Rådsdirektiv 67/548/EØF gir regler om klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. Dette er et viktig verktøy for å redusere og forebygge helse- og miljøskader forårsaket av kjemikalier. Det stilles krav til hvordan kjemiske stoffer skal klassifiseres, merkes og emballeres. Merkingen består av faresymboler i kombinasjon med sikkerhetssetninger og risikosetninger på emballasjen. Systemet skal sikre at brukere, både arbeidstakere og forbrukere, skal få informasjon om kjemikaliers farlige egenskaper slik at de kan ta nødvendige forhåndsregler. Dette regelverket er en del av EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Bare 6 % av sparepærene som inneholder kvikksølv av ialt 1000 tonn sparepærer blir resirkulerte.Både lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølv og skal resirkuleres.
Kvikksølv er ikkje til å spøka med. Det er årsaka til at regjeringa har lagt ned forbod kvikksølv i forbruksvarar. Grunnstoffet kan verta omdanna til giftig metylkvikksølv løysast opp i feitt og takast opp av planter og dyr. Stoffet hopar seg opp i organismar og vert oppkonsentrert i næringskjeda. Kvikksølv er difor mest skadeleg for dyr som står på toppen av næringskjeda, til dømes oss menneske. Kvikksølveksponering kan gjere at nervesystemet vert råka, gje nyreskadar og kontaktallergi. Høge kvikksølvnivå i mors blod kan gi fosterskadar, i følgje Miljøstatus i Noreg.

Forbod mot kvikksølv
Miljøvernminister Helen Bjørnøy har sytt for at det er forbode å nytta kvikksølv i forbruksvarer. Lysstoffrør, sparepærer og visse måleinstrument er unnateke frå forskrifta. Men det er sett grenser for kor mykje kvikksølv det kan være i dei. Bjørnøy kjempar for et internasjonalt forbod mot kvikksølv.

Grønn Hverdag vitja for nokre månader sidan 105 daglegvarebutikkar over heile landet. Målet var å sjå korleis forretningane følgjer opp forskriftene frå Statens forureiningstilsyn om lyspære-retur.

LEVÉR DEI: Sparepærer og lysstoffrør inneheld kvikksølv, medan vanlege glødepærer kan innehalde bly. Levér dei inn på næraste daglegvarebutikk.
Berre 30 prosent av butikkane etterkom forskriftene. Butikkane skal ha synleg informasjon om returordninga. Berre 23 prosent av desse hadde eit returpunkt der lyspærer og lysrør kan leverast.

– Det er viktig at du leverer inn både dei vanlege lyspærer, sparepærer og lysstoffrør til resirkulering. Vanlege lyspærer inneheld bly. Sparepærer og lysstoffrør kan innehalde både bly og kvikksølv. Dersom vi ikkje returnerer desse produkta etter bruk, kjem stoffa ut i naturen til slutt, og tilbake til oss menneske. Svært lite er det som skal til før det er farlig for menneske. Tenk berre på at å knusa eit kvikksølvtermometer er nok til at du vert utsett for farleg kvikksølvdamp, seier dagleg leiar i Grønn Hverdag, Nina Bugge.

For dårleg informasjon
– Informasjonen er ikkje god nok. Fleire har skylda for det. Både renovasjonsstellet, dagligvarekjedene og dei som produserer slike lyspærer har eit ansvar. Eg veit til dømes at det vert arbeidd med å få betre merking utanpå pakningane, informasjon om at produkta skal resirkulerast. Hugs på at det ikkje spelar noka rolle kvar du kjøper sparepæra di: Alle butikkar som sel sparepærer, har plikt til å ta dei attende, seier Bugge.

Renas, som tek imot lyspærer og lysstoffrør, opplyser at vi kastar meir enn 1000 tonn lyspærer kvart år. Berre 70 tonn av dei vert resirkulerte, og då er vanlege glødepærer tekne med.

TEK IMOT: Glødepærer, sparepærer og lysstoffrør skal resirkulerast. – Vi tek gjerne imot dei, seier Karolina Rejman, butikksjef ved Kiwi på Birkelundstoppen i Bergen.
Renas reknar med at dei tek imot omlag seks prosent av sparepærene som vert kasserte. Tala ser noko lysare ut for lysstoffrøra, der 1200 tonn vert kasta og 56 prosent resirkulerast.

Har hatt åtte år på seg
– Vi er fullt klar over at ein del daglegvarebutikkar tek returordninga på alvor. Det skuldast at butikkleiarane har teke ansvar og ikkje dagligvarekjeda, legg han til.

Kiwi på Birkelundstoppen i Bergen er ein av butikkane som tek oppgåven på alvor. Rett nok er det ikkje nokon plakat ved inngangen som fortel om at ein kan levera inn lyskjelder her , men ved flaskeautomaten står et stort papprør plakat utanpå som fortel at du kan leggja pærer og lysstoffrør her.

– Eg tykkjer kundane er flinke til å levera inn sparepærer og lysstoffrør. Det verkar som dei eldre er meir ansvarlege enn dei unge. Dei fleste tar med seg dei gamle lyspærene når dei skal kjøpe nye, seier butikksjef Karolina Rejman.

Ho fortel at den runde kartongen med returmateriell vert fylt opp omlag ein gang i veka og hentast av i Norgesgruppen sitt grossistledd, Asko Vest.Reduserer kvikksølvmengda

Han fortel at EU-direktivet RoHS set krav om at innhaldet av kvikksølv i lyskjeldene skal vere mindre enn fem milligram. På sitt beste er kvikksølvinnhaldet i lyskjeldene komen ned i 1,4 milligram.

Seipäjärvi legg til at LED-pærene no blir meir og meir vanleg. Det er ei lyskjelde dei mange kjenner frå lommelykter. Desse pærene inneheld inga miljøgift og dankar ut vanlege sparepærer med omsyn til levetid. I tillegg har dei den føremonen at dei ikkje vert varmare enn at det går an å ta på dei. Men lysstyrken er enno ikkje like god som på lysstoff-baserte lyskjelder. Det finst LED-pærer som gjev same lysstyrke som ein vanleg 15 watts glødepære, altså ikkje nok til alle bruksområde.

– Men vi forskar intenst på denne teknologien no, og er nok komne mykje lengre innan tre til seks månader, seier Seipäjärvi.

Litt informasjon om hvordan man håndterer knuste sparepærer.