg vil ha et linjeskifte til en bevisst satsing på ideell privat sektor. Vi trenger betydelig mer, ikke mindre, ideell velferd. Flere aktører som leverer velferdstjenester er nøkkelen til en mer mangfoldig og tilpasningsdyktig velferdsstat, sier Solhjell

Priorteringsproblemet vil forsvinne med sykehuskøene. Den eneste måten jeg kan se vil fjerne sykehuskøene er ved å la private ta unna de pasientgruppene de spesialiserer seg på. Det må være lov å spesialisere seg og tjene penger innen helse og omsorg. Kun ved konkuranse kan disse arbeidsgruppene få et lønns og kompetanseløft.
Vegar Solhjell må ha innsett at å gå mot privatisering er det samme som å underskrive sin egen udugelighets CV. Gledelig.

Jeg bare undres litt nå som en del sykehus er nedlagt,og sammenslått.Ble de overflødige de sykehusdirektørene,og andre byråkratene som var ansatte?Er dette penger som kommer pasienter til gode?

Nei, alle har beholdt jobbene, og de rødgrønne har til og med gitt dem lønnsøkning. Regjeringen har sluppet en lønningsliste (Etter påtrykk fra oposisjonen) som viser lønnen til alle topplederne i Staten. Den rødgrønne regjering maner den vanlige arbeider til moderasjon men slenger på ekstra lønn til lederne. Noen har sågar fått kr.100.000.- mer i lønn. LO-toppen Flåthen (Er ikke lønnet av Staten) har fått 18 prosent lønnsøkning de siste årene. Som du ser, ingen penger kommer pasientene til gode.

Det er jo et stort innslag av ideelle organisasjoner i helse- og sosialsektoren i Norge, men ikke i særlig grad når det gjelder sykehus. Ellers er det i Oslo ganske store motsetninger mellom rent private leverandører av helse- og sosialtjenester og de ideelle organisasjonene som alltid har drevet sykehjem.

Det er gode grunner til å mislike sykehusreformen (og topplederlønningene), men man må være oppmerksom på at dette er en reform Høyre, FrP og Arbeiderpartiet har stått sammen om. Det blir ikke færre godt betalte direktører med høyresida ved makta. Ellers strekker lønnsproblemet i helsesektoren seg lenger enn bare til direktørene; i 2007 var gjennomsnittlig lønn for en fastlege 1,1 millioner kroner. Her har vi det samme problemet: Hele Stortinget har stått sammen om fastlegereformen som gjorde denne lønnsfesten mulig.

Et lite sidesprang, men “milionlegene” får jo ikke gjort en dritt om renholdsarbeiderne får så dårlig betalt at de må finne seg noe annet å gjøre. Hva om en tok noen kroner fra “de som legger kabalen” og de som mener å være viktigere enn andre, og brukte på de som gjore “jobben”.

Ja, det er gode argumenter for bedre fordeling, Terje!